Når ledere svikter i karakter

Hos West Point bruker vi enorm intellektuell energi på å forstå grunnlaget for effektiv ledelse. Etter eksamen og igangsetting som offiser i den amerikanske hæren, begynner kadetter (nå nyslåtte andreløytnanter) en karriere å lede andre i utfordrende og noen ganger farlige situasjoner. Selv om det er mange egenskaper ved gode ledere, er det én overordnet og uforanderlig faktor – god karakter. For å være effektiv i kamp eller andre sammenhenger, må lederen stole på. Og for å bli klarert, må de eksemplifisere positive karaktertrekk som ærlighet, integritet og genuin omsorg for følgernes velvære.1 En kadett kan uteksamineres først i klassen sin i akademisk eller fysisk form, men hvis de mislykkes i karakter, vil de mislykkes som leder.

Kilde: Nick Youngson CC BY-SA 3.0 Pix4Free

Giftig lederskap

Kilde: Nick Youngson CC BY-SA 3.0 Pix4Free

En fersk studie identifiserte fire attributter som kjennetegner West Point-kadetter.2 Disse er relasjonelle (etablere positive sosiale forbindelser), engasjement (fullføre hva man starter), ære (å være sannferdig og av høyeste integritet), og machiavellisk (søker makt og oppnå

mål, uavhengig av kostnadene). West Point-kandidater som eksemplifiserer de tre første egenskapene, er effektive hærledere. De hvis lederstil er preget av Machiavellianisme vil være giftige ledere som til slutt forårsaker skade på individene og organisasjonene de leder.

Machiavellianism, sammen med narsissisme og psykopati (kalt den mørke triaden av psykologer), er assosiert med dårlig mellommenneskelig tilpasning. Ledere med høye egenskaper i disse egenskapene bør mislykkes i alle sammenhenger. Ikke desto mindre tyder selv en tilfeldig analyse av ledere på at personer med disse egenskapene alt for ofte opptrer til lederstillinger. Historien er full av ledere som bare brydde seg om seg selv, løy for sine følgere og brukte alle tilgjengelige midler for å beholde makten. Det politiske landskapet i dag er ikke annerledes.

På noen måter gir den mørke triaden et konkurransefortrinn for de som ønsker å ta makten. Selvforhøyelse og å bruke andre som springbrett for å oppnå makt, for så å kaste dem når det ikke lenger trengs, kan sees blant ledere fra autoritære diktaturer til demokratier. Dette er like sant på arbeidsplassen som i det politiske domenet.

Bevæpning av sosiale medier
Det virker motintuitivt at slike giftige ledere kan komme til makten. Selv i et demokrati kan disse egenskapene gi en fordel ved å skaffe stemmer. Politikere som bråker om sine egne prestasjoner og kvalifikasjoner kan lettere fange opp Merk følgende i denne sosiale medier-drevne verdenen. Mange velgere danner sine meninger basert på 20-sekunders lydbiter fra kvasi-nyhetskilder eller sosiale media feeds i stedet for nøye å studere og veie kvalifikasjonene og kompetansene til kandidater. Kandidaten som ikke er begrenset av å fortelle sannheten kan bevæpne sosiale medier og spre usannheter instrumentelt for å oppnå målet om å skaffe stemmer. Machiavelliske kandidater vil ikke stoppe på noe for å bli valgt og forbli ved makten selv om det betyr å ty til de mest underhendte strategiene.

Det er lettere å forstå hvordan slike mennesker kommer til makten i ikke-demokratiske nasjoner. Diktatorer viker ikke til å bruke vold og trusler for å nå sine politiske mål. Og når de først har makten, bruker de den samme taktikken for å beholde den. Historien viser konsekvensene av en slik hemningsløs makt. Diktatorer i dagens verden bruker samme taktikk.

Kanskje i et demokrati er et darwinistisk prinsipp på spill - håpefulle ledere med mørke triadeegenskaper er ganske enkelt mer vellykkede med å overbevise andre om å støtte dem. Men en annen faktor spiller inn. Den kjente behavioristen B.F. Skinner sa en gang at "rotten har alltid rett." Han sa dette i frustrasjon da forsøksrotten hans ikke oppførte seg slik Skinner mente den burde. Etter refleksjon konkluderte han med at rotten ikke var feil, snarere klarte ikke eksperimentatoren å gi den nødvendige forsterkning for å produsere ønsket oppførsel hos rotten.

Skinners aksiom kan gjelde for å forstå hvordan dysfunksjonelle ledere velges i et demokrati. Tenk på den aspirerende lederen som rotten, og velgerne som eksperimenteren. Velgerne forsterker og støtter oppførsel hos aspirerende ledere som i de fleste andre sammenhenger ville vært uakseptabel. Dette flytter ansvaret for giftig ledelse fra lederen til de som stemte på dem i utgangspunktet.

An utdanning i karakter
Denne tilnærmingen "skyld på eksperimentatoren" antyder en annen strategi for å velge ledere med god karakter. Velgerne må læres om hva godt lederskap betyr. I likhet med West Point-kadetter burde de forstå at bare kompetanse ikke er nok. Ledere må genuint eksemplifisere positive karaktertrekk og tilhørende atferd og retningslinjer, og oppriktig bry seg om andre. Karakterutdanning og utvikling bør være like stort fokus hos barn som akademiske ferdigheter. Skoler og store sosiale institusjoner bør omfavne god karakter og belønne de som viser det. Innbyggere bør oppmuntres til å grave dypere enn deres sosiale medier når de veier dydene (gode eller dårlige) til kandidater. Karakter bør være like eller større viktig for å bestemme hvem du skal stemme på enn standard CV-prestasjoner.3

Lederskap essensielle lesninger

Skaper ledere ubevisst den store resignasjonen?
Hvordan takle dårlige sjefer

Giftige ledere er ikke sanne ledere. Et bedre ord er manipulatorer. Manipulatorer bruker alle midler de har til rådighet for å oppnå personlig ære og makt på bekostning av andres velvære. På dette tidspunktet i historien trenger verden desperat ledere som formulerer politikk og tar beslutninger styrt av høy karakter og dyder. Dette er like sant for næringslivet som for politiske ledere. Karakterutdanning kan hjelpe håpefulle ledere til å anerkjenne viktigheten av positive verdier og dyder og dermed forme deres lederstil og filosofi. Psykologer og andre karakterforskere kan spille en viktig rolle i å påvirke lederutvikling.

Merk: Synspunktene som uttrykkes her er forfatterens og reflekterer ikke holdningen til United States Military Academy, Department of the Army eller Department of Defense.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.