Hvordan overliste deg selv

Mange lurer seg selv. På 1990-tallet formulerte forskerne Justin Kruger og David Dunning en idé om Selvbedrag ringte Dunning-Kruger-effekt (DKE) (1). Spesielt refererer effekten til en kognitiv partiskhet der mindre dyktige eller mindre kunnskapsrike mennesker har en tendens til å overvurdere sine evner (se figur 1). Dette er grunnen til at de fleste i samfunnet tror de er bedre enn gjennomsnittet i ting som kjøring, undervisning, resonnement, testing og sosialt samvær.

I nesten to tiår virket det som om DKE var en avgjort sak. Men i 2017 satte matematikeren Edward Nuhfer og teamet hans en skiftenøkkel i verkene. De hevdet at DKE hovedsakelig kom fra hvordan data ble samlet i Kruger og Dunnings studie fra 1999 (2). Dette vakte oppsikt, og noen trodde at DKE ble avkreftet, spesielt på grunn av mediedekning i utsalgssteder som Vitenskapelig amerikansk og Psykologi i dag.

Men Nuhfer og kollegers argumentasjon kommer til kort på grunn av flere kritiske feil i papiret deres. For det første misforstår det DKE-konseptet, og forveksler det med Kruger og Dunnings eksperiment fra 1999. I tillegg klarer den ikke å forklare hvorfor DKE vises i studier uten datasamling eller hvorfor den varierer på tvers av ulike kulturer. Også psykologer

Stuart Vyse og Dunning seg selv gitt grundige analyser som avslører Nuhfer et. al., sin påstand. Det kanskje mest overbevisende motargumentet kom fra Rachel Jansen og hennes kolleger, som brukte en mer robust modell og et stort datasett (3), som bekrefter eksistensen og utbredelsen av DKE.

Klipp til det virkelige dramaet, og gjett hvem som har blitt personlig utsatt for selvbedrag? Hilsen. Etter å ha vært medforfatter av min første engelske bok, Beveren, trodde jeg at jeg hadde mestret det nye språket i tillegg til det kinesiske morsmålet mitt.

Nye bøker med stor innsikt var i horisonten. Og faktisk fikk hver idé jeg la frem mye ros fra venner og kolleger. Livet føltes som et salig ekkokammer inntil virkeligheten slo meg med en haug med avvisningsbrev – et tiår verdt. Da hadde jeg gått tom for alle mulige unnskyldninger.

Sett selvrefleksjonsmontasjen i kø. Jeg møtte den tøffe sannheten: skrivingen min var dårlig. Men det jeg gjorde riktig var å ikke kaste inn håndkleet. I stedet brukte jeg de neste tre årene på å ta seks kurs i det engelske skriveprogrammet ved universitetet mitt, og gjorde avslag til en katalysator for forbedring.

Resultatet? Rettferdighetsinstinktet treffer hyllene, og The Liars of Nature og The Nature of Liars ble mitt ydmyke nikk til tidligere selvbedrag.

Historien min er ikke bare en spasertur nedover hukommelse kjørefelt; det er et lysende neonskilt som viser de potensielle konsekvensene av selvbedrag, med oversikkerhet som den største trusselen. Hvis det kostet meg et tiår, forestill deg ringvirkningen – fra familiedrama til romantiske uhell, eller enda verre, kaos av en luftkatastrofe eller avgjørelsene som fører til kriger, som evolusjonsbiolog Robert Trivers viser oss inn Dårenes dårskap.

La oss nå takle det store spørsmålet: Hvordan kan vi overliste oss selv og unngå selvbedraget? Siden det å kjenne ens prestasjoner lett kan blendes av selvbedrag, er det imperativet å søke eksterne referanser som fungerer som en pålitelig realitetssjekk.

Her er tre tanker fra min Løgnere bok for å holde deg jordet:

1. Mottoer og forbilder: Stikk noen klok ordtak eller innflytelsesrike figurer på din mentale oppslagstavle for å minne deg selv på å være ydmyk og omfavne feilene dine.
2. Å søke og lære av kritikk: Bygg en gruppe venner, spesielt de brutalt ærlige. Belønn dem på en eller annen måte for å ta risikoen ved å være kritiske.
3. Opprettholde ydmykhet: Bruk ydmykhet som en superheltkappe hvis du har det bra. Det er din beskyttelse mot overmot, den vanskelige skurken som prøver å få deg ned og hindre sjansene dine for mer suksess.

Som en bonus, la oss legge til en fjerde metode til arsenalet ditt: bruk objektive data som en realitetssjekk. Det er som å ha et sannhetsserum for egoet ditt.

Ingen kirsebærplukking tillatt; avvis dine oppfatninger hvis de kolliderer med de kalde, harde fakta. Denne metoden, rett fra lekeboken til moderne psykologi og dens avkom, atferdsøkonomi, er ditt hemmelige våpen når du skal navigere i selvbedragets berg-og-dal-bane.

Så, der har du det: En guide til å overliste lureren som er selvbedrag. Det handler ikke bare om å unngå fallgruvene; det handler om å lage en virkelighetsbasert superkraft som holder deg svevende, føttene godt plantet på fast grunn. Du har dette.