Hvorfor utdannede narsissister faller for konspirasjonsteorier

Kilde: Tumisu / Pixabay

De fleste av oss tror vi er "for smarte" til å falle for feilinformasjon. Men ironisk nok har forskning vist at de som tror de er minst utsatt ofte faller hardest.

Så, hvor passer konspirasjonsteorier inn? Dette er alternative forklaringer eller historier som utfordrer fakta, og antyder ofte skjulte og ondsinnede aktiviteter. Fra månelandingen er en bløff til påstander om Bigfoots eksistens, har konspirasjonsteorier alltid fanget fantasien.

Tenk nå på narsissisten – individer som ofte ser på seg selv som ufeilbarlige og overlegne. Til tross for deres selvsikker selvtillit, narsissister er mer sannsynlig å bli fanget av konspirasjonsteorier og bløff, ifølge forskning. Interessant, mens tidligere arbeid har også vist det utdanning, generelt sett, er et beskyttende skjold mot konspirasjonsteorier, det motsatte kan være sant for narsissister.

En ny papir publisert i Grenser i psykologi har vist at utdannede narsissister er mer sannsynlig å tro på konspirasjonsteorier. Deres beste forsvar? Kognitiv refleksjon. Her er mer om hva papiret, skrevet av Tylor Cosgrove og Chris Murphy, sier om utdanning, narsissisme og kognitiv refleksjon.

Hvorfor er utdannede narsissister mottakelige for slike teorier?

I den første studien gjennomførte forskerne en nettbasert undersøkelse med 323 deltakere fra Australia, Storbritannia og USA. De målte forskjellige fasetter av narsissisme, for eksempel:

• Grandiositet, som gjenspeiler en høy følelse av selvviktighet og en overdreven følelse av prestasjoner
• Behov for unikhet, som betyr et ønske om å bli sett på som forskjellig fra andre og higer etter beundring
• Behov for overherredømme, som betegner et ønske om å dominere og føle seg overlegen over jevnaldrende
• Sårbar narsissisme, som fanger dyptliggende følelser av usikkerhet, blir ofte forsvart av passiv-aggressiv atferd og behov for validering
• Kollektiv narsissisme, som representerer et oppblåst syn på ens gruppe, fører til følsomhet overfor alle oppfattede småting

Ved siden av dette målte de deltakernes nivå og utdanningsfelt og deres støtte til generiske konspirasjonsteorier.

Resultatene viste at de fleste fasetter av narsissisme var positivt assosiert med konspirasjonstro, bortsett fra behovet for overherredømme. Imidlertid ble effekten av narsissisme differensielt moderert av utdanning. Høyere utdanning økte effekten av grandiositet og behovet for unikhet på konspirasjonstro, men det påvirket ikke effekten av sårbar narsissisme.

Dette betyr at utdannede narsissister som hadde høy grad av grandiositet eller behov for unikhet var mer sannsynligvis vil tro på konspirasjonsteorier enn mindre utdannede eller de med lavere nivåer av disse egenskapene.

Studien testet også om vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikkundervisning modererte effektene av narsissisme på konspirasjonstro og fant ingen signifikante moderasjonseffekter for noen fasett av narsissisme. Dette betyr at det å ha en vitenskaps-, teknologi-, ingeniør- og matematikkutdanning (STEM) ikke endret forholdet mellom noen fasett av narsissisme og konspirasjonstro.

Studien antyder noen mulige årsaker til at dette kan være tilfelle. For det første har utdannede narsissister en tendens til å overvurdere sin kunnskap og ekspertise og motstå å endre troen sin i møte med motstridende bevis. Det kan også være fordi utdannede narsissister bruker konspirasjonsteorier for å øke følelsen av unikhet og overlegenhet over andre.

Hvordan kan kognitiv refleksjon hindre konspirasjonsgodkjenning hos narsissister?

La oss se på et eksempel der kognitiv refleksjon, som er et mål på kritisk tenkning, er viktig:

Et balltre og en ball koster $1,10 totalt. Ballen koster $1 mer enn ballen. Hvor mye koster ballen?

Det intuitive svaret mange hopper til er 10 cent, men ved dypere refleksjon er det klart at det riktige svaret er 5 cent (med flaggermusen koster $1,05).

I forskning har kognitiv refleksjon blitt assosiert med ulike kognitive evner og atferd, inkludert mottakelighet for skjevheter, beslutningstaking under usikkerhet, og til og med tro på konspirasjonsteorier.

I den andre studien brukte forskerne et offentlig tilgjengelig datasett som ble samlet inn fra over 50 000 deltakere fra nærmere 70 land i løpet av Covid-19 pandemi. De målte individuell og kollektiv narsissisme, kognitiv refleksjon og støtte til Covid-19-relaterte konspirasjonsteorier.

Narsissisme essensielle lesninger

Hvordan administrerer jeg narsissistiske foreldre når de blir eldre?

Hvordan komme overens med en patologisk narsissist

Resultatene viste at både individuell og kollektiv narsissisme var positivt assosiert med covid-19-konspirasjonstro. Imidlertid ble effekten av narsissisme moderert av kognitiv refleksjon. Høyere kognitive refleksjonsevner reduserte virkningen av narsissisme på konspirasjonstro.

Dette betyr at narsissister som var mer i stand til å tenke kritisk og analytisk hadde mindre sannsynlighet for å tro på COVID-19-konspirasjonsteorier enn de som stolte på intuisjon og magefølelser. Studien antyder at dette kan være fordi kognitiv refleksjon hjelper individer til å vurdere informasjon mer objektivt og rasjonelt og å oppdatere deres tro basert på nye bevis. De antydet også at kognitiv refleksjon kan redusere behovet for enkelhet og sikkerhet som driver narsissister til å ta i bruk konspirasjonsteorier.

Konklusjon

Det er fristende å tro at utdanning alene kan være vårt skjold mot feilinformasjon og skadelige konspirasjonsteorier. Imidlertid bringer denne studien frem i lyset en avgjørende advarsel: Utdanning er ikke et universalmiddel. Selv de utdannede kan bli snudd av konspirasjonsteorier hvis de har visse narsissistisk egenskaper. Det er derfor kognitiv refleksjon og generelt kritisk tenkning er viktig.

Disse ferdighetene, mer enn grader og utmerkelser, kan lede oss gjennom minefeltet av feilinformasjon, og sikre at vi nærmer oss narrativer med dømmekraft og skepsis. I hovedsak handler det ikke bare om hva vi vet, men hvordan vi tenker.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.