Hvordan gjenkjenne mobbing fra voksne

En undersøkelse fra American Osteopathic Association viste at 31 % av individene i USA rapporterte å oppleve mobbing som voksen og 43 % rapporterte at mobbing ser ut til å ha blitt mer akseptert de siste årene. (AOA) Andre tidligere studier har funnet lignende rater. Disse prisene har nådd bekymringsnivåer for folkehelse.

Hvordan ser voksenmobbing ut?

Mobbing er en type aggressiv atferd. Voksenmobbing inkluderer å spre ondsinnede, falske rykter om målet; snu sosiale allianser mot målet ved å male et negativt bilde av dem; sette ned eller dempe målet foran andre; unntatt; håner målet; holde tilbake informasjon fra målet; og/eller kreve æren for arbeidet til målet. (NHS) Målet er ofte ikke i en posisjon til å være i stand til å forsvare seg lett, da det kan være en faktisk eller en oppfattet maktubalanse av noe slag (som å være nyere i en sosial krets).

Hva driver mobbing?

Folk mobber andre som de føler seg truet av eller misunnelig av, spesielt de som er forskjellige fra dem på en eller annen måte

(Almeida et al, 2022) og å etablere dominans i en gruppe. (Salmivalli, 2010) De som mobber føler seg bedre ved å legge ned målet. Det kan være et sterkt behov for å hevde dominans over andre som kan forsvare seg mot underliggende dypt forankret skam og en følelse av utilstrekkelighet. De som mobber har ofte selv blitt misbrukt eller mobbet tidligere. Humør, angst, rusmiddelbruk og personlighetsforstyrrelser kan være mer vanlig blant mobbingsutøvere sammenlignet med andre. En studie fant også assosiasjoner mellom PTSD og mobbeutøvelse. (McMillan et al, 2016)

Overdreven konkurranseevne og overdreven fokus på å fremme interessene til en selv på bekostning av andre, er noen av temaene som ligger til grunn for mobbing. Avhumanisering kan også være en faktor. En studie som undersøkte de-humanisering og mobbing blant barn fant at "ikke-venner ble dehumanisert mer enn venner." (van Noorden, 2014)

I motsetning til tidligere teorier, tyder forskning på at folk som mobber har en tendens til å ha høy sosial kognisjon, ikke lav (Andrews et al, 2023), men de viser lav empati.

Voksenmobbingens skjulte natur

Mobbing er en stille epidemi (McAvoy og Murtagh, 2003; Killoren R, 2014). De som mobber sikrer ofte gode forhold til sine overordnede (Killoren R, 2014) og med andre de anser som viktige, og dermed lar dem unngå å oppdage mobbingen deres. Mål for mobbing lider ofte i stillhet, på grunn av mangel på effektive anti-mobbingspolitikk og intervensjoner, stigma, og til tider maktubalanser. (McAvoy og Murtagh, 2003) Noen foreslår at de som mobber vet hvordan de skal «arbeide systemet» (Killoren R, 2014); de kan plante tvilens frø i hodet til sine overordnede om målet, noe som gjør det mindre sannsynlig at målet blir trodd eller tatt på alvor. (Killoren R, 2014)

Likemannsgruppens rolle

Mobbing er sjelden solo. Begrepet "mobbing" har sin opprinnelse i ordet "mobbing" som ble brukt for å beskrive en gruppe barn som går sammen mot ett barn. (Salmivalli, 2010) Nyere forskning tyder på at likemannsgruppen utilsiktet kan spille en rolle i å opprettholde mobbing. Mens jevnaldrende kanskje ikke teoretisk sett er for mobbing, kan de implisitt eller ubevisst bidra til å opprettholde mobbing ved å innrette seg etter mobben (WBI, 2021) eller ved å tie fordi de kan finne det for risikabelt å konfrontere mobberen, eller ved å rasjonalisere at mobberen «bare tuller» selv om de kan finne atferden psykologisk skadelig. Likemannsgruppen kan gi mobberen statusen "kul" eller "populær". (Salmivalli, 2010)

Effekten av mobbing

I tillegg til å potensielt skade relasjonene og den sosiale statusen til målet, har mobbing skadelig fysisk og psykisk effekter på berørte individer via økende risiko for kardiovaskulær sykdom, negativ innvirkning på HPA-aksen og øke risikoen for angst, depresjon (Niedhammer, et al 2006; Kivimaki et al 2003; Hauge et al 2010), søvnvansker, og lav egenverd. Det kan også påvirke det psykologiske velværet og moralen til de som er vitne til mobbingen negativt, og øke risikoen for depresjon blant disse tilskuerne. (Emdad 2013). Studier fra barn og unge viser at selv de som mobber kan lide av negative psykiske følgetilstander.

Hvordan forebygge mobbing

Gitt at 34 % av de undersøkte individene i USA anslås å nekte å være klar over eksistensen av mobbing og mange mennesker skylder på målet for mobbing, er det første trinnet å øke bevisstheten om mobbing. (WBI, 2021) Gitt at mobbing kan være en av faktorene som bidrar til angst og depresjon, det er rom for videre forskning på anti-mobbetiltak, spesielt de som involverer en jevnaldrende gruppe. Hvis en jevnaldrende gruppe slutter å tildele en mobber «populær» status, kan det forhindre ytterligere mobbing. (Salmivalli, 2010) På et forebyggende plan, medfølelse og tankefullhet programmer som begynner på skolen kan bidra til å skape grunnlaget for at barn, ungdom og senere voksne kan utvikle større selvbevissthet, selvregulering, medfølelse, empati, altruisme, og likevekt, som igjen kan bidra til å forhindre mobbing. (Botha et al, 2015) Programmer som utdanner om mobbing kan også hjelpe.

Større medfølelse for hverandre, i stedet for andre, kan være en kilde til forebygging og helbredelse av mobbing. Medfølelse er å legge merke til andres lidelse med et ønske om å lindre lidelse. Evnen til medfølelse er tilstede hos mennesker og kan videredyrkes og pleies gjennom medfølelsestrening. Medfølelse minner oss om at andre er "akkurat som oss", i deres ønske om lykke og frihet fra lidelse. Medfølelse innebærer vennlighet og mildhet mot seg selv og andre. For en mer fredelig verden med bedre kollektiv velvære og helbredelse, er medfølelse en viktig praksis.