Bør jeg gi medisiner til barnet mitt med ADHD?

Medisinering til ADHD er ikke en slags magisk løsning. Selv om det kan hjelpe med å forbedre barnets Merk følgende i lengre perioder vil den ikke klare eksekutiv funksjon, atferdsmessige, sosiale og emosjonelle kamper som ofte går hånd i hånd med ADHD.

Foreldre sliter ofte med dette spørsmålet – bør jeg sette barnet mitt på medisiner? Diagnosen i seg selv gir ikke et klart ja eller nei svar. I stedet avhenger det av barnets profil og hvilke typer daglige aktiviteter barnet ditt sliter med hjemme, samt hvilke evner barnet ditt har problemer med på skolen.

Hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet

Når barn i grunnskolen får diagnosen ADHD, er det ikke uvanlig å se et høyt nivå av ekstern hyperaktivitet og impulsivitet. Dette kan se slik ut:

• Roper et svar i klasserommet uten å rekke opp hånden
• Påtrengende eller avbrytende samtaler eller aktiviteter blant jevnaldrende
• "Faller" ut av setet
• Forlater plassen hennes ofte og noen ganger uten en klar grunn
• Blir raskt sint eller trist
• Å ha lav frustrasjonstoleranse når ting ikke kommer lett og gi opp

Over tid, ettersom barna våre vokser til tenåringer og unge voksne, blir ytre hyperaktivitet og impulsivitet til intern hyperaktivitet og impulsivitet. Det vil si, selv om barna våre kanskje ikke forlater setene eller snakker ut av tur, er de nå internt distrahert med tankene og bekymringene sine. De føler ikke behov for å reise seg og bevege seg, men er i stedet rastløse og urolige ved skrivebordet. De banker på blyanten, rister på beinet eller snurrer på håret.

Sosiale ferdigheter

Våre barn/tenåringer/unge voksne med ADHD kan også vise tegn på dårlige sosiale ferdigheter der de sliter med å time deres «inntreden» i en samtale, eller deres spørsmål og kommentarer. Det ser ut til at de "trenger seg på" eller "avbryter" en samtale med et emne som kanskje ikke er det samme som det som ble diskutert. Det kan virke som om de "overtar" samtalen med et annet emne av interesse og snakker så overdrevent om det uten å legge merke til når de andre kan ha mistet interessen. De kan ikke ta til etterretning kroppsspråk det vil si "Hei, jeg er ikke interessert lenger," eller "Du snakker for mye om dette."

Når barna våre med ADHD blir eldre, hører jeg ofte fra foreldre: "Mitt barn kan få venner, men har ikke en vennegruppe eller en bestevenn," eller "Mitt barn kan få venner, men kan ikke beholde dem." Det er også veldig vanlig at våre barn/tenåringer/unge voksne er svært følsomme for sosial kritikk og avvisning. Det vil si at våre barn med ADHD kan oppfatte visse kommentarer og handlinger fra andre som rettet mot dem eller føle seg dypt såret av visse kommentarer fra jevnaldrende til dem. Når tenåringer blir eldre, har de en tendens til å erte hverandre som en måte å forholde seg til og være svært sarkastiske. Dette er når sosiale interaksjoner blir mer "kunstaktige" og det er utviklingen av "gråområdet"-tenkningen, mens våre barn med ADHD fortsatt fungerer i domenet av bokstavelige eller konkrete tolkninger av sosialt kommentarer.

Så, hva er det "riktige" å gjøre når det kommer til medisiner? Er det noe "riktig"? Svaret, dessverre, eller heldigvis, er nei. Det er flere variabler å vurdere når du bestemmer riktig behandlingsforløp for barnet ditt og din familie, siden denne avgjørelsen er en familieanliggende.

Hva er innvirkningen på barnets daglige funksjon?

Dette spørsmålet refererer til hvor mye barnet ditt er påvirket av dårlig fokus, hyperaktivitet eller impulsivitet i klasserommet og hjemme.

Svar på disse spørsmålene:

På skolen:

• Er barnet ditt i stand til å lære klassetimer, eller mangler han informasjon som vil påvirke de grunnleggende ferdighetene som trengs for senere ferdigheter?
• Sliter barnet ditt med å knytte vennskap på grunn av hvor impulsivt han eller hun er og nå blir stemplet som "irriterende" av andre jevnaldrende og blir ekskludert?

Hjemme:

• Klarer barnet ditt å delta på en familiemiddag hjemme ved å sitte ved middagsbordet og innlede/delta i en samtale?

I offentlige innstillinger:

• Er barnet ditt i stand til å være på en restaurant eller i en butikk og følge generell atferdsetikett?

Sosialt:

• Klarer barnet ditt å leke med et annet barn i hjemmet sitt uten å knuse ting/leker?
• Er barnet ditt invitert til venners hus og til sosiale arrangementer, som bursdagsfester, og gjengjelder barnet ditt?

Avgjørelsen din vil være basert på hvor alvorlig innvirkningen er på barnets evne til å delta i daglige aktiviteter på skolen, hjemme og i sosiale situasjoner.

Er det andre strategier jeg kan bruke før jeg prøver medisiner?

Mange utøvende funksjonsstrategier kan brukes hjemme og på skolen for å hjelpe barnet ditt. Konsistens, konsistens, konsistens vil også bidra til å skape gode vaner for barnet ditt.

Det er mange strategier å velge mellom, men de du skal implementere vil være basert på behovsområdene for barnet ditt og deg som familie. Start i det små og utvid adferdsforventningen ettersom barnet ditt opplever suksess.

Hvilke typer medisiner finnes der ute?

Rådfør deg med barnelegen, en psykiater eller nevrolog. Hvis du er interessert i å prøve medisiner, gjør det i en måneds varighet. Ikke gå basert på observasjonene dine alene, men engasjer heller de viktigste aktørene i barnets liv, for eksempel lærere, trenere, etc. Spør også barnet ditt om hans opplevelse.

Det er vanskelig å bestemme seg for om du vil gi barnet medisiner etter en ADHD-diagnose. Still deg selv spørsmålene ovenfor og svar ærlig. Uansett hva du velger for barnets behandling, husk at ingen avgjørelse er endelig. Hvis du velger å prøve medisiner, kan du bestemme deg for å slutte med det hvis du føler at det ikke virker. Du kan også ta en "ferie" der du ikke gir barnet ditt medisiner i helgene eller i skolepausene. Du kan også ønske å forfølge atferdsendring strategier med hjelp av psykolog eller ADHD-coach, med eller uten medisiner.

Uansett hvilket behandlingsforløp du velger, må du vurdere og revurdere og revurdere igjen kontinuerlig etter hvert som barnets akademiske, sosiale og fysiologiske behov endres. Ikke gjør dette alene - samarbeid tett med en psykolog eller ADHD-coach for å hjelpe deg med å ta disse avgjørelsene underveis.

For å finne en terapeut, besøk Psychology Today Therapy Directory.