En overraskende grunn til at deprimerte mennesker ikke blir bedre

Publisert i Journal of Psychopathology and Clinical Science, en fersk studie undersøktfølelsesregulering strategier brukt av deprimerte pasienter.

Dataene viste at sammenlignet med ikke-deprimerte individer, er deprimerte mennesker like dyktige på følelseledelse og likevel "mer sannsynlighet for å velge følelsesreguleringsstrategier som reduserer hyggelige følelser."

Utført av Millgram og kolleger – fra Harvard University, Yale University og The Hebrew University of Jerusalem – er denne forskningen beskrevet nedenfor.

Undersøker emosjonsregulering ved depresjon

Studie 1

Prøve: 38 deltakere med depresjon og 39 kontroller.

Metoder: Deltakerne ble først lært hvordan man bruker teknikkene for følelsesregulering distraksjon og drøvtygging. De brukte deretter disse teknikkene på hyggelige eller ubehagelige hendelser fra de siste seks månedene.

Resultater: Deprimerte mennesker var mer sannsynlige for det spontant velg strategien for distraksjon når den tilbakekalte hendelsen var positiv. Dette førte ofte til redusert positive følelser.

Når instruert for å velge teknikken som sannsynligvis ville få dem til å føle seg lykkeligere, men deres valg lignet valgene til mentalt friske deltakere.

Så det ser ut til at grunnen til at personer med depresjon i utgangspunktet valgte en dårlig humørstyringsstrategi ikke var mangel på kunnskap, men muligens mangel på motivasjon.

Studie 2

Prøve: 58 deltakere med depresjon og 62 uten.

Metoder: Studien brukte økologiske momentanvurderinger i 10 dager (fire undersøkelser per dag). Undersøkelsene inkluderte spørsmål om humør, bruk av distraksjon og drøvtygging, og motivasjon for hyggelige og ubehagelige følelser (dvs. om deltakerne ønsket å føle seg lykkelig).

Resultater: I samsvar med funnene fra forrige undersøkelse var det mer sannsynlig at deprimerte deltakere enn kontroller distraherte seg selv når de opplevde hyggelige følelser i dagliglivet.

Når det gjelder motivasjon, foretrakk deltakerne i begge gruppene å oppleve positive følelser (f.eks. lykke og ro). Likevel, sammenlignet med den friske gruppen, var gruppen med depresjon mer villig til å oppleve negative følelser (f.eks. tristhet, angst, og sorg).

Denne sterkere viljen til å oppleve negative følelser, antydet dataene, "forutså bruken av mer distraksjon fra hyggelige følelser, mer negativ drøvtygging, øker i ubehagelig påvirkning og avtar i hyggelig innvirkning."

Evne vs. vilje til å føle seg bedre

Et viktig forskningsspørsmål er hvorfor deprimerte mennesker bruker emosjonsreguleringsstrategier som ikke hjelper dem å oppleve mer lykke. Selv om det ikke er oppnådd konsensus, avhenger kanskje svaret av personen og arten av deres psykiske lidelse. Når det er sagt, her er en liste over potensiell grunner:

• Følelse ufortjent av lykke
• Frykt for lykke (f.eks. pga frykt av tap eller tap av kontroll)
• Å ha et annet mål enn å føle seg bedre
• Utfordringen med å identifisere den beste reguleringsstrategien midt i intense negative følelser
• Troen på at følelsesmessig kontroll er umulig
• Kjennskap til negative stemninger
• Oppfatningen av negative følelser som mer selvkonsekvent enn positive
• Ineffektive strategier lært eller forsterket av deprimert familie og venner

Ytterligere forskning er nødvendig for å evaluere bidraget til disse årsakene.

Ta bort

Dnedtrykte mennesker ser ut til å ha nødvendige kunnskaper og ferdigheter til selvregulere og takle intense følelser, men de bruker ikke-optimale følelsesreguleringsstrategier, muligens på grunn av motivasjonsårsaker.

Dette antyder at en person med depresjon kan ha nytte av å bringe større bevissthet til hvordan de reagerer vanligvis på forskjellige følelser - og Hvorfor. For eksempel ved å spørre...:

• Hvordan takler jeg vanligvis potensielt ubehagelige følelser, som tristhet, angst, sinne, og sorg?
• Liker jeg å føle meg bra (f.eks. glad, rolig, avslappet, spent)? Hvis ikke, hvorfor ikke?
• Hindrer personlige eller miljømessige faktorer meg fra å bruke optimale emosjonsreguleringsstrategier?

Hvis du synes det er vanskelig å svare nøyaktig og ærlig på disse spørsmålene, terapi kan hjelpe. For å finne en terapeut, besøkPsykologi i dag Terapikatalog.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.