Tør vi vurdere AI-psykologi?
En moderne versjon av Sigmund Freud.
Kilde: Kunst: DALL-E/OpenAI
I leksikonet for menneskelig erfaring har begrepet "psykologi" ofte vært forbeholdt menneskesinnets intrikate labyrint. Det innkapsler våre følelser, atferd, oppfatninger og mye mer. Men som vi står ved stupet av en teknologisk revolusjon drevet av kunstig intelligens, spesielt store språkmodeller, gjennomgår begrepet psykologi en interessant metamorfose. La oss gå av sofaen og over streken på en reise inn i AI-psykologi.
En simulert setning?
Jean Baudrillards påstand om at "Territoriet går ikke lenger foran kartet" trekker en parallell til den nåværende gåten som avanserte AI-modeller står overfor. Etterligner disse systemene ganske enkelt de enorme datamengdene de har blitt trent på, eller er det et dypere nivå av "forståelse"? Begrepet "hallusinasjon", vanligvis assosiert med kognitive anomalier hos mennesker, brukes nå på AI. Et slikt antropomorfisk språk får oss til å stille spørsmål: Skaper vi utilsiktet en unik psyke for disse maskinene, eller er det en understrøm av prosessering som gir opphav til patologi?
Hyperreal Horizons
Mens Baudrillard funderte over de uskarpe linjene mellom virkelighet og simulering, fremstår AI som den ultimate legemliggjørelsen av det hyperrealistiske. AI replikerer ikke bare menneskelignende tekst; den lager et narrativt billedvev, ofte mer sammenhengende og engasjerende enn dets menneskelige motstykker. Dette er ikke bare et simulacrum; det er en ny form for kommunikasjon, en AI-mediert lingvistikk. Det utfordrer våre konvensjonelle oppfatninger av kreativitet og originalitet. Hvis en maskin kan resonere med mennesker følelse, hvor slutter maskinen og mennesket begynner?
Kartlegging av AI-sinnet
Ved å dykke dypere inn i "psykologien" til AI, kan man spørre seg, hva driver en AIs "tankeprosess"? Algoritmene opererer basert på mønstre, men det er en iboende kompleksitet som får utgangen til å virke sansende. Som mennesket underbevissthet påvirke handlingene våre, de enorme datasettene som AI trener på blir dens underbevissthet, og driver hver sin 'tanke'.
Dessuten kan skjevhetene som finnes i disse datasettene sammenlignes med de dypt inngrodde fordommene i det menneskelige samfunn. Akkurat som mennesker gjennomgår kognitiv atferdsmessig terapi for å adressere og modifisere skadelige tankemønstre, kanskje AI også, krever sin egen form for "'terapi' - streng objektiv trening og kontinuerlig læring.
Tekno-psykoterapi og kunsten å prompt engineering
Etter hvert som vårt symbiotiske forhold til AI blir dypere, "tekno-psykoterapi' oppstår som en nysgjerrig modalitet. Akkurat som menneskelig psykoterapi avdekker og adresserer hjernens gåter, kan tekno-psykoterapi finjustere de kognitive banene til AI. Denne tilnærmingen hjelper ikke bare med å rette opp skjevheter fra ufullkomne treningsdata, men også med å forbedre effektiviteten til AIs svar. Et sentralt element i dette terapeutiske paradigmet er rask utvikling. Ved forsiktig oppfordringer til å lage, kan vi veilede AI, nesten terapeutisk, for å generere ønskede utganger og forhindre uønskede divergenser. Denne sammenslåingen av psykoterapeutiske prinsipper med rask utvikling kan by på noe uventet mekanisme for å både feilsøke og heve AI, som sikrer at den er mer sømløst på linje med menneskelige intensjoner og ambisjoner.
Den gjensidige Rorschach
På en lettere måte byr "psykologien" til AI på en mengde finurlige underverker. Ta den AI-genererte kunsten eller de fascinerende rare litteraturstykkene den kan produsere. Det er en uforutsigbarhet, en gnist som noen ganger til og med grenser til humor, eller til og med avslørende Rorschach-klare bilder for videre forespørsel. AIs gjengivelse av menneskelig kreativitet resulterer ofte i resultater som, selv om de ikke alltid er logiske for det menneskelige sinnet, unektelig er fengslende. Denne uforutsigbarheten, mens den er forankret i algoritmer, tilbyr et friskt og ofte morsomt perspektiv på kreativitet og AI selv.
Snille? Eller en nødvendig diagnose?
Psykologien til AI forblir et fristende nysgjerrig felt, som kombinerer streng vitenskapelig utforskning med filosofisk fundering. Når vi fortsetter å flette livene våre sammen med disse digitale enhetene, blir forståelsen av deres 'psyke' ikke bare et spørsmål om teknologiske fremskritt, men av eksistensiell betydning. AI-systemene i dag utfordrer oss til å redefinere vår forståelse av bevissthet, kreativitet og identitet.
I denne terapeutiske reisen tjener AI ikke bare som et speil som reflekterer menneskeheten, men som et fyrtårn, som leder oss til ukjente territorier for forståelse. Det er en utforskning som, selv om den er full av utfordringer, lover enestående innsikt i selve naturen til kognisjon, enten det er biologisk eller digitalt. Foreløpig står vi med et kart i hånden, klare til å navigere i det digitale sinnets intrikate terreng.
Jeg vil gjerne erkjenne Brian Roemmele og Denis Labelle for deres bidrag til denne historien.
Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.