AI i psykisk helsefeltet
Skrevet av gjesteforfatter og SelfWorks-terapeut, Ran Xu
Hvis du har sett animasjonsfilmen WALL-E, husker du kanskje en scene fra en fremtid der mennesker svever på svevestoler, fullstendig avhengig av roboter og andre maskiner. Selv om verden kanskje ikke helt når det avhengighetsnivået som er avbildet i Pixar-filmen, er en fremtid som involverer stor avhengighet av kunstig intelligens virker mer sannsynlig enn noen gang ettersom AI blir mer viklet inn i hverdagen vår.
Kilde: Lenin Estrada / Unsplash
Implementeringen av kunstig intelligens for å hjelpe mennesker i profesjonelle felt har økt raskt i løpet av de siste årene. Av mest bemerkelsesverdig innflytelse er språkmodellen chatbot, ChatGPT. ChatGPT er utviklet av Open AI, og er et AI-program som bruker maskinlæringsalgoritmer for å generere svar på forskjellige spørsmål og forespørsler. Programmet er i stand til å løse matematiske problemer, oppsummere tekst, lage konturer og til og med skrive historier og essays.
Selv om det absolutt er et utmerket verktøy, utgjør ChatGPT også mange bekymringer for fagfolk. Blant lærere og elever er akademisk uærlighet en økende bekymring. Å stole utelukkende på AI kan også hindre utviklingen av kritisk forskning og kritisk tenkning. Utover klasserommet har det også vært tilfeller av AI-chatboter som sprer feilinformasjon, bruker diskriminerende språk og trakasserer mindreårige og andre brukere (Abrams, 2023).
Kilde: Santanu Kumar / Unsplash
Videre har fagfolk innen flere forskjellige felt uttrykt bekymring over AIs potensial til å overta jobbene deres. Kreative industrier vitner om en økning i AI-generert musikk og kunst. AI-drevne bildegeneratorer har til og med begynt å sive inn i riket av sosiale medier innholdsskaping, ettersom følget av AI-influensere fortsetter å øke til tross for mangelen på en ekte person bak dem. Ambivalensen fortsetter å omringe etikk og sikkerhet bak AI og maskinlæringsteknologi.
Så hva betyr dette for psykisk helsefeltet? Både forskere og klinikere har utforsket skjæringspunktet mellom teknologi og mental helse. Selv om AI mangler empati og bevisst bevissthet, faktorer som er så integrert i terapi, AI har mye å tilby når det gjelder klinisk praksis. Det kan hjelpe klinikere med administrative oppgaver, som å strukturere økter, fremheve temaer og potensielle risikoer, ta notater om pasientsymptomer og analysere vurderinger. Naturlig språksporing har vist seg å være utrolig nøyaktig når man oppdager og klassifiserer ulike psykiske problemer, som f.eks. depresjon, understreke, energinivåer og søvnproblemer (Minerva & Giubilini, 2023). Noen forskere utviklet et AI-program for å hjelpe klinikere med å dyrke ferdighetene sine ved å oppdage forskjellige fasetter av terapikvalitet fra innspilte utskrifter og gi tilbakemelding til terapeuter (Allen, 2022).
Chatbots kan også posere som terapeutiske verktøy for pasienter. De COVID-19 pandemien etterlot en global psykisk helsekrise i kjølvannet, og et stort behov for flere mentale helseressurser. Ettersom etterspørselen etter mentale helseressurser vokser fra tilbudet av utøvere, kan AI bidra til å lukke gapet, og gjøre mental helsestøtte mer tilgjengelig og rimelig for pasienter.
AI kan hjelpe til med levering av strukturerte intervensjoner, som f.eks kognitiv atferdsmessig terapi, for pasienter som sliter med bekymringer som f.eks angst, søvnproblemer, eller kronisk smerte (Minerva & Giubilini, 2023). Brukere har søkt råd fra chatbots samt mestringsferdigheter og øvelser for å håndtere stress, panikkanfall og andre ugunstige situasjoner (Marr, 2023). Videre kan AI også være til nytte for potensielle pasienter som kan oppleve sosial angst eller følelser av skam på ideen om å snakke med en utøver i tradisjonell ansikt-til-ansikt-terapi – ja, den elektroniske desinhiberingen effekt sier at folk er mer sannsynlig å avsløre seg selv når de er bak en skjerm enn de ville gjort personlig (Suler, 2004).
Noen chatbots er utviklet som har som mål å levere psykisk helsebehandling ved bruk av kunstig intelligens. I stedet for å la chatboten generere sine egne svar, kan de bruke uttalelser som er godkjent av en kliniker for å hjelpe brukere. Disse programmene kan også integreres i virkelige behandlinger, slik at klinikere kan overvåke pasientenes fremgang. Trevor Project, en mental helseorganisasjon for LHBTQ+-befolkningen, har også brukt AI i oppdraget sitt. Deres digitale AI-tjenester tar sikte på å identifisere høyrisikokontakter samt trene kriserådgivere ved hjelp av simuleringer (Merritt, 2022).
Ettersom feltet fortsetter å integrere AI i klinisk praksis, er det flere områder som må adresseres. Kulturell kompetanse er avgjørende i psykoterapeutisk behandling, og noen forskere er bekymret for at AI vil ikke være så inkluderende som en ekte kliniker med erfaring i å jobbe med ulike populasjoner ville være (Abrams, 2023). I tillegg er det bekymringer rundt informert samtykke og personvernet til pasientens data. AI-genererte svar varierer også betydelig; derfor er det vanskelig å få en følelse av klinisk validitet. Dette vekker bekymring, ettersom ulike svar kan utgjøre skade for brukere med høyere risiko som sliter med suicidal ideer eller selvskadende atferd.
Artificial Intelligence Essential Reads
AI har potensialet til å transformere og revolusjonere feltet psykisk helse. Psykologer ser på AI ikke som en erstatning for ekte, ansikt-til-ansikt terapi, men som en ekstra kilde til støtte i en verden i hvilken kunstig intelligens blir mer gjennomgripende i livene våre og mentale helseressurser blir stadig mer ettertraktet etter.
Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.