Lydene, skalaen og sekundær eksponering av moderne konflikt

Mohammed IbrahimUnsplash

Kilde: Mohammed Ibrahim/Unsplash

Forholdet mellom konflikt og traumer er alminnelig kjent; mindre kjent er rollen som krigen spilte i utviklingen av Diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser (DSM; Guina et al., 2016). Sammen med deres brutalitet er konflikter også grunnlag for viktige endringer, fra endringer i vår forståelse av psykologien til individer og grupper, til endringer i geopolitikk, vitenskap og teknologi. Sistnevnte inkluderer bruk av nye våpen og, følgelig, etablering av menneskelig eksponering for nye stimuli og enestående kontekster. Ny stimuli betyr også nye intensiteter og varianter av emosjonelle opplevelser.

Enestående lyder

Hva er den høyeste uventede lyden du noen gang har hørt? Det er sannsynlig at du kan huske det nøyaktige øyeblikket og potensielt blir skyllet med følelser av ubehag og opphisselse selv når du tenker på det.

En av nøkkelfunksjonene til følelser er å oppfatte endringer i miljøet, typisk gjennom å oppfatte stimuli (Scarantino og de Sousa, 2021

). Dette kan være i form av en roman eller oppsiktsvekkende lyd. Bevæpning av lyd i konflikt er ofte tilsiktet, og ikke alltid bare et biprodukt av våpen, for eksempel bruken av "soniske bom” for å skremme urbane befolkninger. Disse formene for auditive stimuli har vist seg å øke hastigheten på spontanabort (begge blant mennesker og dyr). Ideen om at lyd og konflikt er nært beslektet støttes av funnet at topp-tre årsaker til at militærveteraner i USA mottar kompensasjon er tinnitus, hørselstap og post traumatisk understreke lidelse (PTSD; Guina et al., 2016).

Den syriske regjeringen, for eksempel, hadde sluppet nesten 82 000 «tønnebomber» på regioner i landet som var motstandere av det fra 2021, ifølge FN Kontor for koordinering av humanitære anliggender. Selv om disse bombene er rudimentære, er de spesielt ødeleggende og høylytte. Gitt omfanget av bombing under den nåværende konflikten, den relativt lille størrelsen på Gazastripen og dens høye befolkning tetthet, er det sannsynlig at de fleste barna i regionen har hørt lyden av bomber regelmessig i løpet av de siste nesten tre uker.

I Thabet, El-Buhaisi og Vostanis's (2014) studie om det psykologiske velværet til Gaza-ungdom i kjølvannet av konflikten i 2014 der, ble det rapportert om noen få lydspesifikke funn:

  • 89 prosent av barna i Gaza hørte beskytning fra tungt artilleri.
  • 87 prosent av barna i Gaza så tegn til beskytning på bakken.
  • 86 prosent av barna i Gaza hørte de soniske lydene fra jagerfly (inkludert soniske bom).

Disse lydene, sammen med andre traume-induserende faktorer, vil sannsynligvis bli en primær årsak av PTSD blant denne befolkningen, delvis på grunn av følelsene vekket fra å høre slik truende lyder.

Andre kritiske medvirkende faktorer til PTSD blant de som bor i krigssoner inkluderer den unaturlige døden til kjære; trusselen om unaturlig død og skade; uplanlagte avganger fra hjemmet; utilstrekkelig tilgang til helsetjenester og helsetjenester; og utilstrekkelig tilgang til mat, vann og sanitær, blant annet. Betydningen av lydstimuli ved PTSD er imidlertid fremtredende, fordi selv om de fleste av disse andre faktorene ikke vil være vanligvis oppleves i postkonflikt liv, uventede høye lyder fra forskjellige kilder forblir en del av hver persons liv.

Enestående eksponering

En av de tre klyngene av symptomer på PTSD, ifølge DSM, femte utgave (DSM-5), relaterer seg til å gjenoppleve eller gjenoppleve elementer av krig, eller andre traumefremkallende hendelser, gjennom påtrengende minner, tilbakeblikk, drømmer, og emosjonell nød eller fysisk reaktivitet etter eksponering for traumatisk påminnelser.

Omfanget av det som skjer blant befolkningen i regioner som er utsatt for krig, som Nord-Syria og Gaza, er skremmende. Gazasiske barn født før desember 2008 har nå vært utsatt for konflikter fem ganger. Den iboende stopp-start-naturen til disse konfliktene gjør dem bare mer destruktive. Under en våpenhvile vender tankene seg naturlig mot å lure på når konflikten kan starte opp igjen. Slik sett kan det føles som om det alltid er en forestående trussel, og derfor vil individet, spesielt et barn, aldri føle seg trygg.

DET GRUNNLEGGENDE

  • Hva er PTSD?
  • Finn råd for å helbrede fra traumer

En typisk diagnostisk tilnærming er dårlig tilpasset disse sammenhengene. Det må være mer nyanserte godtgjørelser for barn og voksne som lever under slike forhold, der neste "kamp" er mer en realistisk og forferdelig virkelighet enn fremmaning av et sinn som er besatt av traume.

Den amerikanske nevropsykologen M. K. Hamzas mynt av "menneskelig ødeleggelsessyndrom” er et slikt forsøk på å redegjøre for disse utfordringene med ny terminologi. Hans foreslåtte syndrom reflekterer spesifikt lidelsesnivået som syriske barn møter midt i den brutale konflikten som herjet landet. Som han skrev, "Jeg søkte kriteriene for alle psykiatrisk stressfaktorer og traumer og kunne ikke finne en beskrivelse av disse psykologiske skadene» (Syrian American Medical Association, 2016).

Sammen med det auditive elementet er et annet element i moderne konflikt enestående: sekundær eksponering gjennom forbruk av innhold på sosiale medier og sosialt media-tilrettelagt vitnesbyrd. Vi hører ofte om risikoen for de som er fjernt fra krigssonen ved å konsumere for mye eller for grusomt medieinnhold; de DSM-5sin behandling av PTSD gjenspeiler dette. Det vi hører mindre om er hvordan dette tilførte elementet spiller blant de som er i selve konfliktene. De på bakken bruker også nettinnhold, med den ekstra kritiske faktoren at de er vitne til ting de selv kan oppleve i nær fremtid, så vel som andre de bryr seg om. Denne eksponeringen forsterker problemene som står overfor de som allerede har størst risiko i krig.

Post-traumatisk stresslidelse essensielle lesninger

Politi og PTSD: Når offeret er et barn
Behandling av PTSD ved den anatomiske kilden: Amygdala

Konklusjon

Diagnostiske kriterier tar ofte år å bli oppdatert. Prosessene som ligger til grunn for disse endringene kan være dårlig egnet for en verden som endrer seg i raskt tempo. Konflikter får nye naturer, når det gjelder omfang og stimuli de skaper, samt måtene folk blir utsatt for dem. De er ødeleggende på enestående måter, spesielt for barn.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.