Å bli hørt og sett
Det er ingen overraskelse at mennesker er sosiale skapninger. Evolusjonært fant mennesker ut at det var mer sannsynlig at de overlever i grupper og deler mat og ferdigheter. Det er også bevis på at vi har utviklet oss til å ønske grupper for vårt psykologiske og fysiologiske velvære. Vi ønsker vennskap, kameratskap og romantiske forhold for utallige psykologiske behov. Når vi er isolerte og ensomme, viser forskning enorme negative effekter på vår fysiske og mentale helse (Cacioppo & Patrick, 2008; US Surgeon General, 2023).
Så folk har et sterkt ønske om å være sammen med andre. Men mer enn det, innenfor disse relasjonene ønsker de å føle at de blir respektert og forstått. Folk uttrykker dette som et ønske om å bli "sett og hørt." Alle ønsker grunnleggende respekt og forståelse, og når det ikke er gitt, kan en person føle seg selvtvil og usikkerhet, lavere selvtillit, og også depresjon, angst, eller sinne.
Representativ og mellommenneskelig usynlighet
I 2019 publiserte Rebecca Neel og Bethany Lassetter en fascinerende teori i det prestisjetunge tidsskriftet
Psykologisk gjennomgang. De skisserte de psykologiske og relasjonelle konsekvensene av "usynlighet." Dette er en stigmatiserende tilstand som består av to typer: "representativ usynlighet," der man tror deres inngruppe (en hvilken som helst gruppe de tilhører - for eksempel de som er basert på rase, alder, kjønn, seksuell legning, og så videre) er ikke fullt representert i samfunnet, deres arbeidsplass eller andre aspekter av livet. Den andre, "mellommenneskelig usynlighet," betegner stigma å bli ansett som irrelevant, uviktig eller på annen måte ikke verdig sosialt engasjement eller Merk følgende fra andre. Forskerne beskriver i papirene sine utallige spådommer om hvordan slike "usynlige" personer kan samhandle med andre som er så avvisende, eller som ser ut til å ikke engang anerkjenne personens eksistens.Hva gjør vi når de avvisende personene er i maktposisjoner over den ignorerte personen? Fiske (1993) skrev en innflytelsesrik artikkel som beskrev hvordan mektige mennesker ikke tenker på de mindre mektige (f.eks. Hvor ofte tenker en administrerende direktør i et selskap på arbeidslivsdetaljene til de arbeiderne nederst i bedriftshierarkiet, for eksempel de i postrommet?), og hvis de gjør det, er det ofte via bred stereotyper. Dette er frustrasjonene som de i en rekke stigmatiserte grupper møter. Michael og jeg publiserte nylig en bok om opplevelsene til stigmatiserte personer (Nelson & Olson, 2023).
Mens det finnes mye forskning på fordommer og stereotyping, er grunnen til at jeg bringer denne artikkelen i forgrunnen for å fremheve viktigheten av denne teorien ved å peke på behovet for mer forskning på den mellommenneskelige usynligheten som stigmatiserte opplever mennesker. Hvordan påvirker dette deres selvkonsept, selvtillit, motivasjon, selvtillit, og syn på deres sosiale relasjoner? Er det mer sannsynlig at stigmatiserte opplever ensomhet som et resultat av å føle seg mellommenneskelig usynlig? Det vil si at hvis jeg føler at verden ikke anerkjenner eller respekterer meg, kan jeg være mindre tilbøyelig til å prøve å nå ut og engasjere meg med andre. Som en konsekvens kan jeg føle meg mer isolert og ensom, noe som igjen kan gjøre meg mer deprimert, eller engstelig, og enda mindre sannsynlighet for å få kontakt med andre... og det fortsetter i en forferdelig sirkel.
Interaksjoner i dagliglivet
I tillegg til behovet for mer forskningsoppmerksomhet, kan dette perspektivet forhåpentligvis forme hvordan du i ditt daglige liv samhandle med andre. Eller for å sette i gang en interaksjon med andre som du ellers kunne ha unngått tidligere. Den lille stemmen i tankene dine som du hører når du kjører forbi en hjemløs person – neste gang, i stedet for å kjøre forbi, stopp for å hjelpe dem på en eller annen måte (penger, mat, vann...hva som enn passer deg). Den eldre personen på bussholdeplassen som sitter alene hver dag – spør dem om dagen deres neste gang. Det er flere muligheter rundt deg i ditt daglige liv for å gjøre en potensielt stor forskjell bare ved å engasjere seg med personen på en meningsfull måte. Når du gjør det, sier du noe så viktig: "Jeg ser deg. Jeg hører deg."
Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.