3 vitenskapsstøttede foreldretips

En ny papir publisert i International Journal of Behavioral Development gir overbevisende innsikt i den langsiktige innvirkningen av tidlige foreldre-barn-forhold på et individs mentale helse og sosiale atferd.

Denne omfattende studien, som involverer over 10 000 deltakere, fremhever den dype innflytelsen som kvaliteten på interaksjoner mellom foreldre og deres barn har på å fremme prososial atferd (handlinger forankret i vennlighet og empati) og motstandsdyktighet mot psykiske helseutfordringer senere i livet.

Hva betyr disse funnene i en verden der begge foreldrene ofte jobber, digitale distraksjoner er utbredt og kvalitetstid mellom foreldre og barn er knapp? Her er tre takeaways fra studien.

1. Kvalitet fremfor kvantitet gjelder for samhandling mellom foreldre og barn

Studien gir et betryggende budskap til foreldre med to inntekter: det er ikke nødvendigvis mengden tid, men kvaliteten på interaksjoner som teller.

Selv i et fartsfylt samfunn der begge foreldre jobber og

skjermtid griper ofte inn i familiens tid, små, men viktige øyeblikk av varme og forståelse, som å lese en godnatthistorie, å dele en latter, eller bare lytte oppmerksomt, har betydelig vekt i å forme et barns sosiale og emosjonelle velvære.

Forskningen innebærer at disse nærende øyeblikkene er integrert i utviklingen av prososial atferd og en beskyttende følelsesmessig skjold mot psykiske helseutfordringer, selv når de oppstår midt i en dag fylt med distraksjoner og forpliktelser. Foreldre kan finne trøst i å vite at deres anstrengelser for å knytte meningsfulle forbindelser, gjennom gester av medfølelse og tilstedeværelse, kan ha en dyp innvirkning som gjenspeiler deres barns futures.

2. Tidlig prososial atferd kan forutsi fremtidig psykisk helse

Samspillet mellom tidlig foreldre-barn-binding og utvikling av prososial atferd er en kritisk faktor for å forme et barns fremtidige mentale helse.

Interessant nok kaster studien lys over to distinkte aspekter ved prososial atferd og dens langsiktige effekter. For det første avslører det at barn som konsekvent viser vennlighet og hjelpsomhet – kjennetegn på prososialitet – har en tendens til å ha bedre mental helse i løpet av sine utviklingsår. Dette funnet understreker viktigheten av å pleie empati og altruisme tidlig, da disse egenskapene kan føre til vedvarende mental og følelsesmessig velvære gjennom hele livet.

Imidlertid bemerker forskningen at mens barn med høyere nivåer av prososialitet generelt viser bedre mental helse uansett gitt utviklingsstadium, betyr ikke dette automatisk at deres mentale helse vil fortsette å bli bedre etter hvert som de blir eldre. I hovedsak er det å være prososial assosiert med positive mentale helseutfall på ulike tidspunkt i livet, men det er ikke en frittstående prediktor for en stadig bedre mental helsetilstand.

Disse innsiktene fremhever det komplekse forholdet mellom prososial atferd og mental helse over levetiden. Selv om det å fremme prososialitet hos barn er fordelaktig og knyttet til positiv mental helse, opererer det innenfor et bredere spekter av faktorer som til sammen påvirker mentale helsebaner.

Så betydningen av tidlige positive interaksjoner og dyrking av prososiale egenskaper er fortsatt en viktig komponent for å støtte den mentale helsen til fremtidens generasjon, men den må forstås i sammenheng med en intrikat rekke utviklingsmessige påvirkninger.

3. Tidlige forhold mellom foreldre og barn legger grunnlaget for et hyggeligere samfunn

Varmen og tryggheten fra tidlige foreldre-barn-relasjoner legger grunnlaget for at barn kan bli åpne og sjenerøse voksne. Når foreldre engasjerer seg med barna sine gjennom medfølende dialog, forståelse og delte erfaringer, vil de innpode en følelse av tillit og positivitet hos barna deres som ofte strekker seg utover i deres interaksjoner med verden.

Barn som oppdras i slike miljøer er mer sannsynlig å se på verden som et innbydende sted, noe som oppmuntrer dem til å utvide sin medfødte vennlighet lenger inn i samfunnet. Denne gjensidige dynamikken antyder at når barn blir behandlet med empati og respekt, blir de det ikke bare mer tilbøyelige til å behandle andre på samme måte, men er også mer sannsynlig å motta vennlighet komme tilbake.

A 2021 studere publisert i Grenser i psykologi fant den sterke foreldre-barnet vedlegg påvirker ikke bare sosial tilpasning direkte, men påvirker den også indirekte gjennom å styrke skolebindingen, som i turn bidrar til et barns evne til sosial tilpasning, noe som forsterker viktigheten av trygge tilknytninger tidlig utvikling.

På en måte kan positive tidlige relasjoner med foreldre skape en velvillig syklus, der nærede barn vokser opp å bidra positivt til deres sosiale kretser, som da forsterker deres følelse av velvære og tilknytning.

Konklusjon

Samfunnet vårt gjenspeiler hjemmene våre. Denne studien belyser hvordan tidlige foreldre-barn-interaksjoner, rike på empati og varme, ikke bare styrker et barns mentale helse, men kruser utover, og påvirker sosial harmoni. Gjennom hvert ømt øyeblikk som deles, oppdrar vi ikke bare barn, men hever også kollektivet ånd av våre lokalsamfunn, forme en verden som trives på vennlighet, motstandskraft og gjensidig forståelse.