5 ord for å unngå å si til et voksent barn som sliter

Jeg skrev nylig et Psychology Today-innlegg med tittelen, 4 ord hvert slitende voksent barn trenger å høre, som så ut til å fange godt gjenklang hos leserne. Disse ordene er "Jeg tror på deg."

Dette nåværende innlegget ser på den andre siden av kommunikasjon. Altså det voksne barn ikke vil høre. Med dette mener jeg hvordan press på et voksent barn som sliter kan ha flere negative innvirkninger på deres velvære og ditt forhold til dem.

La oss vurdere Jerry, som ba meg veilede ham om hvordan han kan få bedre kontakt med sin voksne sønn, Will, på 32 år. For kontekst hadde Will mislyktes fra tre høyskoler og hadde det vanskelig å holde seg til noen form for jobb. Will hadde også en sterk tro på at det eneste som hjalp ham å klare sitt angst var ugress, som han overbrukte. Jerry var forståelig nok engstelig for Wills evne til å klare seg på egen hånd og bli uavhengig.

Jerry så på seg selv som en "representant for virkeligheten" og slet med å forstå hvorfor spørsmålet hans på fem ord: "Hva er planen din?" var så irriterende for Will.

Det er lignende presserende spørsmål (selv om de ikke har de samme 5 ordene, kan de ha en lignende negativ innvirkning) som foreldre uforvarende kan spørre sine voksne barn når de plumrer. Disse inkluderer:

• "Så, når skal du få deg jobb?"
• Hvor lenge planlegger du å unngå å møte den virkelige verden?
• "Når skal du få jobb innen ditt fag?"
• "Hvorfor har du ikke søkt på en jobb på høyere nivå?"
• "Hvorfor valgte du det karriere sti?"
• "Se på [peers eller søskennavn], de har det så bra. Så hva med deg?"

Basert på min coaching erfaringer med bekymrede foreldre, stiller de vanligvis disse presserende spørsmålene som følge av deres angst, bekymring, kjærlighet eller et ønske (uttrykt klønete) om å forstå sine voksne barns liv bedre. La oss nå se nærmere på de negative virkningene av denne typen presserende spørsmål.

7 negative konsekvenser av å presse ditt voksne barn som sliter

1. Økt Understreke og Angst

Press kan føre til økt stress og angst for det voksne barnet som sliter. Presset for å møte visse forventninger eller prestere på et visst nivå kan være overveldende, noe som gjør det vanskelig for dem å takle utfordringene de allerede står overfor. Sønnen til en forelder jeg trener fortalte henne: "Du tror du prøver å få meg til å innse at jeg trenger å være uavhengig. Men seriøst, du skremmer bare dritten ut av meg hver gang du tar opp hvordan jeg kaster bort livet mitt."

2. Anstrengt forhold

Som jeg forklarer videre i boken min, 10 dager til et mindre trassig barn, kan hyppig foreldrepress belaste forholdet mellom det voksne barnet og den forelderen som utøver presset. Dette fører til at voksne barn føler seg misforstått eller uakseptert, noe som fører til harme og avstand i forholdet. Av åpenbare grunner hevder jeg at det å forstå barna våre kan være enda mer avgjørende enn kjærligheten vi prøver å gi dem.

3. Negative psykiske helseeffekter

Det vedvarende presset for å lykkes kan bidra til negative psykiske helseeffekter, som f.eks depresjon eller lav selvtillit. Mange voksne barn har delt med meg hvordan følelsen av at de ikke oppfyller forventningene fører til at de har en følelse av svikt og utilstrekkelighet.

4. Redusert Motivasjon og ytelse

Tenk på hvor produktiv du føler deg når noen kraftig forteller deg hva du skal gjøre. Når du reflekterer over hvordan du virkelig føler når du blir fortalt hva du skal gjøre, må du innse at overdreven press fra foreldre kan føre til at voksne barn får redusert motivasjon og ytelse. De frykt mislykket eller skuffende andre kan skape en mental blokkering, hindre et voksent barns evne til å fokusere og følge opp i sine bestrebelser.

5. Innvirkning på Beslutningstaking

Overdreven press fra foreldre kan påvirke voksne barn negativt i deres beslutningsprosesser. Jeg har hørt mange ulykkelige voksne barn beskrive å velge jobber, opplæringsprogrammer, høyskoler og til og med karriereveier som de dypt angret fordi "jeg prøvde å glede foreldrene mine." Det vil si at når voksne barn føler seg presset, kan de ta valg basert på eksterne forventninger i stedet for deres verdier og interesser, noe som potensielt kan føre til misnøye og en følelse av frakobling fra deres sanne jeg.

6. Nedsatt selvtillit

Hyppig press fra foreldre kan tære på selvtilliten, og få det voksne barnet som sliter til å tvile på sine evner og verdi. Voksne barn som blir fortalt av foreldrene at "Du burde..." resulterer i at de føler et annet ord som begynner med "sh". Det ordet er "skam." Dette kan ha langvarige effekter på deres selvtillit og selvbilde.

7. Harme og opprør

Å føle seg presset kan føre til følelser av harme, og i noen tilfeller opprør. Jeg har sett mange voksne barn motstå dette presset ved å engasjere seg i selvsaboterende atferd. Disse inkluderer rutinemessig sover sent, problematisk bruk av stoffer, og utvikle en livsstil av lyver og fornektelse som er kontraproduktivt eller til og med skadelig.

Nå som vi har sett på hva som ikke fungerer bra, la oss se på hvordan du kan ha en støttende stemme som hjelper det voksne barnet ditt til å føle seg validert i forhold til hjørnet.

Nyttige måter for foreldre å uttrykke støtte på

Det er viktig å nærme voksne barn som møter utfordringer med empati og støtte i stedet for press. Åpen kommunikasjon, forståelse og oppmuntring kan være mer effektive for å hjelpe dem med å navigere i vanskeligheter og arbeide mot positiv endring. Om nødvendig kan det å søke veiledning fra psykisk helsepersonell gi ekstra støtte og ressurser.

Å kommunisere med et voksent barn som sliter om deres situasjon krever sensitivitet og empati. I stedet for å komme til dem med spørsmål som "Hva er planen din", som kan høres ut retningsgivende eller nedlatende, vurder å nærme seg samtalen med en støttende og samarbeidende tankesett. Her er noen tips:

Uttrykk empati

Start med å uttrykke empati og forståelse. For eksempel, "Lori, jeg er klar over de vanskelige utfordringene du står overfor. Vennligst hør at selv om vi kan tilnærme noen ting annerledes, bryr jeg meg om ditt velvære."

Lag et trygt sted

Sørge for at samtaler foregår i et trygt og ikke-dømmende rom. Du kan si: "Kevin hva med å gå en tur sammen. Jeg ønsker å forstå perspektivet ditt og utforske hvordan jeg best kan kommunisere på en måte som føles støttende versus dømmende eller angripende."

Still åpne spørsmål

I stedet for å spørre direkte om deres "spilleplan", still åpne spørsmål som oppmuntrer dem til å dele tanker og følelser. For eksempel:

- "Hvordan har du hatt det med din nåværende situasjon?"

- "Hva går bra og ikke så bra gitt utfordringene du står overfor akkurat nå?"

Aktiv lytting

Å praktisere aktiv lytting er vanskelig for foreldre som er preget av angst. Aktiv lytting innebærer ikke bare å høre det voksne barnets ord, men også prøve å forstå følelsene deres og de underliggende bekymringene.

Reflekter over det du hører for å vise at du er engasjert og forstår. Du kan til og med si: "Det er en del av meg som ønsker å gi deg råd, men jeg vil heller at du tar bort de tingene som plager deg."

Unngå dommer

Jeg ser mange foreldre som har vanskelig for å la være å gjøre vurderinger eller gi uoppfordrede råd. Husk at målet ditt er å forstå ditt voksne barns perspektiv og støtte dem i stedet for å påtvinge ideene dine hva de bør gjøre.

Selv om det er vanskelig for oss alle som foreldre, er det avgjørende at hvis vi avslører verdiene våre, gjør vi det på en måte som ikke føles som om vi påtvinger dem. Du kan si: "Selv om vi ser på noen ting annerledes, setter jeg pris på hvor åpen du er med meg. Jeg jobber med å minne meg selv på at vi alle kan nærme oss utfordringer likt på noen måter og forskjellig på andre måter."

Tilby støtte

La det voksne barnet ditt vite at du er der for å støtte dem på den måten de trenger. Denne støtten kan omfatte emosjonell støtte, praktisk assistanse (innen rimelighetens grenser), eller hjelpe dem med å få kontakt med ressurser.

Sett realistiske mål

Arbeid sammen for å sette realistiske og oppnåelige kortsiktige mål. Å bryte ned større utfordringer i mindre, håndterbare trinn kan få situasjonen til å virke mindre overveldende.

Siste tanker

Husk at hvert voksent barn er forskjellig, og tilnærmingen kan variere basert på de spesifikke omstendighetene og forholdet ditt til barnet ditt. Nøkkelen er å fremme åpen kommunikasjon og samarbeid. Til slutt, vær så snill å huske på at i over trettitre år som psykolog har jeg aldri hatt et voksent barn som har klaget over at foreldrene deres uttrykte for mye empati med dem.