Studie finner sammenheng mellom ultrabehandlet mat og depresjon hos kvinner

Iskrem, brus, pommes frites, smultringer – uansett hva det måtte være, har vi alle trøstmat som vi unner oss fra tid til annen. Og selv om det er viktig å unne oss selv en gang i blant, er det like viktig at vi for det meste opprettholder et balansert kosthold fullt av næringsrike matvarer. Dette innebærer å holde seg unna ultrabearbeidet mat, da de har vært knyttet til helseplager som hjertesykdom, diabetes og usunn vektøkning.

Nå, dessverre, har forskere lagt til depresjon til den listen, takket være en ny studie som fant en sammenheng mellom ultrabearbeidet mat og denne mentale helsetilstanden. Her er alt du trenger å vite.

Hva skjedde i studien?

Fra 2003 til 2017 observerte forskere ved Harvard Medical School og Massachusetts General Hospital spisevaner og mentale helseendringer hos over 31 000, hovedsakelig hvite ikke-spanske kvinner i alderen 42 til 62 år. Resultater fra studien, først publisert i Journal of American Medical Association, konkluderte med at kvinner som spiste store mengder ultrabearbeidet mat, spesielt mat som inneholder kunstige søtningsmidler, hadde økt risiko for depresjon sammenlignet med kvinner som spiste lavere mengder av variabel.

Ved begynnelsen av studien hadde alle kvinnene rapportert at de var fri for depresjon. Hvert fjerde år ble deltakerne bedt om å ta en undersøkelse der de ble spurt om kosthold og mental helse. Forskere undersøkte deretter forholdet mellom mat og depresjonsnivåer, mens de tok hensyn til andre faktorer av den mentale helsetilstanden som alder, totalt kaloriinntak, kroppsmasse indeks, fysisk aktivitet, røykestatus, menopausal hormonbehandling, totalt energiinntak, alkohol, komorbiditeter, median familieinntekt, sosiale nettverksnivåer, sivilstatus, søvnvarighet og smerte.

Forskere erkjente at resultatene av denne studien ikke er altomfattende, og at dataene ikke nødvendigvis betyr at å spise disse matvarene er årsaken til depresjon. I stedet foreslo de mange mulige teorier om koblingen mellom de to, inkludert ideen om at depresjon og ultrabearbeidet mat lever av hverandre. Hvis noen er deprimerte, kan de vende seg til ultrabearbeidet mat for komfort, mens maten kan bidra til dårlig humør og helse.

Hvilke matvarer teller som "ultrabehandlet?"

Bearbeidet mat er ethvert landbruksprodukt som har blitt endret fra sin opprinnelige tilstand, som babygulrøtter eller tofu. Ultrabearbeidet mat tar det prinsippet et skritt videre, og inkluderer "snacks, drinker, ferdigmat og mange andre produkter laget hovedsakelig eller helt fra stoffer utvunnet fra mat." Hovedforskjellen er at bearbeidet mat ikke alltid er usunn, mens ultrabearbeidet mat er.

Hvis du ser på ingredienslisten til ultrabearbeidet mat, vil du sannsynligvis finne en lang liste med ukjente ord. Denne listen kan inneholde mange tilsatte ingredienser slik som sukker, salt, fett, kunstige farger, smaker og konserveringsmidler, samt stivelse, tilsatt sukker og hydrogenert fett. Eksempler på matvarer som inneholder disse ingrediensene inkluderer:

• Brus
• Bearbeidet kjøtt
• Hvite brød
• Sukkertøy
• Iskrem
• Donuts
• Sukkerholdige frokostblandinger
• Informasjonskapsler
• Potetgull
  

Hvorfor er ultrabehandlet mat knyttet til depresjon?

Forskere er fortsatt usikre på nøyaktig hvorfor ultrabearbeidet mat er knyttet til depresjon, men de er det teoretisering om at ultrabearbeidet mat får hjernen til å frigjøre nevrotransmittere som også frigjøres i depresjon. "Selv om mekanismen som forbinder ultrabearbeidet mat til depresjon er ukjent, tyder nyere eksperimentelle data på at kunstige søtningsmidler fremkaller purinergisk overføring i hjernen, som kan være involvert i etiopatogenesen av depresjon," skrev de i studien.

Hvilken mat bør jeg spise?

I årevis har leger lagt vekt på det fordelene ved å spise en diett full av proteiner av god kvalitet, fiberrik frukt og grønnsaker, og solide fullkorn. Disse inkluderer matvarer som:

• Magert kjøtt som kylling og kalkunbryst
• Sjømat som laks, tunfisk og reker
• Bladgrønnsaker som spinat, grønnkål og ruccola
• Korsblomstrede grønnsaker som brokkoli og blomkål
• Helkorn som quinoa, spiret brød og brun ris