Sosiale medier og selvmord for ungdom

Dette innlegget ble medforfatter av Kayla Maloney, Aditya Vasavan og Megan Chesin.

Sosiale medier er nettplattformer preget av brukergenerert innhold og brukerinteraktivitet. 97 prosent av amerikanske ungdommer, definert her som individer i alderen 10-19 år, rapporterer at de går online daglig. De fem mest populære nettplattformene blant denne gruppen er de sosiale medieplattformene YouTube, TikTok, Instagram, Snapchat og Facebook. Trettifem prosent av ungdommene sier at de er på minst én av disse plattformene «nesten konstant» (Pew Research Center, 2022).

Koblinger mellom bruk av sosiale medier og selvmordsatferd hos ungdom

Mens det finnes fordeler med bruk av sosiale medier, er det U.S. Generalkirurg, sammen med en rekke ledende helseorganisasjoner, inkludert Den amerikanske psykologiforeningen, har utstedt advarsler angående de potensielt skadelige effektene av bruk av sosiale medier på ungdommens mentale helse.

Suicidal atferd er blant de identifiserte psykiske helsekorrelatene til bruk av sosiale medier blant ungdom. Spesielt problematisk for ungdom når det gjelder å øke selvmordsrisikoen ved bruk av sosiale medier er følgende:

1. Økt depresjon og angst i ungdomsårene med bruk av sosiale medier (US Surgeon General, 2023)
2. Eksponering for digitalt selvskading, dvs. posting, sending eller på annen måte deling av selvskadingshendelser fra andre på sosiale medier (Patchin et al., 2022)
3. Glorifisering og normalisering av selvmordsatferd som kan vises på sosiale medier (Keating & Arieta, 2021; Zdanow og Wright, 2012)

Merk at det kanskje ikke er slik at bruk av sosiale medier øker risikoen for selvmordsatferd. I stedet kan det være at det oppdages en interesse for selvmordshistorier blant de med en historie med selvmordsatferd. Videre kan sosiale medier ha beskyttende effekter mot selvmordsatferd blant utsatte ungdommer (Nesi et al., 2022). Det kan gi en plattform for sosial tilknytning og støtte, samt et sted å finne ressurser for hjelp (f.eks. Dodemaide et al., 2019; Weinstein et al., 2021).

Hvordan redusere skade ved bruk av sosiale medier

Hjemme kan foreldre gjøre følgende:

1. Lær ungdommene deres om hvordan de kan kommunisere trygt på nettet om vanskene deres. Mange ressurser for å forbedre ungdomskommunikasjon om selvmord på sosiale medier er tilgjengelig på nett.
2. Begrens ungdommens bruk av sosiale medier, som foreslått av USAs kirurggeneral.
3. Utvikle en medieplan for å hjelpe ungdommer å bruke sosiale medier tryggere, for eksempel den som er tilgjengelig her.
4. Gi ungdom ressurser for hjelp, som f.eks 988 Crisis and Suicide Lifeline.

Andre løsninger er avhengige av flere interessenter, for eksempel plattformpersonell, for å implementere og inkludere følgende:

1. Overvåke brukernes søkeord og postingsmønstre for indikasjoner på selvmordsrisiko. Imidlertid bringer overvåking av sosiale medier frem etiske hensyn som inkluderer personvernhensyn (Skaik & Inkpen, 2021).
2. Gi informasjon om selvmordsforebygging på sosiale medier, spesielt når data indikerer et tidspunkt eller sted hvor selvmordsrisikoen i befolkningen er forhøyet (Wang et al., 2023).

Om forfatterne:

Kayla Maloney, M.A., er for tiden en doktorgradsstudent i Psy. D. Program ved William Paterson University. Hennes interesser og erfaring inkluderer bruk telehelse inngrep for å redusere understreke blant nye voksne.

Aditya Vasavan, M.A., er også en doktorgradsstudent i Psy. D. program ved William Paterson University. Hans interesser og erfaring ligger i å tilby psykososiale intervensjoner til ungdom autisme spektrumforstyrrelser.

Ms. Maloney og Mr. Vasavan bidro like mye til forfatterskapet til dette verket.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.