Vil Elon Musk åpne dørene til det forbudte slott?
Sinnet refererer til den personlige opplevelsen av å oppfatte og tenke på ord, følelser, tanker og mer. Den er avhengig av at den menneskelige hjernen fungerer som den skal. Denne definisjonen er veldig lik definisjonen av subjektive kvaliteter eller qualia i filosofi av sinnet. Disse egenskapene er ekstraordinære, interne og uutsigelige, selv ved hjelp av analogi. De er nært knyttet til fenomenet bevissthet.
Sinnet har lenge vært ansett som et befestet og forbudt slott uten dører og vinduer, som mottar informasjon gjennom sensoriske nevroner, men som ingen andre kan gå inn i. For eksempel, med hensyn til fargen vi oppfatter i tankene våre, for eksempel rød, kan vi aldri være sikre på om det er den samme fargen som oppfattes i andres sinn. Selv om vi alle har vært enige om at denne fargen er rød, forblir den nøyaktige oppfatningen i hver enkelt persons sinn mystisk. På samme måte kan vi ikke virkelig forstå smerten til en innlagt pasient, selv om vi hører deres stønn. Når vi ser på solnedgangen på kysten med partneren vår, opplever ingen av oss noen gang den samme følelsen. Disse subjektive opplevelsene av ytre og indre oppfatninger er grunnlaget for sinn og bevissthet.
Hjernen er den primære mottakeren av signaler mottatt fra både miljøverdenen og kroppen. Dette er visuelle, auditive og taktile stimuli, samt signaler som stammer fra indre organer, slik som kardiovaskulære og respiratoriske systemer, og til og med mikrober som bor i tarmen. Hjernen oppfatter ikke bare inngangssignaler som kameraer eller stemmeopptakere. Hjernen registrerer ikke disse mottatte meldingene i sin sanne form, men tolker dem i stedet basert på tidligere erfaringer og oppfatninger. I mange tilfeller samsvarer ikke denne tolkningen med signalenes natur. Disse oppfatningene forvandles deretter til en personlig og indre opplevelse som er mystisk.
For eksempel er følelsen av tristhet som oppstår ved å være vitne til barn som blir drept i kriger annerledes enn å bare oppfatte disse scenene. Følelsen av triumf etter en sportskamp er vesentlig forskjellig fra å bare observere selve kampens gang. Vi forventer ikke at et kamera eller en datamaskin endrer stemningen basert på mottatte signaler eller kommandoer.
The Neuralink, et selskap finansiert av Elon Musk, implanterte nylig en mikrobrikke i hjernen til en gris for å undersøke hjernens funksjon når den søker mat. Neuralink utvikler for tiden en enhet som består av en liten sonde utstyrt med over 3000 elektroder koblet til fleksible tråder. Disse trådene kan registrere aktiviteten til 1000 hjerneneuroner, og Neuralinks datamaskiner vil tolke de innsamlede dataene [1]. Disse brikkene er forskjellige fra de som brukes for å kompensere for visse hjernesykdommer, som f.eks hukommelse eller motorfunksjonskontroll. De kan være i stand til å avsløre hjernens funksjon under en fysiologisk følelse, som sult.
Det har blitt foreslått at brain booster-enheter snart vil være tilgjengelige for mennesker for å forbedre deres intelligens, minne og problemløsningskapasitet ved å koble direkte til internett og AI. Denne utviklingen har reist en rekke filosofiske og moralske bekymringer. En av de viktigste er hva det vil bety å ha tilgang til et en gang ugjennomtrengelig sinn og få evnen til å lese tanker, noe som går utover spørsmålet om å forbedre menneskelige mentale kapasiteter. Ettersom disse mikrobrikkene gir mennesker tilgang til internett og kunstig intelligens, vil andre også kunne få tilgang til enkeltpersoners sinn gjennom disse mikrobrikkene.
Det ser ut til at vi endelig har brutt det befestede slottet. Selv om vi tidligere har vært i stand til å indirekte analysere hjernefunksjoner under ulike oppfatninger ved hjelp av teknikker som fMRI, den direkte og presise analysen av hjernens produksjon gjennom elektriske signaler er mer verdifulle. Teoretisk sett kan disse utgangssignalene tolkes av AI, noe som lar oss få en bedre forståelse av hvordan individer opplever både eksterne og interne oppfatninger.
Å forvente å avsløre sinnets kvaliteter er ikke så umulig som det en gang var. Nylig hevder japanske forskere å ha utviklet en maskin som kan registrere nattens vidunderlige verden drømmer ved hjelp av en magnetisk resonansbildeskanner (MR-skanner) [2]. Denne maskinen dekoder hver hjernes elektriske aktivitet ved å matche hjerneaktivitetsmønstrene under drømmer med fortellingen om drømmen etter våkenhet. Dette ligner en drøm i seg selv. Med denne utviklingen kan vi forvente å avsløre mentale opplevelser som f.eks lykke, tristhet, nostalgi, etc., i våkenhet.
Sinn/kropp-problemet er en gammel utfordring blant filosofer. Gamle filosofer, som René Descartes, mente at sinnet stammet fra sjelen og var koblet til hjernen gjennom pinealkjertelen. Disse filosofene hadde foreslått at sinnet og bevisstheten ikke slutter å eksistere etter døden. Imidlertid, moderne forskere og filosofer, basert på nye funn i nevrovitenskap, hold at bevissthet kommer fra hjerneaktivitet.
Bevissthet Essential Reads
De hjerne-datamaskin-grensesnitt kan snart avdekke hemmelighetene til sinnet og bevisstheten. Å analysere den direkte utgangen fra hjernen under oppfattelsen av inngangssignaler av AI eller kraftige superdatamaskiner kan avsløre eller rekonstruere følelsene og indre opplevelser til hvert individ. Hvis dette er tilfelle, er det eldgamle sinn/kropp-problemet løst til fordel for moderne nevrovitenskapsmenn som tror at sinnet dannes av hjerneaktivitet. Selv om et hjerne-datamaskin-grensesnitt ikke kan trekke ut subjektive mentale opplevelser fra hjernen, vil det fortsatt være verdifullt fordi det antyder at sinnet eksisterer i et rike utenfor hjernen.
Etter hvert som grensene mellom ekte og falske visker ut, jager amerikanerne i økende grad ideen om autentisitet. Det første trinnet kan være å vurdere selverkjennelse, sannhet og andre byggesteiner på veien til personlig vekst.