Nettmobbing kan påvirke selvskading av barn og unge

For to år siden siterte den amerikanske kirurgen Dr. Vivek Murthy denne urovekkende statistikken, «i 2019, en av tre elever på videregående skole og halvparten av kvinnelige studenter rapporterte vedvarende følelser av tristhet eller håpløshet, en samlet økning på 40 % fra 2009» (Office of the Surgeon General, 2021). Riktignok, selv om flere faktorer spiller inn når det gjelder risiko for depresjon, to veier sitert i den siste Surgeon General's Advisory (2023) var (1) sosiale medier og ungdom psykisk helse og (2) nettmobbing.

Barn og ungdom er i en tilstand av fluks og vekst på en rekke måter: nevrologisk, hormonelt, psykologisk og sosialt. Blir voksen – flytter fra barndom og tidlig ungdomsårene inn i seksuell og psykososial modning – kan være en steinete vei. Som Dr. Murthy observerte, står dagens unge mennesker overfor utfordringer som er unike for det 21. århundre – de med sosiale mediers fremtredende rolle i deres interaksjoner med hverandre.

På tvers av aldersgrupper, og mer så med ungdom, tilbyr sosiale medier en tiltalende måte å raskt få kontakt med andre. Ulempen, spesielt for unge mennesker, har vært den bombarderende innvirkningen av 24/7 påvirkning på sosiale medier

selvtillit og egenverd. Pew Research Center siterte denne statistikken for 2022: Opptil 95 prosent av unge mennesker i alderen 13 til 17 rapporterte å bruke en sosial medieplattform med nesten en tredjedel som rapporterte at bruken deres var «nesten konstant» (Vogels & Watnick, 2023). Selv om mange av plattformene krever at alder 13 er minimumsalderen for bruk, rapporterte nesten 40 prosent av barn i alderen 8 til 12 år bruk av sosiale medier (Rideout et al., 2022).

Nettmobbing og dens effekter

Nettmobbing kan bestå i å provosere til slagsmål på nett, være lurt med å få personlig informasjon og deretter distribuere den på nettet, hindre en fra å bli med i nettgrupper, ofte trakassere mottakeren med støtende informasjon og sexting (Kofoed og Staksrud, 2019).

Det er de som har mellommenneskelige vanskeligheter, som å tro at når de blir såret, aggresjon er et passende svar. I denne sammenhengen kan de rettferdiggjøre nettmobbingen sin. Det er også individer som rett og slett mangler empati og ønsker å såre andre. Ytterligere problemer som er reist for å forklare nettmobberes oppførsel inkluderer dysfunksjonelle familier, dårlig problemløsning og å bli mobbet selv. Det er ikke uvanlig at mobberne også blir ofre for mobbing.

Mobbing har vært tilstede i uminnelige tider. Forskjellen nå er at teknologien har avansert til hvor hån, navneoppringing, avsløring av personlig informasjon, avgi falske utsagn, og alle andre former for sårende kommentarer kan kommuniseres ikke bare til offeret, men til andre som vi vil. Dessuten, når den først er ute på internett, er det veldig vanskelig å slette den eller begrense utseendet, om mulig i det hele tatt.

De fleste ungdommer er litt tolerante for å få sporadiske hån eller roping, spesielt hvis de er de eneste som er klar over det. Imidlertid oppstår en annen situasjon når slik "angripende" atferd skjer via elektroniske midler der et bredt nett av lesere er kastet. Dette kan ytterligere bidra til smerten og lidelsen til offeret som føler seg utsatt. Hvis den målrettede personen ikke har motstandsdyktighet eller nødvendig støtte for å overvinne de negative effektene, risikoen for selvskading kan dukke opp (spesielt hvis de allerede er i faresonen).

Pew Report og nettmobbing

I 2022 gjennomførte Pew Research Center en undersøkelse av 1316 tenåringer (i alderen 13 til 17) og fant at nesten halvparten (46 prosent) hadde opplevd minst ett tilfelle av nettmobbing (Vogels, 2022). "Støtende navneopprop" var den vanligste typen, etterfulgt av "Spredning av falske rykter om dem"; "Motta eksplisitte bilder de ikke ba om"; "Stadig spurt hvor de er, hva de gjør eller hvem de er sammen med av noen andre enn en forelder"; "Fysiske trusler"; og "Å ha eksplisitte bilder av dem delt uten deres samtykke" (Vogels, 2022). Disse lovbruddene ble overført enten på nettet eller på en mobiltelefon.

Studien fant også at eldre kvinner var mer sannsynlig å oppleve nettmobbing enn yngre jenter eller gutter. I tillegg uttalte en stor prosentandel av svarte og latinamerikanske tenåringer at mobbing og trakassering på nettet var «et stort problem for folk på deres alder».

Selvskading

Systematiske litteraturgjennomganger, som sitert av Surgeon General’s Advisory Report (2023) om sosiale medier og ungdom og psykisk helse, pek på sosiale medieplattformer som viser folk engasjert i selvskadende atferd, inkludert handlinger som f.eks kvelning. Forskerne Dyson et al. bemerket i 2016 at slike skildringer er spesielt skadelige for ungdom som lider av psykiske helseproblemer: De kan normalisere selvskading og gi en vei for selvmord pakter.

Hvordan kan målrettede ofre beskyttes mot de negative effektene av nettmobbing? Det er egentlig ikke noe klart svar. Selv om de ikke ser på sosiale medier eller begrenser dem sterkt, vil det ikke nødvendigvis avskrekke lovbryteren fra å fortsette nettmobbingen. Det finnes imidlertid inngrep som kan redusere skaden for offeret. For noen (typisk yngre ofre) kan foreldrekontroll og overvåking av kommunikasjonskildene være nyttig. To av de viktigste faktorene for eldre ungdom er å ha en sterk familie og en positiv status blant jevnaldrende (Farrington & Ttofi, 2019). Dessuten kan jevnaldrende avskrekke offeret fra å tro det negative og skadelige innholdet som gjerningsmannen skrev. Disse forfatterne fant også at et sterkt fellesskap (inkludert skolens vekt på sikkerhet) bidro til å redusere ofring.

Det er tydelig at det er mellommenneskelige faktorer som påvirker ofring. De med sterkt familieengasjement og en krets av støttende jevnaldrende kan tilby støtte og fraråde offeret å tro på det skadelige innholdet. I tillegg kan skoleprogrammer som tar for seg mobbing og nettmobbing, samt effektene av slik trakassering, bidra til å redusere ofring. Til slutt, for de som fortsetter å oppleve nød, psykisk helseintervensjon bør søkes.

Hvis du eller noen du elsker vurderer selvmord, søk hjelp umiddelbart. For hjelp 24/7, ring 988 for 988 Suicide & Crisis Lifeline, eller ta kontakt med Krisetekstlinje ved å sende SMS til TALK til 741741. For å finne en terapeut nær deg, besøk Psychology Today Therapy Directory.