Viktigheten av ytringsfrihetskultur

I deres nye bok Kanselleringen av det amerikanske sinnet, Greg Lukianoff og Rikki Schlott gir utallige eksempler på mennesker som har blitt kansellert over det politiske spekteret – fra venstre, høyre og overalt i mellom. Følgende er et intervju med Schlott, som argumenterer for viktigheten av ytringsfrihetskultur og foreslår hvor høyere utdanning og det bredere samfunnet kan bedre støtte det.

Jonathan Wai: Hva er «ytringsfrihetskultur» og hvorfor er det viktig?

Rikki Schlott: Ytringsfrihetskultur er motgiften for å avbryte kultur. Men før jeg definerer det for deg, la oss først komme til kjernen av hva avbryterkultur er.

Vi definerer kanselleringskulturen som oppgangen rundt 2014, og akselererende i 2017 og etter, av kampanjer for å få folk sparket, disinvitert, deplattformert eller på annen måte straffet for tale som er – eller ville bli – beskyttet av standarder for første endring, og klimaet av frykt og samsvar som har resultert av denne oppgangen.

Vi argumenterer for at røttene til kansellerkultur kan spores tilbake til akademia over flere tiår, men at

sosiale medier og en generell kulturell fremmedgjøring fra ytringsfrihetsverdier tillot det å eksplodere i omtrent det siste tiåret.

Undersøkelser viser at omtrent 4 av 5 amerikanere mener å avbryte kultur er et problem. De har rett. Vi tror den eneste måten å slå tilbake mot kansellerkultur er å omfavne en ytringsfrihetskultur. For eldre amerikanere er ikke dette en ny idé. For mange yngre amerikanere er dessverre noen av de grunnleggende verdiene som har underbygget det amerikanske samfunnet fremmede.

En ytringsfrihetskultur er et sett av kulturelle normer forankret i eldre demokratiske verdier. Å kjøpe seg inn i en ytringsfrihetskultur krever en forpliktelse til gamle idiomer som «Alle har rett til sin egen mening», «til hver sin egen» "Det er et fritt land," og "Ikke døm en bok etter omslaget." Hvor klisjé de enn høres ut, tror vi samfunnet vårt har mistet disse verdiene av syne.

Og hvis vi kan, vil vi gjerne legge til noen få idiomer som vi mener en anti-avbryt-kultur-kultur må ta i bruk: "Ta alltid på alvor mulighet for at du kan ta feil», «Det er viktig å vite hva folk egentlig tenker» og «Bare fordi du hater noen, betyr det ikke at de er feil."

JW: I boken din illustrerer du flere eksempler på "kanselleringer" av folk som er politisk til høyre, venstre og over hele spekteret. Hva skjer?

RS:Boken vår er full av case-studier av avbryterkultur i alle deler av samfunnet – fra høyere utdanning til journalistikk til den litterære verden til vitenskapelige felt og til og med komedie.

De som sier at avbryt kultur ikke skjer, ignorerer ganske enkelt den endeløse listen over mennesker som uhøytidelig har blitt revet ned for noe de sa eller gjorde. Min medforfatter er president og administrerende direktør for FIRE (The Foundation for Individual Rights and Expression), som forsvarer ytringsfriheten rettighetene til studenter og professorer på campus, så vi hadde enestående tilgang til en skattekiste av data om kanselleringer i akademia.

Tallene er virkelig skremmende. Fra bare 2014 til 2023 har vi registrert mer enn 1000 forsøk på å få professorer sparket, straffet eller tie for talen deres. Og to tredjedeler av dem blir straffet på en eller annen måte. For å gi deg en følelse av hvor enestående det er i amerikansk historie, er det anslått at 100 til 150 professorer mistet jobben under Red Scare fra 1947 til 1957. Det er et øyeblikk vi med rette ser tilbake på og fordømmer. I løpet av det siste tiåret har vi sett 200 professoravslutninger. Historikere skal en dag studere hva som skjedde på campusene på begynnelsen av det 21. århundre.

Og du har rett. Det kan overraske noen lesere å finne ut at rundt en tredjedel av forsøkene på å få professorer sparket faktisk kommer fra den politiske høyresiden. Avbryt kultur er ikke et høyre-mot-venstre-problem. Det er en liberal-mot-illiberal en.

JW: Hva er noen ideer for å hjelpe reformere høyere utdanning for å støtte ytringsfrihetskulturen?

RS:Som du sikkert kan se nå, deler Greg og jeg en lidenskap for å beskytte ytringsfriheten i kulturen mer bredt – men spesielt på høyskoler hvor vi har sett hvor alvorlig situasjonen er er.

Den tredje delen av boken er dedikert til å presentere løsninger på hvordan vi kommer oss ut av dette rotet. Vi har kapitler om hvordan du oppdrar barn som ikke kansellerer, holder bedriften din utenfor kulturkrigen, fikser grunnskoleutdanning og reformerer selve høyere utdanning.

Ærlig talt, vi er ganske radikale. Vi mener situasjonen er så akutt at vi bør være underholdende løsninger og alternativer som snur dagens system.

Når vi jobber innenfor rammen av våre nåværende institusjoner, tror vi at noen få lavthengende løsninger inkluderer å ta i bruk synspunktnøytralitet som en institusjon, forby DEI-uttalelser og politiske lakmusprøver i ansettelsesprosessen, og innføre en akademisk frihet ombudsmann.

De siste par månedene har også vist hvor mye kraftgivere (hvorav mange er alumner) må kreve endring. Vi foreslår at alle som gir til alma mater binder sjekkene sine til krav som skolen vedtar en skriftlig offisiell forpliktelse til ytringsfrihet og forplikter seg til å forsvare studenter og professorer under beleiring.

Når vi zoomer ut, følger vi også spent med på opprettelsen av nye institusjoner som University of Austin.

Vi mener også at arbeidsgivere bør revurdere kravene til høyskoleutdanning der det er mulig. Høyskoler og universiteter er fulle av sin makt som portvoktere til suksess. Vi kan slå tilbake og kreve bedre av dem ved å åpne sinnet vårt for ikke-utdannede i ansettelsesprosessen også.