De fire domenene til menneskelig bevissthet

Hva er den beste måten å kartlegge menneskelig bevissthet? Jeg leste nylig Anil Seths utmerkede bok, Å være deg: En ny vitenskap om bevissthet,og jeg var fornøyd med innfatningen han tilbød. Her viser jeg hvordan det er på linje med kartet over menneskelig bevissthet gitt av Unified Theory of Knowledge (UTOK)¹).

Før jeg kommer inn på kartet, la meg si et kort ord om forholdet mellom bevissthet og selvet. Bevissthet refererer til opplevelsen av å være i verden, mens selvet refererer til domenet av bevissthet som har eie av den opplevelsen og følelsen av kontinuitet med det.

Seth deler bevissthetsdomenene på en måte som stemmer godt overens med UTOKs kart over menneskelig bevissthet. Seths modell starter med det han kaller det "kroppslige selvet." Dette er det mest grunnleggende laget av selvet og refererer til den grunnleggende differensieringen av den menneskelige organismen fra resten av verden, så vel som dens plassering i verden.

På UTOK-språket refererer dette til organisasjonslaget «organisme-til-dyr». Det er ikke så mye et bevissthetsdomene som det er grunnen som subjektiv bevisst opplevelse kommer frem fra. Med dette som utgangspunkt gir både UTOK og Seths kart oss fire ulike domener, hvorav to finnes på det UTOK kaller "minded-primate level" og to av disse eksisterer på "kultur-person-nivå" av organisasjon.

Vi kan starte med din følelse av å være i verden. En verden av severdigheter, lyder, smerter og ønsker. UTOK kaller dette laget av menneskelig bevissthet for «det primate erfarings-selvet». UTOK deler primatens erfarings-jeg i to brede domener. For det første er det "ren bevissthet"-domenet. Dette refererer til den sanse-inn-oppfattende opplevelsen av å oppfatte ting i verden. For å se det rene bevissthetsdomenet klart, lukk øynene og åpne dem. Når du åpner øynene, er din bevisste opplevelse fylt med oppfatninger av verden rundt deg. Dette er domenet til det "indre sinnets øye" som er i fokus for mange meditasjon tradisjoner.

I tillegg til å oppfatte hva som er i verden, er det en andre del av ditt primats erfarings-selv som har følelser og drifter. Med andre ord, den vil ha ting og føler på en bestemt måte om verden og hva som skjer med og rundt selvet. Dette domenet av menneskelig bevissthet er det UTOK kaller «kjerneselvet». Det refererer til delen av din opplevelse som har følelser for det du oppfatter og som får deg til å nærme deg det du ønsker og unngå hva du frykt. Den relasjonelle verden er spesielt viktig for kjernen av primatene. UTOK kartlegger dette med Influence Matrix.

Seths modell er tett på linje med disse to domenene. Han kaller det rene bevissthetsdomenet det "perspektiviske selvet." Han beskriver det som den delen av bevisstheten som oppfatter miljølandskapet og identifiserer det som er relevant. Han kaller kjerneselvet det "viljelige selvet". Han beskriver det som den delen av bevisstheten din som gjør evaluerende vurderinger og gir deg energi mot ønskede resultater og vekk fra stressfaktorer.

UTOKs kart over menneskelig bevissthet beveger seg fra primatlaget til det kultiverte personlaget. Også her finner vi to forskjellige domener av menneskelig bevissthet. I UTOKs kart er det første det menneskelige egoet. Dette er den snakkende, tenkende og rettferdiggjørende delen av menneskesinnet som (privat) forteller historien om hva som skjer og hva som burde skje. Det andre domenet til kultur-person-bevissthet er persona, som refererer til hvordan vi tenker på hva andre mennesker tenker om oss og jobber for å håndtere deres inntrykk av oss.

Igjen er Seths modell, som ble avledet uavhengig av UTOK, veldig tett på linje med dette kartet. Han kaller egoet det «narrative selvet». Han karakteriserer det som den delen av menneskesinnet som forteller historien om hva som skjer og gir en følelse av kontinuitet og selvbevisst eierskap til ens liv. Han kaller den andre delen "det sosiale selvet", og den er orientert mot hva andre mennesker tenker og reflekterer tilbake, samt hvordan personen jobber for å navigere i den sosiale verden.

I sum, selv om de ble utviklet uavhengig, gir både Seths ramme og UTOKs kart oss bemerkelsesverdig like syn på menneskelig selvbevissthet. Begge starter ved organisme-dyr-laget til det legemliggjorte selvet som et dyr i verden. Så er det et pattedyr-primatlag av bevissthet som effektivt kan deles inn i (1) oppfatninger oppleves fra et synspunkt og (2) følelser og drifter som beveger individet mot ønsket utfall. Til slutt er det det selvbevisste (3) fortellende egoet og (4) sosiale persona som navigerer i de relasjonelle verdenene og prøver å håndtere inntrykk.

Så neste gang spør du deg selv: "Hvem er jeg?" kanskje du kan starte med spørsmålet "Hva er jeg?" Svar på det ved å si at du er en organisme som okkuperer en bestemt kropp som befinner seg på et bestemt sted ved en bestemt tid. Legg så merke til at du er en primat som har et perspektiv og føler på en spesiell måte. Legg så merke til at du er en person som rettferdiggjør ting for deg selv for å forstå verden og som navigerer i den sosiale verden ved å vurdere andres perspektiv.