Veien til det sanne selvet: Hva mangler i mitt syn på verden

Selv om jeg alltid har trodd at jeg hadde et balansert syn på verden, har jeg lært at ikke alt bestemmes av nasjoner og organisasjoner som tar beslutninger ensidig fra toppen og ned. Snarere føler jeg at – enda viktigere – det handler mer om et mangefasettert fellesskap der folk samtidig informerer og utfører beslutninger fra bunnen og opp.

En nyttig analogi er at verden fungerer som en husholdning. En god husholdning vurderer og møter behovene til sine mest sårbare, som barn, funksjonshemmede og eldre pårørende. Disse behovene blir prioritert der det er mulig siden husholdningen kan føle at suksessen til gruppen uforholdsmessig avhenger av trivselen til de kjære. De ledelse organiserer innsats og ressurser for deres støtte, inkludert investering i vekst og forbedring, spesielt for de yngre generasjonene.

Mens top-down ledelse alltid er sant til en viss grad, setter effektive ledere også behovene til de som stoler på dem som en toppprioritet, enten det er i familier, organisasjoner, lokalsamfunn eller nasjoner. Dette gjør at gruppen deres kan være lønnsom, effektiv og virkningsfull (Heskett & Schlesinger, 1991). De som ignorerer denne virkeligheten og brenner opp ressursene sine – både økonomiske og menneskelige – risikerer å svekke deres evne til å gjøre en meningsfull og bærekraftig innvirkning.

Dette er spesielt viktig nå fordi ressursene er knappe for mange organisasjoner, husholdninger og lokalsamfunn. De som bruker for mye tid, penger og krefter på å fokusere uforholdsmessig på profitt og produksjon fremfor mennesker, kan finne seg selv kontinuerlig sliter med å få endene til å møtes, få medhold og deltakelse, håndtere helse- og atferdsproblemer, og til og med skape en følelse av mening i deres bor. Som sådan foretrekker flere mennesker veldrevne og effektdrevne arbeidsplasser (Achor, 2018, Tien 2020), noe som også påvirker en organisasjons rekrutterings- og beholdearbeid.

Jeg var et produkt av denne kulturen og abonnerte på dens tankesett i mange år, og overprioriterte produktivitet og økonomiske beregninger på jobb og i mitt personlige liv. Selv om slike målinger er viktige, er de ikke nødvendigvis det beste sluttmålet med tanke på å motivere hjertene og sjelene til enkeltpersoner, organisasjoner eller verden for å bli et mer vellykket eller bedre sted. Mens penger, makt og innflytelse kan smøre hjulene til positiv endring, de, i og av selv, ikke ressurs nok vår evne til å føle seg tilfreds med livene våre (Sheldon & Lyubomirsky, 2006).

Nå søker jeg nok penger og innflytelse til å muliggjøre den positive endringen jeg ønsker å se i verden og for å møte mine grunnleggende behov. Og selv om en eskalerende banksaldo kan føles tilfredsstillende, etterlot det på slutten av dagen en økende følelse av dissonans når jeg ikke var bruke disse ressursene proporsjonalt i tjeneste for å lindre lidelse, forbedre helse og velvære, eller gi muligheter for vekst, visdom, skjønnhet, forbindelse eller helbredelse.

Hvor vi kommer til kort individuelt og kollektivt gir mange muligheter for nye bestrebelser som kan være både lønnsomme og virkningsfulle på en måte som er mest nærende for oss nå. Mer hedonisme og distraksjon kommer ikke til å hjelpe oss å fremme livene våre på de måtene som er mest nødvendig for verden. Jeg tror at inni hver av oss er en unik kode som avslører vårt hjertes ønske om å gjøre godt i verden og som er drevet av styrkene, talentene og lidenskapene vi kan bruke for å gjøre den til en virkelighet.

Når vi finner fellesskap og samarbeid med andre, så kan den virkeligheten bli en realitet for enda flere mennesker. Det spiller ingen rolle om vi gjør det i stor eller liten skala. Det som betyr noe er at vi lever våre sanneste, mest autentiske liv i tjeneste for det vi definerer som en bedre verden. Jeg tror dette kan gi en følelse av å være helt i live, som ifølge Joseph Campbell er det menneskeheten har søkt siden historiens begynnelse.

Ta deg tid til å reflektere over områdene i livet ditt som vil dra nytte av den følelsen av liv. Det er aldri for sent å gjøre små endringer for å bidra til andre på den måten som føles mest meningsfylt. Hvem vet hvor det kan føre? Du kan finne deg selv i et merkelig, men vakkert land.

Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.