Sinne og angst: To sider av samme mynt

Vi har alle vært på mottakersiden av et sint utbrudd. Ofte er vi så dysregulert av trusselen at vi ikke engang kan forstå hva vi har gjort galt! Våre svar har vanligvis en av to former: Vi uttrykker sinne til gjengjeld (kamp), eller vi kobler ut (flight).

Med andre ord sinne og angst er to sider av samme sak: De involverer begge det samme kamp-eller-flykt-systemet. Mer sentralt er sinne generelt en manifestasjon av angst. Når vi forstår dette grunnleggende konseptet, kan vi gjenvinne kontrollen over sinne og få dypere kontakt med andre.

Det er en historie jeg forteller i kapittel seks i min nye bok, Trives med angst: 9 verktøy for å få angsten til å fungere for deg, som illustrerer dette poenget.

For litt over tre år siden, kort tid etter koronavirus maskemandatet var opphevet, gikk jeg (maskeløs) rundt et reservoar i Boston.

Til tross for at jeg holdt avstand til de rundt meg, ropte en eldre kvinne på meg. "Ta på deg masken, ta på deg masken!". Jeg ba høflig om unnskyldning, og stakk av.

Noen dager senere gikk jeg en løpetur på samme sted, denne gangen iført en maske for ikke å irritere noen. Til min overraskelse ropte en yngre kvinne til meg «Nok med maskene – du trenger ikke ha på deg den dumme tingen! Hvorfor gjør du alt så mye vanskeligere?" Igjen ba jeg om unnskyldning og stakk av, men det fikk meg til å tenke: Hva skjer?

Min konklusjon - begge utbruddene kom fra et sted med angst, snarere enn sinne.

Den første kvinnen var redd for at hun, eller kanskje en kjær, kunne være sårbar for infeksjon. Den andre kvinnen var engstelig for hvordan fortsatt bruk av masker ville påvirke hennes frihet og evne til å gå tilbake til det normale livet.

Begge var gyldig frykt, og begge ble uttrykt som sinne. Men hadde hver kvinne uttrykt sin angst - i stedet for sinne - ville interaksjonene våre vært mye annerledes.

Hva ville ha skjedd hvis den første kvinnen sa: «Hei, jeg ser at du ikke har på deg en maske. Jeg er ikke sint, men jeg vil bare fortelle deg at jeg er i høy risiko, og det gjør meg veldig engstelig å tenke på å bli syk. Kunne du tenke deg å ta på deg en maske?"

På samme måte hadde den andre kvinnen sagt: "Maskemandatene ble opphevet forrige uke, og jeg vil at hele dette marerittet skal være over. Kan vi prøve å gå videre uten å ta unødvendige forholdsregler?»

Med denne endrede tilnærmingen ville jeg gjerne ha fulgt i begge tilfeller, og kanskje til og med knyttet noen nye vennskap!

Forvandle sinne til tilkobling

Hvordan kan vi uttrykke vår angst i stedet for sinne? Det er to nøkkelelementer i denne tilnærmingen.

1. Erkjenn angsten din. Dette krever å bygge bevissthet i deg selv om det du er engstelig for. Hva kan skje hvis denne personen ikke kommer gjennom for å møte dine behov? Hvilke konsekvenser er du bekymret for? Hvis du er ukomfortabel med å tenke på dette, er du på rett vei! Det er generelt lettere å skli inn i sinne, siden vi ikke trenger å sitte med ubehaget vårt og erkjenne at vi er sårbare og nervøse for noe.

DET GRUNNLEGGENDE

  • Hva er angst?
  • Finn råd for å overvinne angst

2. Gi uttrykk for det du trenger. Legg merke til hva angsten din forteller deg, og bruk den til å kommunisere hva du trenger fra den andre personen. Trenger du at de slutter å gjøre noe som plager deg? Eller komme igjennom for deg på en eller annen måte? Målet her er ikke å kontrollere den andre personen, men snarere å formidle din følelsesmessige tilstand - for eksempel "Hei, jeg sliter med det du gjør, det får meg til å føle meg ukomfortabel." Deling av denne informasjonen lar andre ta informerte beslutninger, med tanke på hvordan deres handlinger kan påvirke du.

Når disse to strategiene kombineres, kan vi skape mer mellommenneskelig nærhet og omgå sinne og irritasjon.

Til syvende og sist kan vi ikke kontrollere hvordan andre mennesker uttrykker sin frykt og angst. Men ved å åpne oss opp og uttrykke vår sårbarhet, skaper vi muligheten for tilknytning og kjærlighet, snarere enn sinne.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.