Hvordan bruke selvrefleksjon for å bli en bedre terapeut

Evnen til å engasjere seg i selvrefleksjon som psykolog er ikke bare en ferdighet, men en nødvendighet. Reflekterende praksis er en hjørnestein for effektiv terapi, og tilbyr et speil som psykologer kan se seg selv gjennom. Selvrefleksjon innebærer en bevisst undersøkelse av tanker, følelser og motivasjoner og kaster lys over uløste traumer, skjevheter og overbevisninger som kan påvirke profesjonell praksis.

Reflekterende praksis er viktig fordi en psykologs selvbevissthet kan påvirke terapeutiske resultater betydelig. Å engasjere seg i regelmessig selvrefleksjon kan bidra til å sikre at terapien består empatisk, etisk og klientsentrert. Å bygge selvbevissthet kan fremme evnen til å få kontakt med og støtte klienter og bane vei for kontinuerlig selvforbedring.

Prosessen med reflekterende praksis

Reflekterende praksis følger vanligvis disse trinnene:

1. Beskrivelse: Detaljert et spesifikt terapiøyeblikk eller økt. Det kan dreie seg om en sterk følelsesmessig reaksjon, men det trenger ikke være det. Noen ganger kan tilsynelatende ikke-begivenhetsrike økter bringe dype refleksjoner frem i lyset.
   instagram viewer
2. Følelser og tanker: Reflekter over følelsene og tankene du opplever.
3. Evaluering: Vurder objektivt og nysgjerrig og utforsk mulige årsaker til de spesielle reaksjonene som er opplevd og hvilke antakelser og skjevheter som kan ha vært tilstede.
4. Analyse: Forstå hva dette kan bety, inkludert eventuelle skjevheter, uløste sår eller områder for ferdighetsutvikling og faglig forbedring.
5. Konklusjon: Bestem nøkkellæring som et resultat av refleksjonsprosessen.
6. Handlingsplan: Bestem hvordan du skal bruke denne læringen i din terapeutiske praksis.

Integrering av selvrefleksjon i daglig praksis

Å gjøre selvrefleksjon til en vane krever dedikasjon. Her er noen strategier for hvordan du kan inkludere dette i din daglige praksis:

• Reflekterende spørsmål: Still spørsmål etter økten, "Hvordan følte jeg meg under økten?", "Hva utløste disse følelsene?" og "Hvordan kan reaksjonene mine påvirke terapien?"
• Kollegadiskusjoner: Regelmessige diskusjoner innenfor rammen av kollega- eller individuell veiledning kan belyse punkter for refleksjon.
• Journalføring: Journaler er effektive for å utvikle reflekterende praksis (Bruno & Dell'Aversana, 2016). Journalføring kan tjene som et middel for å overvåke og forbedre reflekterende praksis, og utgjøre en del av en bredere metakognitiv strategi for psykologer.

Fordeler for psykologer

Reflekterende praksis gir en rekke fordeler for psykologer, inkludert:

• Økt selvinnsikt: Jo mer psykologer reflekterer over seg selv i terapirommet, jo mer innsikt får de i deres innvirkning på terapien.
• Forbedret kundebehandling: Å lære av selvreflekterende praksis kan forbedre terapeutiske resultater. Jo mer bevisste psykologer er på seg selv i terapirommet, jo mer kan de engasjere seg på en faglig kompetent, etisk og effektiv måte.
• Profesjonell vekst: Regelmessig selvrefleksjon lar psykologer være det bevisst av sine mangler og gir kompetanseutvikling og vekstmuligheter.
• Etisk praksis: Å engasjere seg i reflekterende praksis hjelper psykologer med å opprettholde profesjonell grenser med sine klienter og ta etisk hensiktsmessige terapivalg.

Utfordringer og hensyn

Selv om det er uvurderlig, gir reflekterende praksis også utfordringer for psykologer:

• Tid og engasjement: Reflekterende praksis krever dedikert innsats. Å engasjere seg i denne praksisen og holde tritt med den konsekvent kan føles tidkrevende. Å planlegge 15 minutter på slutten av en arbeidsuke kan hjelpe med å gjøre denne praksisen til en vane.
• Emosjonell intensitet: Å reflektere over komplekse saker kan være følelsesmessig belastende. Selv om dette kan være noe psykologer instinktivt ønsker å unngå utenom arbeidstiden, å jobbe gjennom disse refleksjonene vil sannsynligvis være til fordel for deres mentale helse og velvære i det lange løp begrep.
• Partiskhet og subjektivitet: Refleksjon krever å være bevisst på personlige skjevheter. For noen kan dette være utfordrende til å begynne med. Men jo mer psykologer praktiserer denne ferdigheten, jo mer kan de legge merke til seg selv og sine implisitte skjevheter i terapirommet.

Terapeutiske implikasjoner av selvrefleksjon

Selvrefleksjon handler ikke bare om personlig vekst; det påvirker direkte terapeutiske resultater. Det fremmer en dypere forståelse av klienter, øker empati og bidrar til mer effektive terapeutiske intervensjoner. Dessuten kan det å fremme sunn selvbevissthet være et viktig verktøy for å forebygge brenne ut.

Konklusjon

Reflekterende praksis fremmer en dypere forståelse av seg selv som psykolog og forbedrer kvaliteten på klientbehandlingen. Refleksjon tvinger oss til å konfrontere våre tanker, følelser og skjevheter i en terapeutisk kontekst og produktivt bruke dette. Ved å omfavne denne tilnærmingen kan psykologer sikre kontinuerlig vekst og etisk, effektiv praksis.