Har dyrevernsarbeidere større risiko for selvmord?

Dyrehjem er følelsesmessig overbelastede steder. Arbeiderne der kan møte den ekstreme gleden ved å gjenforene en familie og det ekstreme tapet av eutanasi daglig. På toppen av det blir ansatte i dyrevernet ofte konfrontert med lidelser de er maktesløse til å lindre.

Den følelsesmessige belastningen av dette arbeidet kan være overveldende, og potensielt føre til depresjon, angst, Til og med suicidal tanker. Til tross for den antatte økte risikoen for selvmord blant arbeidere i dyrehjem, er det en alvorlig mangel på data om emnet. Det mest siterte (og eneste identifiserte) datapunktet om problemet inkluderer ikke de fleste dyrevernarbeidere.

Hva vi vet

En mye sitert statistikk fra Bureau of Labor Statistics (BLS) har blitt brukt for å antyde at dyreredningsarbeidere har en yrkesmessig selvmordsrate nesten fem ganger høyere enn gjennomsnittet. Dette er garantert et alarmerende tall!

Denne statistikken kan imidlertid ikke representere virkeligheten av dyrevelferd. Nummeret er trukket fra BLS-ene

Opptelling av dødelige yrkesskader (CFOI). CFOI inkluderer "dyrekontrollarbeidere" som en del av klassen "Protective Services Occupations". Denne klassifiseringen inkluderer også brannmenn, rettshåndhevelse og private etterforskere. Denne klassifiseringen inneholder ikke dyrepleiere og andre stillinger som omfatter de fleste dyrevelferdsarbeidere. Disse dataene inkluderer også bare selvmord på jobben eller på arbeidsplassen. Å bruke disse BLS-dataene for å bevise forhøyede selvmordsrater i dyrevelferd bør gjøres med ekstreme forbehold.

Faktisk, hvis du graver dypere inn i BLS-dataene, kan du nesten være overbevist om at det ikke er et problem i det hele tatt. Basert på CFOI-data fra 2011 til 2017 var det totalt fem selvmord på arbeidsplassen for stillingsklassifiseringene til dyrepassere og dyrepleie- og servicearbeidere. Mellom 2014 og 2020 ble det rapportert tre selvmord på arbeidsplassen for dyrekontrollarbeidere. Selv om ett selvmord er for mye, ser ikke de dypere dataene ut til å stemme overens med den ofte siterte generaliserte konklusjonen.

Hva vi ikke vet

Betyr det at det ikke er noe problem? Ikke i det hele tatt. Aktuelle data tyder på at dyrevelferdsarbeidere lider av høyere forekomst av posttraumatisk understreke lidelse, depresjon og sekundært traumatisk stress, alle risikofaktorer for selvmord.

Det har imidlertid ikke vært publiserte signifikante studier om selvmord av dyrevelferdsarbeidere. Dette er selv om selvmord i allierte yrker som veterinærmedisin og vernetjenester har fått betydelige akademiske og kulturelle Merk følgende.

En overfladisk gjennomgang av akademiske databaser viser den fullstendige mangelen på forskning angående dyrevelferdsarbeid og selvmord. Google Scholar viser hundrevis av artikler og studier relatert til veterinærs selvmord og tusenvis angående politiets selvmord.

Men når man søker etter selvmord på dyrehjemsarbeidere, identifiseres null studier som fokuserer på problemet. Noen få psykiske helsestudier er tilgjengelige, men ingen omhandler direkte eller omfattende selvmord. Lignende resultater finnes i andre akademiske databaser. En gjennomgang av populærlitteratur gir de samme resultatene. På Google Nyheter kan du enkelt finne dusinvis av artikler om veterinærens selvmordskrise, men ingen slik dekning om dyrevern og velferdsarbeidere.

Hvorfor vet vi ikke mer?

Den etablerte forhøyede selvmordsrisikoen for allierte profesjoner og den nye forskningen på psykisk helse utfordringer med dyrevelferdsarbeid tyder sterkt på at dyrevelferdsarbeidere også har en høyere risiko for selvmord. Så hvorfor har det ikke blitt utført mer forskning?

En grunn er at både veterinærer og de fleste allierte profesjoner har sterke nasjonale organisasjoner som utelukkende fokuserer på å fremme sine yrker og livskvaliteten til sine fagfolk. American Veterinary Medical Association har gjort selvmordsforebygging, utdanning, og bevissthet en avgjørende del av driften. Den har fremmet og oppmuntret forskning og gir omfattende opplæring i selvmordsbevissthet og forebygging. Dets arbeid, og andres arbeid, har i betydelig grad økt bevisstheten om den veterinære selvmordskrisen. Dyrevernsarbeidere har ikke noe slikt påvirkningsprogram.

En annen grunn til mangelen på forskning kan være mangelen på data. Dyrevelferd forblir fragmentert, og selv primære kjernedriftsdata er en kamp for å samle inn og aggregere nasjonalt. Forskning på denne problemstillingen vil være komplisert og tidkrevende, og uten et sterkt press fra finansiører og talsmenn er det lite sannsynlig at forskere vil klare å ta utfordringen.

Selvmord er sannsynligvis en viktigere del av dyrevelferdsverdenen enn man har forstått i dag, men det er det kanskje ikke. Uansett må det være kjent. Likevel kan ikke samle dataene være den eneste prioriteringen.

Det vi trenger

Ettersom sektoren søker å forstå selvmordsrisikoen for krisesenterarbeidere bedre, må den samtidig arbeide for å redusere denne risikoen. Bevisstheten om psykisk helse for alle omsorgsarbeidere vokser, og ledere må implementere beste praksis mot brenne ut og medfølelsestretthet.

Ettersom flere organisasjoner ansetter sosialarbeidere for å hjelpe publikum bedre, bør de bruke sin ekspertise til å hjelpe ansatte som kanskje sliter. Organisasjoner som ikke er i stand til å ansette sosialarbeidere direkte, må bygge partnerskap med sosiale instanser og veilede ansatte og frivillige dit hjelp kan fås. Nasjonale dyrevelferds- og psykiske helseorganisasjoner bør gi klare, åpenbare veiledninger om selvmord og utvikle en nasjonal sporingsdatabase for å samle inn data og bevisstgjøre problemet.

Den enorme utfordringen i arbeidet med dyrevelferd og de intense vanskelighetene med å diskutere selvmord har holdt dette spørsmålet fra oppmerksomheten det krever. Studiet av selvmordsrisiko hos dyrevelferdsarbeidere og frivillige bør prioriteres. De begrensede dataene tyder på en forhøyet selvmordsrisiko for dyrevelferdsarbeidere og frivillige. Målrettet selvmordsundervisning og bevisstgjøringsmateriell må utvikles, og organisasjoner bør samarbeide for å bygge bred bevissthet. Andre grupper har hatt suksess på denne fronten, og dyrevelferden har ikke råd til å falle bakpå.

Hvis du eller noen du kjenner vurderer selvmord, søk hjelp umiddelbart. For hjelp 24/7, ring 988 for 988 Suicide & Crisis Lifeline, eller ta kontakt med Krisetekstlinje ved å sende SMS til TALK til 741741. For å finne en terapeut nær deg, besøk Psychology Today Therapy Directory.