Engstelige tanker og utsettelse hos ungdom

Kilde: netrun78 / Adobestock

Utsettelse, forsettlig forsinkelse av oppgaver til tross for å forvente negative konsekvenser, er en vanlig hendelse blant individer, spesielt hos ungdom. Det blir ofte sett på som en selvreguleringssvikt som involverer mangel på selvkontroll og dårlig tidsfordriv (Stål, 2007).

Engstelige tanker, derimot, innebærer følelser av uro, nervøsitet og frykt, som ofte fører til unngåelsesatferd. Forholdet mellom engstelige tanker og utsettelse blant ungdom er intrikat og verdig å utforske.

Forstå utsettelse og angst

Utsettelse er utbredt blant ungdom, med studier som tyder på at rundt 50 prosent av videregående elever engasjerer seg i atferden regelmessig (Clariana, 2013). Angstetanker er også vanlige i denne aldersgruppen, som potensielt kan bidra til den høye forekomsten av utsettelse. Ungdom står overfor betydelige endringer og utfordringer, som f.eks hormonelle Endringer, gruppepress, akademiske forventninger og søken etter identitet, som kan fremkalle angst (Spielberger, 2010).

Forholdet utforsket

Det er bevis som tyder på at engstelige tanker kan føre til utsettelse. En studie fant at angst kan føre til unngåelsesatferd, og utsettelse kan tjene som en mestringsmekanisme (Sirois, 2007). Når ungdommer føler seg engstelige for en oppgave, kan de utsette den for å lindre den umiddelbare følelsen av ubehag.

En annen vinkling er forestillingen om at utsettelse kan føre til økt angst. Handlingen med å utsette oppgaver kan skape en syklus av selvbebreidelse og bekymring for fremtidige konsekvenser, noe som ytterligere forverrer angstnivået (Tice & Baumeister, 1997). Derfor kan utsettelse og angst bli en selvopprettholdende syklus hos ungdom.

Rollen til utøvende funksjoner

Forholdet mellom engstelige tanker og utsettelse kan også forstås gjennom linsen til eksekutive funksjoner, som inkluderer ferdigheter som tid ledelse, planlegging og beslutningstaking. Disse områdene utvikles fortsatt i løpet av ungdomsårene (Best & Miller, 2010). Forskning tyder på at når individer opplever angst, deres kognitive ressurser, spesielt de relatert til eksekutive funksjoner, kan bli kompromittert, noe som fører til utsettelse (Eysenck et al., 2007).

Implikasjoner og intervensjoner

Å forstå forholdet mellom engstelige tanker og utsettelse er avgjørende for å utvikle effektive intervensjoner. Kognitiv atferdTerapi (CBT) er effektivt for å håndtere både angst og utsettelse (Glick & Orsillo, 2015). Tankefullhet praksis kan også være fordelaktig, ettersom de oppmuntrer til en ikke-dømmende bevissthet om øyeblikket og kan bidra til å bryte syklusen av angst og utsettelse (Sirois & Tosti, 2012).

Avslutningsvis eksisterer det et komplekst, toveis forhold mellom engstelige tanker og utsettelse hos ungdom. Dette samspillet kan forverres av den pågående utviklingen av eksekutive funksjoner og de unike utfordringene individer i denne aldersgruppen står overfor.

Intervensjoner som CBT og mindfulness-praksis kan være verdifulle verktøy for å håndtere disse sammenhengende problemene. En helhetlig tilnærming som tar hensyn til nyansene i ungdomsutvikling kan bane vei for strategier som fremmer motstandsdyktighet og selvregulering blant ungdom.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.