Studie: For noen kan depresjon være terapisikker

Cuijpers og samarbeidspartnere, i en studie publisert i septemberutgaven av Acta Psychiatrica Scandinavica, tyder på at over halvparten av pasientene som får psykoterapi til depresjon ikke svar til behandlingen. Enda verre, bare en tredjedel mandat.

Depresjon og dens behandling

Depresjon er en vanlig, men alvorlig psykisk sykdom preget av emosjonelle, mentale, kroppslige og atferdsmessige symptomer – for eksempel tristhet, tap av interesse og glede, konsentrasjon vanskeligheter, appetitt og vektendringer, og suicidal tanker og selvmordsforsøk.

En rekke tilnærminger brukes til å behandle depresjon. Noen pasienter har opplevd forbedringer i depressive symptomer etter bruk av kosttilskudd (Sink, probiotika) eller gjøre livsstilsendringer (trening, sunt kosthold, understreke reduksjon, adopsjon av kjæledyr). Andre deprimerte pasienter har stolt på effektive antidepressive medisiner som for eksempel SSRI og SNRI-eller medisiner som ketamin og magiske sopp, som ny forskning tyder på kan redusere depressive symptomer.

Psykologiske behandlinger for depresjon

Psykologiske terapier anses blant de mest effektive måtene å behandle depresjon på. Noen vanlige psykoterapier er:

• Kognitiv atferdsmessig terapi (CBT). CBT endrer en deprimert persons uhjelpsomme atferd (f.eks. unngående atferd) og tro (f.eks. svart-hvitt-tenkning, katastrofal).
• Interpersonlig terapi. Denne terapimodaliteten retter seg mot mellommenneskelig funksjon og relasjoner. For eksempel hjelper det deprimerte individer med å tilpasse seg skiftende roller (f.eks. etter skilsmisse, pensjonering, tap av ektefelle eller barn).
• Problemløsende terapi. Denne tilnærmingen inkluderer flere trinn, som starter med å definere et problem, produsere potensielle løsninger, velge den beste løsningen, bruke den og evaluere resultatene.
• Atferdsaktivering: Atferdsaktivering lærer deprimerte pasienter hvordan de kan identifisere aktiviteter de synes er hyggelige og givende, og videre hvordan de kan engasjere seg i dem regelmessig.

Depresjonsbehandlingsrespons

Ved evaluering av effektive psykoterapier for depresjon er et viktig spørsmål: Hvor mange prosent av pasientene som får psykoterapi for depresjon blir bedre? Og hvor mange prosent oppfyller ikke lenger kriteriene for depresjon? Svaret på disse spørsmålene krever beregning av behandlingsrespons og remisjonsrater, henholdsvis.

I undersøkelsen av Cuijpers og samarbeidspartnere ble behandlingsrespons definert som en 50 % reduksjon i symptomene på depresjon. Remisjonsrate ble definert som forsvinning av symptomene på depresjon– spesifikt en poengsum på 7 eller mindre på 17-elementversjonen av Hamilton Depression Rating Scale (HAM-D). Denne skalaen inneholder elementer som vurderer vanlige symptomer på depresjon – deprimert humør (f.eks. tristhet, lavt humør) selvtillit, håpløshet), skyldfølelse og anger, selvmordstanker, søvnforstyrrelser, tap av interesse og glede, agitasjon eller senking av tanker og bevegelser, angst og bekymring, somatiske symptomer (f.eks. hodepine, hjertebank), tap av matlyst, tretthet og mangel på energi, tap av seksuell interesse, bekymring for å ha en sykdom, vekttap og manglende innsikt om å være deprimert.

Undersøkelse av effektiviteten av psykoterapi for depresjon

For deres metaanalyse gjennomførte forfatterne et omfattende litteratursøk (frem til januar 2020). Av nesten 25 000 evaluerte poster møtte 228 inklusjonskriterier- å være randomiserte studier som sammenligner en psykologisk behandling for depresjon med en kontrolltilstand. Kjennetegn ved forsøkene: 23 574 deltakere; 23 % kliniske prøver, 44 % samfunnsprøver og 33 % andre. Totalt brukte 117 undersøkelser en kontrollgruppe "pleie som vanlig", 106 en venteliste og åtte en pille-placebo betingelse.

Det var 246 terapitilstander (noen studier hadde to terapitilstander): kognitiv atferdsterapi (60%), problemløsning terapi (10 %), mellommenneskelig psykoterapi (9 %), tredjebølge psykoterapier (9 %), atferdsaktivering (8 %) og livsgjennomgangsterapi (5%).

Nærmere 33 % brukte individuell behandling, 25 % gruppeterapi, 20 % veiledet Selvhjelp, etc.

Resultater:

• "Responsratene var 0,41 for alle psykoterapier samlet ved 2 (±1)-måneders oppfølging, da de fleste behandlinger var avsluttet."
• Responsratene var sammenlignbare, noe som betyr at forskjellige terapier virket like effektive.
• Over 50 % av de som fikk psykoterapi for depresjon responderte ikke på behandlingen.
• Remisjon skjedde hos bare en tredjedel av de deprimerte pasientene som fikk psykoterapi.

Oppsummert, selv om psykoterapier for depresjon virker, "svarte ikke mer enn halvparten av pasientene som fikk terapi, og bare en tredjedel remitterte seg. Videre svarer 16–17 % også når de står på venteliste eller [omsorger som vanlig] kontrollforhold.»

Dette tyder på at vi må utvikle mer effektive psykoterapier for depresjon. For å være klar, kan det samme sies om farmakoterapi for depresjon (dvs. medisiner for depresjon). Faktisk, forskning tyder på at medisiner og psykoterapi har sammenlignbare effekter, i hvert fall på kort sikt.

Det som gjør situasjonen verre er at selv pasienter som kan ha nytte av behandling for depresjon ikke alltid får det. Om en person med depresjon tilbys og til slutt velger psykoterapi eller medisiner — eller om man søker enhver behandling i det hele tatt—kan avhenge av en rekke faktorer utover effektiviteten av inngrep. Disse faktorene inkluderer personens evne til råd til kostnaden, tilgang til og tilgjengelighet av intervensjoner, stigma, tidsforpliktelse, potensielle bivirkninger av medisiner eller psykologiske behandlinger, og tidligere negative opplevelser med behandling.

På slutten av dagen bør målet vårt ikke bare være å utvikle effektive behandlinger for depresjon, men også å gjøre behandlingene tilgjengelige, tilgjengelige, rimelige, akseptable og inkluderende.

For å finne en terapeut, vennligst besøk Psychology Today Therapy Directory.