Hvorfor har leger større risiko for selvmord?
Mest sjokkerende er kanskje den betydelig høyere risikoen for selvmord blant kvinnelige helsepersonell. Kvinner i befolkningen generelt har en lavere risiko for selvmordsdød enn menn, til tross for flere forsøk. Dette tilskrives ofte kvinners tendens til å velge mindre voldelige midler av selvmord som overdose av narkotika, som noen ganger har lavere dødelighet sammenlignet med voldelige metoder som skytevåpen. Kvinnelige helsepersonell har imidlertid spesialisert kunnskap om og større tilgang til farmakologiske selvmordsmidler, noe som betyr at deres forsøk på å bruke slike metoder kan være mer dødelige.
Mellom 2003 og 2018 rapporterte National Violent Death Reporting System (NVDRS) 4733 selvmord av helsepersonell, 58 prosent av dem var kvinner. Det er motstridende rapporter om hvorvidt mannlige leger har en Nedre eller høyere risiko for selvmordsdød sammenlignet med menn i befolkningen generelt, men studier rapporterer konsekvent at kvinnelige leger har en høyere risiko sammenlignet med gjennomsnittlig kvinne.
I tillegg til generelt risikofaktorer for selvmord som historie med psykisk sykdom eller selvmordsatferd; historie med fysisk, psykologisk eller seksuell mishandling; økonomiske problemer; søvnmangel; forholdsproblemer; akademisk nød; og store endringer i livet, er leger også utsatt for jobbspesifikke stressfaktorer:
En godt avrundet tilnærming som adresserer de ovennevnte stressfaktorene er nødvendig, en som retter seg mot både den enkelte legen og systemet de opererer i og tar sikte på både forebygging og behandling.
Behandlingstiltak rettet mot enkeltleger er moderat effektive, noe som resulterer i reduksjoner i symptomer på depresjon, angst, og suicidalitet blant leger. Med tanke på den store arbeidsbelastningen og lange arbeidstiden til leger, intervensjoner som er mer tilgjengelige og mindre tidkrevende, som nett- eller smarttelefonapplikasjoner som lærer kognitiv atferdsmessigterapi eller tankefullhet teknikker rettet mot leger er spesielt attraktive. Slike applikasjoner omgår også spørsmål om konfidensialitet, stigma og personvern.
Mens behandling er nødvendig, er systemiske intervensjoner rettet mot leger og deres arbeidsmiljø som helhet nøkkelen til forebygging. Begrense arbeidstiden, fremme balanse mellom arbeid og privatliv, gi rom for kontinuerlig opplæring innenfor arbeidstiden, og gi mental helse Ressurser målrettet mot legers erfaringer vil bidra til å endre kulturen for perfeksjon og grin som for øyeblikket skader legers mentale Helse. Oppmuntre kollegastøtte, håndtere frykt for å miste eller begrense legers medisinske lisenser når de sliter, og redusere skam og stigma rundt psykiske helseproblemer blant medisinske fagpersoner vil ta opp kulturen for selvforsyning og isolasjon som for øyeblikket hindrer leger i å søke etter nødvendig støtte. Å begrense tilgangen til dødelige midler vil bidra til å forhindre impulsive selvmord ansporet av presset legene står overfor.
Disse systemiske intervensjonene er nødvendige for ikke bare å behandle problemet, men også for å aktivt forebygge det. Legene våre fortjener det.
American Medical Association. (2023, 10. mai). Forebygging av selvmord hos lege. American Medical Association. https://www.ama-assn.org/practice-management/physician-health/preventing-physician-suicide
Barber, C. W., & Miller, M. J. (2014). Redusere en suicidal persons tilgang til dødelige selvmordsmidler: En forskningsagenda. American Journal of Preventive Medicine, 47(3), S264–S272. https://doi.org/10.1016/j.amepre.2014.05.028
Batty, G. D., Gale, C. R., Tanju, F., Gunnell, D., Kivimaki, M., Tsuji, I., & Jokela, M. (2018). Personlighetstrekk og risiko for selvmordsdødelighet: Funn fra en multikohortstudie i den generelle befolkningen. Verdens psykiatri, 17(3), 371–372. https://doi.org/10.1002%2Fwps.20575
Canadian Medical Association. (2020, 27. juli). Det tause stigmaet rundt leges selvmord. Canadian Medical Association. https://www.cma.ca/physician-wellness-hub/content/silent-stigma-around-physician-suicide
Deisenhammer, E. A., Ing, C.-M., Strauss, R., Kemmler, G., Hinterhuber, H., & Weiss, E. M. (2009). Varigheten av selvmordsprosessen: Hvor mye tid er det igjen til intervensjon mellom vurdering og gjennomføring av et selvmordsforsøk? Journal of Clinical Psychiatry, 70(1), 19–24. https://doi.org/10.4088/JCP.07m03904
Dong, M., Zhou, F.-C., Xu, S.-W., Zhang, Q., Ng, C. H., Ungvari, G. S., & Xiang, Y.-T. (2020). Forekomst av selvmordsrelatert atferd blant leger: En systematisk gjennomgang og metaanalyse. Selvmord og livstruende atferd, 50(6), 1264–1275. https://doi.org/10.1111/sltb.12690
tromme, D. J., Brownson, C., Danmark, A. B., & Smith, S. E. (2009). Nye data om arten av selvmordskriser hos studenter: Skifting av paradigmet. Profesjonell psykologi: forskning og praksis, 40(3), 213–222. https://doi.org/10.1037/a0014465
Duarte, D., El-Hagrassy, M. M., og Couto, T. C., Gurgel, W., Fregni, F., & Correa, H. (2020). Mannlig og kvinnelig leges suicidalitet: En systematisk gjennomgang og metaanalyse. JAMA Psykiatri, 77(6), 587–597. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2020.0011
Dutheil, F., Aubert, C., Pereira, B., Dambrun, M., Moustafa, F., Mermillod, M., Baker, J. S., Trousselard, M., Lesage, F.-X., & Navel, V. (2019). Selvmord blant leger og helsepersonell: En systematisk oversikt og metaanalyse. PLOS One, 14(12): e0226361. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0226361
Li, T., Petrik, M. L., Freese, R. L., & Robiner, W. N. (2022). Selvmord av psykologer og annet helsepersonell: National Violent Death Reporting System-data, 2003–2018. Amerikansk psykolog, 77(4), 551–564. https://doi.org/10.1037/amp0001000
Petrie, K., Crawford, J., Baker, S. T. E., Dean, K., Robinson, J., Veness, B. G., Randall, J., McGorry, P., Christensen, H., & Harvey, S. B. (2019). Intervensjoner for å redusere symptomer på vanlige psykiske lidelser og selvmordstanker hos leger: En systematisk oversikt og metaanalyse. The Lancet, 6(3), 225–234. https://doi.org/10.1016/s2215-0366(18)30509-1
Resultater og implikasjoner av AMA-APA Physician Mortality Project: Fase II. (1987). JAMA, 257(21), 2949–2953. https://doi.org/10.1001/jama.1987.03390210097033
Schernhammer, E. S., & Colditz, G. EN. (2004). Selvmordsrater blant leger: En kvantitativ og kjønnsvurdering (metaanalyse). American Journal of Psychiatry, 61(12), 2295–2302. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.161.12.2295
Shanafelt, T. D., Balch, C. M., Bechamps, G. J., Russell, T., Dyrbye, L., Satele, D., Collicott, P., Novotny, P. J., Sloan, J., & Freischlag, J. EN. (2009). Utbrenthet og karrieretilfredshet blant amerikanske kirurger. Annals of Surgery, 250(3), 463–471. https://doi.org/10.1097/sla.0b013e3181ac4dfd
Shanafelt, T. D., Dyrbye, L. N., West, C. P., Sinsky, C., Tutty, M., Carlasare, L. E., Wang, H., & Trockel, M. (2021). Selvmordstanker og holdninger til å søke hjelp hos amerikanske leger i forhold til den amerikanske arbeidsbefolkningen. Mayo Clinic Proceedings, 96(8), 2067–2080. https://doi.org/10.1016/j.mayocp.2021.01.033
Smith, M. M., Sherry, S. B., Chen, S., Saklofske, D. H., Mushquash, C., Flett, G. L., & Hewitt, P. L. (2018). Pernisiøsiteten til perfeksjonisme: En meta-analytisk gjennomgang av forholdet perfeksjonisme-selvmord. Journal of Personality, 86(3), 522–542. https://doi.org/10.1111/jopy.12333
Stehman, C. R., Testo, Z., Gershaw, R. S., & Kellogg, A. R. (2019). Utbrenthet, frafall, selvmord: Legetap i akuttmedisin, del I. Western Journal of Emergency Medicine: Integrating Emergency Care with Population Health, 20(3). https://doi.org/10.5811%2Fwestjem.2019.4.40970
Tsirigotis, K., Gruszczynski, W., & Tsirigotis-Woloszczak, M. (2011). Kjønnsdifferensiering i metoder for selvmordsforsøk. Medical Science Monitor, 17(8), PH65–70. https://doi.org/10.12659/msm.881887
Menneskene rundt oss har sterkere innflytelse på våre beslutninger og handlinger enn vi er klar over. Her er hva forskning avslører om nettverkenes gravitasjonskraft.