3 måter å bekjempe den forferdelige følelsen av Solastalgia
Kilde: Patrick Hendry / Unsplash
EN undersøkelse av UNDP publisert i 2021 avslørte at et betydelig flertall av mennesker tror at klimaendringer er en global nødsituasjon. Den psykologiske belastningen av denne utbredte bekymringen er dyp.
For mange handler det ikke bare om å gjenkjenne et globalt problem, men å føle en dyp, personlig innvirkning på deres mentale velvære. Spesielt for de med en sterk tilknytning til miljøet eller hjemlandet, er dette gjennomgående angst og nød manifesterer seg på unike måter.
Slike følelser kan gi opphav til "solastalgi", som refererer til frykten som stammer fra miljøendringer. I motsetning til nostalgi, som er en lengsel etter et sted eller tid i fortiden som man ikke kan besøke på nytt, er solastalgi opplevelsen av nød ved å tilhøre et hjem som er under endring.
En person som opplever solastalgi kan føle:
- En dyp sorg over skiftende landskap som en gang var kjent
- Hjelpeløshet over manglende evne til å stoppe eller påvirke miljøskifter
- Kronisk understreke fra pågående endringer, som fører til symptomer som søvnløshet
- Et avtagende håp for fremtiden ettersom miljøet utvikler seg
- En følelse av å være koblet fra samfunnet eller miljøet på grunn av raske endringer
Selv om vi kan protestere mot menneskenes utnyttelse av naturressurser, er dette et nyansert spørsmål. Vi er avhengige av mange av disse ressursene for dagliglivet vårt, fra å gi energi til hjemmene våre til å produsere dingsene vi setter pris på. Blir konsumert av skyldfølelse eller sinne over menneskehetens kollektive miljøpåvirkning fører kanskje ikke til de brede systemiske endringene vi håper på. I stedet er det viktig å kanalisere disse følelsene produktivt.
Å forstå våre begrensninger betyr ikke å overgi seg til fortvilelse. Vi kan kanskje ikke reversere all skaden som er gjort, men vi kan absolutt finne måter å behandle følelsene våre på og iverksette tiltak. Her er tre praktiske strategier for å dempe effekten av solastalgi og foster motstandsdyktighet i møte med økologiske utfordringer.
1. Delta i fellesskapets miljøtiltak
Å delta i lokalsamfunnsinnsatsen gir en proaktiv tilnærming til miljøhensyn, og gir en følelse av handlefrihet midt i solastalgiske følelser.
A 2021 studere publisert i Tidsskrift for Miljøpsykologi avslørte at initiativer som oppfattes som fellesskapsdrevne, styrker et miljøvennlig sosialt identitet. Denne følelsen av kollektiv identitet binder ikke bare medlemmene, men forsterker deres dedikasjon til bærekraftige handlinger. Å engasjere seg i grasrotaktiviteter, fra naturverngrupper til treplanting, gir mer enn bare et bidrag – det gir en dyp følelse av hensikt. Slik deltakelse er knyttet til et økt engasjement for miljøtiltak, i stor grad drevet av den styrkede miljøvennlige identiteten.
I tillegg gir disse gruppeaktivitetene viktige sosiale forbindelser og jevnaldrende støtte – essensielle verktøy for å takle de overveldende følelsene av solastalgi. Ved å ta håndgripelige økologiske handlinger skifter individer fra hjelpeløshet til myndiggjøring, og legger vekt på løsningsdrevne tankesett fremfor problemfokuserte.
2. Omfavn det helbredende potensialet til øko-kunstterapi
Økokunst terapi er en fremvoksende terapeutisk tilnærming som gifter seg med kreativitet av tradisjonell kunstterapi med naturens helbredende kraft. Denne tilnærmingen er forankret i prinsippet om at både kunst og natur kan være dypt utrensende, og denne tilnærmingen kan være spesielt gunstig for de som sliter med solastalgi.
Å engasjere seg i aktiviteter som å tegne naturlandskap, lage kunst med naturlige materialer eller male utendørs kan tjene som en bro mellom ens følelser og miljøet. Vurder å skreddersy den til din spesifikke kilde til solagli. For eksempel, hvis synet av økende søppel i nabolaget ditt forstyrrer deg, kan du forvandle kasserte gjenstander som tomme plastflasker til unike kunstverk.
Miljø essensielle lesninger
3. Prøv Virtual Reality for å oppleve omgivelsene du lengter etter
Å vende seg til et digitalt medium for å få kontakt med den naturlige verden kan virke motintuitivt. Virtuell virkelighet (VR) har imidlertid presentert en ny vei for å bygge bro over dette skillet, spesielt for de som kanskje ikke har umiddelbar tilgang til naturlige miljøer eller takler den følelsesmessige belastningen av miljøendringer.
A 2023 studere publisert i Journal of Environmental Psychology understreker betydningen av romslighet i naturinteraksjoner for psykisk helse. Studien, som utnyttet VR-simuleringer av naturlige landskap, oppdaget at romslige landskap, i motsetning til tette, fremmer følelser av uselviskhet, tilknytning og positiv påvirkning.
Dette handler ikke bare om det visuelle. Studien fremhever en kroppsliggjort prosess hvor individers oppfattede kropp grenser ser ut til å forsvinne, noe som fremmer en mer flytende følelse av selvtillit sammenvevd med omgivelsene.
Oppslukende opplevelser som gjenskaper romslige naturlige omgivelser kan tilby terapeutiske fordeler i likhet med faktisk natureksponering, og dempe følelsen av isolasjon eller separasjon. For byboere eller de med begrenset mobilitet fremstår VR ikke bare som et verktøy for eskapisme, men for å fremme en dyp, sammenhengende forståelse av miljøet vårt.
Etter hvert som teknologien utvikler seg, kan utnyttelse av disse romslige, foryngende landskapene tjene som et kraftig middel mot solalgia og utfordringene i moderne byliv.
Konklusjon
Solastalgi er, selv om den er dypt foruroligende, ikke uoverkommelig. Ved å engasjere oss i samfunnsinitiativer, finne trøst i øko-kunstterapi eller fordype oss i virtuelle, romslige landskap, kan vi navigere i følelsene våre og fremme motstandskraft. Å omfavne disse strategiene reduserer ikke bare følelsen av miljøtap, men bekrefter også vår tilknytning til verden, og sikrer at til tross for utfordringene, forblir håp og handlefrihet i hjertet av oss respons.
Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.