Vitenskapen om barndoms motstandskraft

Enkelt sagt kan vi lære barn hvordan de kan bli mer robuste. Center on the Developing Child ved Harvard University uttalte: "Forskning har identifisert en felles sett med faktorer som disponerer barn for positive utfall i møte med betydelig motgang" (2015). Noen av dem barndom beskyttende faktorer inkluderer:

• Å bygge en følelse av følelse av mestringsevne og opplevd kontroll.
• Gi muligheter til å styrke tilpasningsevner og selvregulerende evner.
• Mobilisere kilder til håp.

Harvard-forskere konseptualiserer ideen om motstandsdyktighet som om det er en skala: den ene siden har negative utfall, og den andre siden har positive utfall. Fra forskningen deres har de hevdet at "positive livserfaringer og mestringsevner kan flytte omdreiningspunktets [skalerer] posisjon, noe som gjør det lettere å ha positive resultater" i møte med utfordringer, som er motstandskraft (2015).

Å hjelpe barna og elevene våre med å flytte omdreiningspunktet må være en topp prioritet, både som lærere, foreldre og fagfolk. Om utfordringen oppfattes som liten (for eksempel et brukket bein) eller mye større (for eksempel en naturkatastrofe eller vitne vold), må barn være utstyrt med ideene, strategiene og støtten som kan hjelpe dem å komme tilbake fra smertefullt og utfordrende liv opplevelser.

Harvard University-relaterte forskere forklarer videre at "hjernen og andre biologiske systemer er mest tilpasningsdyktige tidlig i livet, og utvikling som skjer i de tidligste årene legger grunnlaget for et bredt spekter av motstandsdyktig atferd» (Center on the Developing Child, 2015). Mens motstandskraft kan utvikles gjennom hele livet, er tidlig barndom en spesielt sterk tid og kan være den viktigste.

Vitenskapsbaserte ferdigheter

Kevin Ochsner, a nevrovitenskapsmann ved Columbia University, konkluderte med at omformulering av utfordringer (dvs. stimuli) til noe positivt hjelper folk å ha bedre kontroll over følelsene sine, og mer positive utfall, noe som fører til mer motstandsdyktighet. Forsøkspersoner som ikke omformulerte utfordringer og oppfattet hendelser (dvs. stimuli) som negative, viste mindre emosjonell kontroll og motstandskraft i møte med utfordringer.

Selvfølgelig er det tragedier som er vanskelige å omformulere – men mesteparten av tiden kan vi finne noe positivt eller konstruktivt fra en utfordrende situasjon. Si at datteren din hadde henne visdom tennene ut, og du spurte henne: Er det noe bra med dette? Hun kan si: "Ja, jeg får to dager fri fra skolen, og all sorbeten jeg kan spise!" Dette er mer motstandsdyktig enn hun sa: "Nei, dette stinker." Det er ikke et feil svar, men hun kan, litt etter litt, lære å omforme utfordringene sine og bygge den ferdigheten for sin motstandsdyktighet verktøykasse.

Å kunne reframe er et eksempel på en evidensbasert ferdighet for å øke motstandskraften, noe som kan hjelpe våre unge i dag.

Sidenote: Barndomsresiliens er et komplekst og sofistikert emne. Altfor mange barn opplever utrolig ugunstige forhold tidlig, som har potensial til å påvirke deres utvikling negativt (læring, atferd, helse og andre livslange konsekvenser). Selv barn som ser ut til å ha en lettere vei har utfordringer fra et brukket bein til å miste en kjær. Det er ingen barn på planeten som ikke kunne ha nytte av å bli mer motstandsdyktige og hjelpe andre til å hoppe tilbake også.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.