Pasifiserende bevegelser kan indikere bedrag

Pasifiserende gester har lenge vært assosiert med følelser av trygghet og avslapning. Pasifiserende bevegelser kan også tjene som en indikator på bedrag hos voksne. Denne uventede forbindelsen stammer fra fenomenet understreke-indusert "reversion", en psykologisk tilstand der individer regress til atferd assosiert med tidligere utviklingsstadier når du opplever økt stress eller angst.

Under normale omstendigheter viser voksne mer modne mestringsmekanismer for å håndtere stress. Men når de står overfor overveldende eller ukjente situasjoner, kan de gå tilbake til atferd som ga komfort og trygghet under barndom. Pasifiserende gester i barndommen er dypt inngrodde og symbolsk betryggende handlinger som kan dukke opp igjen som et middel til selvberoligende og stressreduksjon i voksen alder.

Bedrag er i sin natur en stressfremkallende aktivitet. De kognitiv dissonans forbundet med å skjule sannheten, den frykt av oppdagelse, og de potensielle konsekvensene av å bli tatt kan alle bidra til økte nivåer av angst. Som et resultat kan individer som er engasjert i bedrag ubevisst oppsøke smokker eller andre trøstegjenstander i barndommen for å lindre stresset og regulere følelsene sine.

Løgnere vil ofte kjærtegne leppene deres med fingertuppene for å lindre stresset med å lyve. Løgnere tørker av og til hendene på toppen av lårene for å redusere spenningen ved å lyve. Løgnere gnir noen ganger hendene sammen eller gnir underarmene for å redusere stresset ved å lyve. Hånd til kinn kjærtegn er også vanlig når folk lyver. Dette fenomenet har blitt observert i ulike sammenhenger, inkludert jobbintervjuer, kriminelle avhør og til og med politiske debatter. I disse situasjonene kan enkeltpersoner bruke pasifiserende bevegelser som et subtilt, men likevel talende tegn på deres underliggende bedrag.

Selv om denne oppførselen hos voksne kan indikere bedrag, er det viktig å skille det fra det nøytrale behovet for komfort eller avslapning. Flere faktorer kan hjelpe til med denne identifiseringen:

• Kontekst og timing: Konteksten og tidspunktet for smokkbruk kan gi verdifulle ledetråder. Hvis en voksen plutselig viser pasifiserende gester når de ikke har gjort det før, spesielt når de står overfor stress eller gransking, kan det signalisere bedrag.
• Ikke-verbale signaler: Pasifiserende bevegelser bør vurderes sammen med andre ikke-verbale signaler, som f.eks. fikse, overdreven blunking eller unngå øyekontakt. En kombinasjon av disse atferdene kan ytterligere styrke mistanken om bedrag.
• Individuelle forskjeller: Det er avgjørende å vurdere individuelle forskjeller og kulturelle normer. Noen individer kan naturlig bruke smokker som en stressavlastning, mens andre kan finne handlingen upassende eller uvanlig.

Bruken av pasifiserende gester som en indikator på bedrag er et relativt nytt forskningsområde, og flere studier er nødvendig for å fastslå gyldigheten og påliteligheten. I tillegg, personlighet egenskaper, kulturell bakgrunn og individuelle erfaringer kan påvirke smokkbruken, noe som gjør det vanskelig å generalisere forskningsfunn.

Til tross for disse begrensningene, er de potensielle bruksområdene for å oppdage bedrag gjennom pasifiserende gester spennende. Rettshåndhevelsesbyråer kan for eksempel bruke denne kunnskapen til å identifisere villedende mistenkte under avhør eller etterforskning. På samme måte kan forretningsforhandlere bruke smokk som en subtil pekepinn for å vurdere ærligheten til potensielle partnere eller klienter. Dessuten kan det å forstå sammenhengen mellom pasifiserende gester og bedrag øke selvbevisstheten og forbedre kommunikasjonen i personlige relasjoner.

Selv om de ofte assosieres med barndommen, kan pasifiserende gester gi verdifull innsikt i det komplekse riket av menneskelig atferd.