En kort historie om evolusjonspsykologi

Å prøve å forstå menneskelig atferd (et grunnleggende trekk ved vår art, formet av naturlig utvalg) uten å forstå evolusjonære prinsipper vil være som å prøve å forstå detaljene i en bil uten å innse at formålet er å reise. Som flere forskere, inkludert meg selv, har hevdet i løpet av årene, er det å forstå evolusjon ganske enkelt avgjørende for en fullstendig forståelse av den menneskelige atferdsopplevelsen (se Evolusjonspsykologi 101).

I et forsøk på å hjelpe med å dokumentere noen kritiske punkter som har formet dette undersøkelsesområdet, er her en kort* kronologi av feltet.

1859: Charles Darwin publiserer Om artenes opprinnelse— som viser prosessen med naturlig utvalg, evolusjonens primære prosess når det kommer til livets natur, til verden.

1872: Darwin publiserer Menneskets og dyrs uttrykk for følelser. Uten tvil representerer ideene hans i denne boken fullt ut en evolusjonær tilnærming til menneskelig psykologi. Med Darwins publikasjoner om evolusjonære prosesser anvendt på psykologiske tilstander, feltet av evolusjonspsykologi var født.

1953: Niko Tinbergen og andre atferdsforskere fremmer etologibevegelsen, ved å anvende evolusjonære prinsipper på en bred måte på spørsmål om dyrs oppførsel.

1964: William Hamilton avgrenser ideene om "inkluderende trening" og "pårørende utvalgt altruisme"for å forklare hvordan evolusjonære prinsipper kan kaste lys over prososial (annet-orientert) atferd.

Tidlig på 1970-tallet: Robert Trivers publiserte flere banebrytende teoretiske artikler om betydningen av foreldres investering i paring systemer, gjensidig altruisme og foreldre/avkom-konflikt. Disse artiklene satte scenen for storskala anvendelse av evolusjonære prinsipper på ulike fasetter av atferdsopplevelsen.

1975: E. O. Wilson fra Harvard gir ut boken Sosiobiologi, om hvordan evolusjon har formet sosial atferd på tvers av ulike arter – inkludert vår egen art. Ikke alle likte ideen. Men wow, denne boken presset nålen på en stor måte.

1976: Oxford-biologen Richard Dawkins publiserte den banebrytende boken Det egoistiske genet, som i hovedsak presenterer Darwins ideer for et relativt moderne publikum. Boken fokuserer spesielt på utviklingen av atferd.

1980-1990-tallet: Harvard-forbindelsen

Som daværende juniorfakultetsmedlem tok evolusjonspsykolog David Buss (nå ved University of Texas) stilling ved Harvard University, som, som historien ville komme til å fortelle oss, fungerte som et arnested for dyrking av evolusjonær atferd vitenskap.

Selv om de ikke var der på nøyaktig samme tid, var de evolusjonære pugilistene Steve Pinker (som fortsatt var i de tidlige stadiene av å bruke evolusjonære konsepter i arbeidet sitt på det tidspunktet) og Robert Trivers hadde stillinger ved Harvard på nesten det samme tid. Og viktigere, Martin Daly og Margo Wilson hadde ett års sabbatsår ved Harvard mens Buss var der, noe som delvis formet dette spirende episenteret for evolusjonær tenkning.

Like etterpå sluttet lærde Leda Cosmides og den avdøde store John Tooby seg til Harvard. Stort sett i interaksjoner med dette anerkjente akademiske paret, som Buss (2023) sa, bidro dette til å sette scenen for "utviklingen av] det konseptuelle grunnlaget for evolusjonspsykologi, sammenslåing av kognitiv (vitenskap)/informasjonsbehandling med evolusjonær teori."

Buss forble nære venner med både Cosmides og Tooby. Effektene alle disse forskerne hadde på utviklingen av evolusjonspsykologien har vært intet mindre enn vesentlige gjennom årene.

Flere andre store evolusjonister, som E. O. Wilson, Ernst Mayr og Paul Bingham, kalte også Harvard hjem under denne generelle epoken.

1992: Jerome Barkow, Cosmides og Tooby publisert Det tilpassede sinnet, som raskt skulle bli en klassiker på feltet, og banet vei for hvordan feltet evolusjonspsykologi ville fortsette.

1992: Daværende doktorgradsstudent Margie Profet publiserer (delvis i Det tilpassede sinnet) fantastisk arbeid som viser det svangerskap sykdom, et grunnleggende trekk ved den bredere menneskelige erfaringen, kan best forstås innenfor en evolusjonær ramme. Dette stykket banet vei for å forstå alle slags menneskelige fenomener fra et evolusjonært perspektiv.

1994: Buss gir ut første utgave av Evolusjonen av begjær– en innsiktsfull avhandling om hvordan evolusjonære prinsipper kaster lys over alle fasetter av den menneskelige paringsopplevelsen. Påvirkningen av denne boken på tenkning innen atferdsvitenskap var dyp og relevant for spørsmål om menneskers helse.

1994: Randy Nesse mynter begrepet "Darwinian Psykiatri" og viser hvor kraftig evolusjonære prinsipper kan brukes innen psykiatrien spesifikt (og medisin generelt - han også myntet begrepet "darwinsk medisin" og har vært en trofast forkjemper for å integrere darwinistiske ideer i alle grener av medisinsk vitenskap og øve på).

1998: David Sloan Wilson, i stor grad i et forsøk på å kaste lys over prososialitet (å hjelpe andre), antyder ideen om valg på flere nivåer, som understreker det faktum at evolusjonære krefter hele tiden jobber på flere nivåer angående utviklingen av organismer – mennesker inkludert.

1998: Buss gir ut den første læreboken, med tittelen Evolusjonspsykologi. På en måte ble feltet (som hadde brygget og steilt og kjernet i godt over et århundre) født.

2009 (eller så): Forskere innen alle slags felt (utdanning, politikk, mental Helse, ernæring, og mer) starte storstilt bruk av evolusjon for å ta opp en rekke menneskelige problemer. Dette feltet ligger under paraplyen Applied Evolutionary Psychology, og det har til og med sitt eget samfunn (Applied Evolutionary Psychology Society). Ledere for dette initiativet inkluderte slike som Daniel Kruger, Nicholas Armenti og Daniel Glass, sammen med flere andre sentrale tenkere.

2009 (eller så): En lignende gruppe forskere jobber for å integrere de ofte forskjellige feltene evolusjonspsykologi og feminisme, og starter Feminist Evolutionary Perspectives Society. Ledere for dette initiativet inkluderte Rosemarie Sokol, Maryanne Fisher, Justin Garcia, Rebecca Burch, Laura Johnsen og andre. Det kanskje mest iøynefallende produktet av dette verket finnes i boken Evolutionens keiserinne: Darwinske perspektiver på kvinners natur.

2019 (eller så): Flere forskere (inkludert meg selv og Nicole Wedberg—Positiv evolusjonspsykologi: Darwins guide til å leve et rikere liv), Doug Kenrick og David Lundberg-Kenrick (Løse moderne problemer med en steinalderhjerne), og David Sloan Wilson (Dette livssynet) – blant flere andre – jobber for å anvende evolusjonære prinsipper på den lyse siden av den menneskelige opplevelsen. Med andre ord er det for tiden en stor internasjonal innsats for å bruke informasjon fra evolusjonspsykologien for å bidra til å forbedre den bredere menneskelige tilstanden.

Bunnlinjen og fremtiden for evolusjonspsykologi

Viktigere, kronologien som presenteres her er i beste fall begrenset. Det er også bemerkelsesverdig at flere store regionale, nasjonale og internasjonale intellektuelle samfunn har dannet seg gjennom årene for å bidra til å fremme arbeidet innen evolusjonspsykologi (f.eks. Human Behavior and Evolution Society, NorthEastern Evolutionary Psychology Society, International Society for Human Ethology, og mer). Videre flere store forskere hvis arbeid har vært dedikert til å utvikle visse underfelt innenfor psykologi garanterer også betydelig anerkjennelse (f.eks. Gordon Gallup når det gjelder evolusjon knyttet til nevrovitenskap, David Bjorklund når det gjelder hvordan evolusjon henger sammen med utviklingspsykologi, Peter Gray når det gjelder hvordan evolusjon relaterer seg til utdanning, og mer).

Kronologien ovenfor kaster forhåpentligvis lys over noen av de kritiske historiske markørene for evolusjonspsykologien. I 2011, sammen med flere samarbeidspartnere (Garcia et al., 2011), diskuterte vi fremtiden til feltet evolusjonspsykologi i detalj. På den ene siden fant vi grunn til optimisme– for eksempel fant vi ut at arbeid innen evolusjonspsykologi viser alle slags akademiske markører for å være et virkelig tverrfaglig akademisk felt. Når det er sagt, har vårt arbeid, sammen med flere andres, vist betydelig motstand mot denne måten å tenke på den menneskelige atferdstilstanden innenfor høyere utdanning.

Kort sagt, dette kraftige undersøkelsesfeltet, som har demonstrert en ekstraordinær evne til å kaste lys over menneskets tilstand, har noe av en usikker fremtid. Forhåpentligvis kan artikler som denne bidra til å flytte nålen litt og få folk til å tenke på hvordan Darwins store ideer kan ha kapasitet til å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. For oss alle.