Lære å mestre sykdomsangst

Sykdom angst, mens noen ganger overveldende og skremmende, kan takles. Noen populære, ofte brukte terapeutiske modaliteter kan være effektive for å hjelpe klienter som sliter med påtrengende og tvangstanker om deres fysiske helsestatus. Følgende er 7 terapeutiske intervensjoner og hvordan de kan implementeres for å hjelpe disse klientene.

Kognitiv atferdTerapi (CBT)

CBT er kanskje førstelinjebehandlingen av angstlidelser, inkludert Illness Anxiety Disorder (IAD.) Fordi det lærer klienter å stille spørsmål ved og utfordre sine angstdrevne konklusjoner, det gjør det mulig å bygge bevis for å diskreditere de engstelige tanken. I enkel praksis kan det se slik ut:

Begivenhet: Klienten opplever brystsmerter.

Automatisk tanke: "Jeg har et hjerteinfarkt og jeg må ringe 9-1-1."

Utfordring til automatisk tanke: "Jeg opplever ingen andre fysiske symptomer. Jeg er også utsatt for halsbrann, og jeg spiste noe krydret til lunsj.»

Ny, adaptiv tanke: "Jeg opplever mest sannsynlig ikke et hjerteinfarkt, og dette fysiske ubehaget jeg føler er sannsynligvis ikke relatert til et hjerteinfarkt. Det er mer sannsynlig at jeg opplever fordøyelsesbesvær. For øyeblikket trenger jeg sannsynligvis ikke nødetater.»

Denne typen "tankestoppende" og utfordrende, hjørnesteiner i CBT, kan hjelpe en klient å bremse hastverket og tankeflom som oppstår etter et uventet og ubehagelig fysisk symptom.

Rational Emotiv Behavioral Therapy (REBT)

En utløper av CBT, REBT fokuserer på den "ubetingede aksepten" av oss selv, våre liv og våre situasjoner gjennom en rasjonell, snarere enn en følelsesmessig, linse. REBT lærer klienter å "bestride" irrasjonelle tanker i tjenesten for å komme frem til et mer fornuftig, logisk syn på en situasjon. Fordi engstelige kognitive mønstre ofte mangler logikk, er REBT nyttig for å gjenopprette og fremme en sunnere, alternativ måte å se en situasjon på.

Dialektisk atferdsterapi (DBT)

DBT hjelper pasienter med å finne en kognitiv "mellomvei" mellom følelse-drevet sinn og det logikkorienterte sinnet. Fordi angst oftest er følelsesbasert, har den en tendens til å ignorere logikk og rasjonell tenkning. Denne enkeltsinnetheten kan resultere i usunne atferdsreaksjoner. Å lære og implementere DBT-ferdigheter kan hjelpe klienter til å tolerere følelser av ubehag i stedet for å måtte reagere følelsesmessig på dem. I tilfelle av IAD, hvis en klient lærer å bremse sin kognisjon etter en ukomfortabel følelse har de større mulighet til å bruke logikk for å komme frem til en passende atferdsrespons. For IAD-pasienten kan dette bety forskjellen mellom å søke unødvendig akutthjelp og å ha en mer fornuftig respons, for eksempel å planlegge et legebesøk i nær fremtid. DBT lærer klienter å jobbe og svare fra deres "Klok Sinn," den sunne overlappingen av det emosjonelle sinnet og det rasjonelle sinnet.²

Somatisk terapi

Ordet somatisk, fra latin for "av eller knyttet til kroppen," refererer til alt kroppsrelatert. Somatisk terapi er et paraplybegrep som omfatter en rekke kroppsbaserte intervensjoner som f.eks meditasjon, yoga, fysisk trening, dans eller bevegelsesterapi, pusteøvelser og massasje. Somatisk terapi fremhever viktigheten av forbindelsen mellom hjerne og kropp og bør vurderes som et alternativ for å hjelpe de som sliter med IAD. Vanligvis kan somatisk terapiferdigheter læres til en klient av en terapeut eller rådgiver.

Tankefullhet-Basert kognitiv terapi (MBCT)

Det er en buddhistisk tro at angst "lever i fremtiden", og viktigheten av oppmerksomhet og tilstedeværelse i øyeblikket kan ikke overvurderes i behandlingen av IAD. Mindfulness lærer klienter å erstatte "hva hvis" med "hva er." I tilfelleeksemplet ovenfor, "hva hvis" høres ut som "Brystet mitt føles stramt og det betyr at jeg kommer til å få et hjerteinfarkt," mens "hva er" høres ut som "brystet mitt føles stramt akkurat nå i dette øyeblikket." "Hva er"-tanken er ganske enkelt en erkjennelse av hva som skjer, uten en vedlagt antagelse eller konklusjon. Gjennom anerkjennelse av følelsen vår i øyeblikket, er vi i stand til å "være med" følelsene våre i stedet for å reagere følelsesmessig eller atferdsmessig på dem.

Narrativ terapi (NT)

Narrativ terapi lærer oss å se livene våre som en historie, men advarer oss mot å fokusere på bare én del av historien. Ofte blir vi enestående fokusert på "problemhistorien", den delen av den større fortellingen som påvirkes av våre utfordringer og problemer. NT oppfordrer oss til å ta et bredere, mer inkluderende syn på vår livshistorie, og legge merke til og respektere både de problematiske og utfordrende delene så vel som de mer komfortable og seirende delene. Gjennom denne tilnærmingen begynner vi å se våre personlige narrativer som nyanserte snarere enn endimensjonale. For en engstelig person løsner angst grepet og blir bare en del av historien, ikke hele.

Imaginal eksponeringsterapi

Å visualisere og forestille seg situasjonene som skremmer oss kan være nyttig når vi begynner å føle oss trygge igjen og kan fremme en gradvis tilbakevending til aktiviteter og situasjoner som har forårsaket angst eller unngåelse. For eksempel kan en terapeut veilede en omsorgsunnvikende klient gjennom et tenkt scenario der de har et legebesøk på et legekontor. Fordi det visualisering gjøres innenfor terapikontorets trygge rammer, kan øvelsen begynne å gjenoppbygge sikkerhet og komfort i den engstelige klientens sinn angående situasjonen, noe som fremmer en eventuell tilbakevending til det faktiske situasjon. Når klienten kan visualisere trygt tilbake til en tidligere fryktet situasjon, kan de ofte vende tilbake til situasjonen i det virkelige liv.