Når den indre ferdigheten beriker selvopplevelsen

Det prediktive prosesseringsperspektivet

Hvem er du når alt du noen gang har hatt er tapt? Hva gjenstår av en person når alle våre sosiale strukturer og kulturelle eiendeler faller bort? Dette er en situasjon hvor flere og flere mennesker på denne planeten befinner seg. Tenk på de mange flyktningene, de hjemløse, menneskene i krigsområder, i jordskjelvsoner og i vannflomområder som prøver å overleve. Hva ville være din selvopplevelse hvis alle dine eiendommer, titler, bankkontoer, familie og sosiale nettverk falt bort?

Selvopplevelse i en sterkt forstyrret verden

Aziz Acharki/Unsplash

Dette spørsmålet tvinger oss til å reflektere over essensen av hva det vil si å være menneske: kjernen i vårt identitet. De siste tiårenes kognitive og psykologiske vitenskaper konfronterer oss med et nytt perspektiv på sinnet vårt. Så lenge vi studerte sinnet, trodde vi at flyten av sansene våre bestemte hva som fant sted i vår oppfatning. Som det viser seg, kan ingenting være lenger fra sannheten.

Et kraftig nytt perspektiv dukket opp som grundig utfordret dette synet. Det viser seg at sinnet vårt ikke er et passivt mottakelig rom, men en svært dynamisk, alltid aktiv bygger av våre oppfatninger og erfaringer. Dette betyr at et gjensidig samspill mellom sanser og

Uansett hvor vi ender opp, og hva som gjenstår, er det disse byggeprosessene for sinnet vårt som skulpturerer våre erfaringer fra fortiden som vi vil ta våre valg. Denne mentale aktiviteten skaper verden vi oppfatter og følelsene vi vil oppleve.

Selvopplevelse som en kontrollert hallusinasjon

Dette synet på vår mentale aktivitet er fremmet av folk som Karl Friston, Andy Clark, Anil Seth og Lisa Feldman Barrett, for å nevne noen. Vi kan se dette perspektivet som en kognitiv revolusjon. Aktiv slutning eller prediktiv prosessering er noen av merkelappene gitt til dette paradigmeskiftet som har dukket opp fra det tverrfaglige arbeidet til mange nevrovitenskapsmenn, kognitive filosofer og psykologer.

Vår erfaring ser alltid ut til å oppstå fra et samspill mellom på den ene siden spådommer og forventninger produsert fra vår hukommelse, livshistorie og kultur og på den annen side den faktiske aktiviteten til sansene våre. I skjæringspunktet mellom den utvekslingen kommer vår vanlige erfaring frem.

Som Anil Seth, britisk forsker innen bevissthetsvitenskap, beskriver,

"Og den normale oppfatningen - her og nå - er virkelig en form for kontrollert hallusinasjon." (2021, s 127)

Selv vårt selv er en spesiell form for kontrollert hallusinasjon. Så det som gjenstår er en opplevelse bygget i stor grad fra livets historie. Fortiden spiller en ledende rolle i vår aktive produksjon av nåtiden.

Som Andy Clark, australsk forsker i kognitiv filosofi, erklærer,

"Ingenting vi gjør eller opplever - hvis teorien er på rett spor - er uberørt av våre egne forventninger. " (2023, s. XIII)

Så det som gjenstår når alt vi noen gang har har gått tapt, er sinnet vårt som aktivt forutsier vår virkelighet og skaper vår nåværende erfaring fra tidligere erfaringer.

Følelser er samlinger av interne handlinger som reagerer på en koordinert måte på disse perseptuelle hendelsene. (Damasio, 2021) Følelsene våre farger opplevelsene våre, styrer valgene våre og gir kraft til motivasjonene våre. Følelser er livsforskriftene som støtter det vi er. Disse nedfelte verdiene som samhandler sammen med vårt prediktive prosesseringssinn gjør oss til den vi er når alt faller bort.

Den indre ferdigheten for å berike vår vaneoppfatning

Erfaring skapes ikke bare av strømmen av sensasjoner som kommer fra verden, men av det interaktive forholdet mellom en strøm av spådommer og følelser som oppstår innenfra. Erfaring oppstår så å si som en kollisjon mellom krefter fra motsatte retninger. Er vi de hallusinerende underordnede av disse kreftene?

Bevissthet Essential Reads

Gjør vi bort den mest populære teorien om bevissthet?

I hvilken grad vi er prisgitt disse kreftene avhenger av hvordan vi har lært å dyrke vår evne til mental persepsjon. Mental persepsjon er muligheten for menneskelig bevissthet til å observere direkte de mentale hendelsene som skjer i vårt eget sinn. Denne kapasiteten for observasjon eksisterer ved siden av de automatiske prediktive prosessene.

Den gode nyheten er: Vi kan lære å dyrke denne evnen til mental persepsjon. Hvorvidt vi er blindt oppslukt av den prediktive flyten som automatisk skaper og former våre kontrollerte hallusinasjoner, avhenger av denne muligheten for vår bevissthet. Vi kan lære den indre ferdigheten til å bremse ned og delvis observere den mentale dynamikken som foregår i vårt eget sinn. På denne måten skaper vi en ny selvopplevelse.

I denne nye selvopplevelsen kan vi føle hvordan vi åpner den lukkede stimulus-responskjeden. I denne åpningen skjer det en ny observasjon som gir oss muligheten til å ta et valg. Vi kan føle hvordan skulpturprosessen av opplevelsen vår blir transformert. Vi kan føle en mental styrke som kommer fra dette potensialet til å velge.

Denne mentale styrken vi kan dyrke viser oss det mennesket vi kan bli. Det er en styrke som gir oss klarheten, den åpenhetog balanse i sinnet. Resultatet er motstandsdyktighet, livsglede og mot til å leve: Dette er egenskapene som blir igjen når vi blir fratatt alle sosiale strukturer og kulturelle eiendeler. Det er denne menneskeligheten som ligger under de vanlige tendensene til vårt vanlige kategoriserende sinn: Mental styrke som vokser fra en ny selvopplevelse beriker hvem vi kan bli. Så ja, vi kan lære litt å håndtere våre kontrollerte hallusinasjoner og vanemessige kategoriseringer som polariserer verden.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.