Bidrar mentale faktorer til en erosjon av demokratiet?

Psykisk helse er knyttet til demokratisk helse.

I løpet av store deler av forrige århundre innledet globale demokratibølger systemer for selvstyre som erstattet teokratiske regjeringsinstitusjoner. Av økonomisk og helse målinger, mennesker som lever i et demokrati har en tendens til å være lykkeligere og sunnere, og suksessen til et demokrati kan måles ved deltakelsen av et fritt og informert borgerskap. De siste årene har en alarmerende trend antyder en nedgang i demokratiske systemer globalt gjennom både ytre (f.eks. kriger) og interne (f.eks. erosjon i sivile friheter) risiko. Det er også økende bekymring for virkningen av utbredt feilinformasjon og økte ekstremistiske ideologier om både demokrati og nasjonal sikkerhet.

En nylig rapportere av The Brookings Institution utforsker forholdet mellom mental helse og demokrati. Denne forbindelsen er verdifull hvis vi ønsker å forstå personlige faktorer som kan bidra til hat og polarisering, og i noen tilfeller voldelig atferd mellom individer. Dessuten, fordi individet er hjørnesteinen i demokratiet,

Kilde: Nadine Kabbani

Områder hvor hjernen og demokratiet overlapper hverandre

Forskning på samspillet mellom demokrati og hjernehelse er et voksende område av global interesse. Eksplisitt er hjernehelse ikke bare nevrobiologisk form (dvs. nevrologisk sykdom), men også de kognitive, emosjonelle og subjektive prosessene til individet. Her er fire nøkkelområder hvor hjernehelse kan utfordre demokratiet:

1. Økte konflikter og miljøkatastrofer globalt er drivere for storskala menneskelig migrasjon som utgjør betydelige psykologiske, fysiske og praktiske utfordringer for innvandrere og lokalsamfunn med umiddelbar og langsiktig innvirkning på sosiale og økonomiske ulikheter som kan skade demokratiet.
2. Sykdommer av fortvilelse, som f.eks stoffmisbruk, alkohol avhengighet, og suicidal tanker eller atferd øker i USA, og utgjør et problem for både mental helse og nasjonale sikkerhetssystemer. I demokratisammenheng er disse sykdommene assosiert med sosial tilbaketrekning og redusert samfunnsengasjement.
3. En økning i global feilinformasjon (falsk informasjon) og desinformasjon (bevisst spredning av feilinformasjon) gjennom media og sosiale nettverk undergraver nøkkelaspekter ved den demokratiske prosessen. Data antyder at de som er mest utsatt er individer som lider av psykiske lidelser og sårbare individer (som unge voksne), og feilinformasjon kan erodere selvtillit i demokratiske prosesser som stemmegivning.
4. Utilstrekkelig støtte til utdanning, spesielt tidlig barndom utdanning, som spiller en grunnleggende rolle i å fremme hjerneutvikling og kognitive ferdigheter. Utdanning lærer folk å samhandle med andre og styrker den borgerlige diskursen.

Pågående innsats

Å forstå sammenhengen mellom psykisk helse og demokrati er ikke trivielt og krever betydelige analyser og investeringer. En bedre forståelse av hjernemekanismer som bidrar til atferdsskjevheter, for eksempel, kan hjelpe til med å forstå polariseringen av personlige meninger og tro. Store tiltak som f.eks NIH BRAIN Initiative “Kvantifisering og synkronisering av hjerneatferd” har som mål å studere hjerneaktivitet som er relatert til atferd i ulike sosiale og politiske sammenhenger. De Mental Wealth Initiative (MWI) utviklet av University of Sydneys Brain and Mind Center i Australia skaper en "Mental Wealth”-indeksen som undersøker hvert lands politikk for den økonomiske og sosiale helsen til innbyggerne. Strategier for å bekjempe feilinformasjon på nettet gjennom infodemiologi og kognitiv immunologi kan bidra til å utvikle verktøy som sikrer kunnskap og informasjonsnøyaktighet. Sammen med andre initiativ har hjernerelatert politikk blitt nødvendig for å beskytte demokratiet.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.