The Magical Mystery Trip

Vi kaller vår årlige overraskelsesferie den store flukten. Tittelen har ingenting å gjøre med filmen fra andre verdenskrig (så ikke les inn for mye). Det er bare det perfekte navnet på perfekte venners ferie: en fantastisk sabbatsdag fra de veldig travle livene våre. De syv av oss møttes første gang på Williams College i Williamstown, Massachusetts. Nå er vi alle i midten av 30-årene og jobber forskjellige steder som lobbyist, veterinær, landskap arkitekt, en hjemmeboende mor, en markedsdirektør, en konsulent for konfliktløsning og den utøvende redaktør av Ekte enkel (det er meg). Vi er spredt over hele østkysten; enslig, forlovet eller gift; og har alt fra null til tre barn. Det vi har til felles: Vi er alle ganske mye type-A-personligheter som bruker det meste av livene våre på å være ansvarlige, pålitelige og ansvarlige ― og derfor har behov for en pause.

Ideen til turen kom opprinnelig fra Gigi, tilbake i 2000 eller så, da vi bare var et par år utenfor college. Hun kjente en gruppe gutter som gjorde det ― hver tok en tur og organiserte en mystikkferie for resten av gruppen for et sted eksotisk: India, Bali, Bahamas. Og selv om vi ikke akkurat var start-til-India-typene (på grunn av mangel på penger, for ikke å nevne tid), elsket vi konseptet. Vi elsket det faktum at denne årlige turen garanterte at vi alltid vil ha en sjanse til å se en annet ― noe som blir vanskeligere med hvert år som går, uansett hvem vennene dine er eller hvor du er kjenner dem fra.
Slik fungerer den store flukten: Hvert år utpekes en person i gruppen som planlegger; at ansvaret roterer til alle har fått en sving (og så begynner vi på nytt). Hele gruppen tar et oppgjør med et budsjett per person og en lang, fire dager lang helg som fungerer for oss alle. Så får planleggeren bestemme og ordne resten ― hvor vi drar, hvor vi blir, hva vi gjør, hva vi spiser ― og være veldig ressurssterk med alt sammen, siden budsjettet må dekke absolutt alt, fra flybillett til ettermiddag snacks. Når det gjelder de seks ikke-planleggerne? De blir liggende i mørket til noen dager før turen. Det er da det hemmelige stedet blir avslørt via en rekke ledetråder og de får marsjerende ordre. Tenk på det på denne måten: Etter ett år med å spille cruisedirektør, blir vi belønnet med seks år med å spille lounge-øgle, og bare satt oss opp for å dyppe en annen chip.
Vi har alltid vært en tett sammensveiset gruppe. Gjennom årene har vi hoppet på fly for å hjelpe hverandre med å takle et sammenbrudd, oppdatere et klesskap eller til og med vårrense et hjem. (Vi har en gang fjernet to tonn søppel fra Debbies leilighet ― ungen ikke.) Men Great Escape er annerledes. "Det føles veldig selvtillit, og det elsker jeg," sier Carrie. "Vi kan virkelig sjekke ut og være sammen med vennene som kjenner oss best." "Dette er den ene gangen hele året når jeg slipper unna livet med barn," legger Chandler, som har tre. "Det er et helt annet tempo." Og dette fra Gigi: "Vi vet hvor viktig turen er for hverandre ― den er hellig. Og så med mindre du virkelig er udugelig, kommer du. "Gjennom årene har venner måttet hoppe over turen fordi de var for gravide eller kommer en dag for sent på grunn av familieforpliktelser. Men vi gjør en herculean innsats for å være der, selv om det betyr å komme rett fra en bryllupsreise (Debbie) eller forsinke starten på en stor, ny jobb (meg).
Vår første Great Escape fant sted i 2004. Mary ble ansett som åpningsplanleggeren, og hun leide et flott hus for oss i Stowe, Vermont. Det regnet i fire dager i strekk, men vi kunne ikke ha vært lykkeligere. Det var bare oss ― ingen ektemenn eller kjærester, ingen venners venner, ingen barn eller sminke. Vi kan være sentimental og snarky, usensurert og upapologetisk. Vi kunne stemme på hvem som hadde de peneste hendene og de styggeste føttene (Debbie på begge punkter). Vi ble hekta.
Bildet her er fra Great Escape 2008, som skjedde i august i fjor. Debbie var planleggeren, og hun tok oss med til Cordillera, Colorado, rett utenfor Vail, hvor vi bodde (gratis!) I et fantastisk hus eid av svigerinnenes familie. "Det var så gøy å se denne turen komme ut i livet ― og se vennene mine glede seg over alt jeg hadde i vente for dem," sier Debbie. Siden vi hadde en fotograf på slep på turen, var vi riktignok litt mer aktive enn vanlig ― fotturer, ridning og fôring av en domestisert bøffel. Men de fleste årene går den daglige reiseruten noe slik: Vi våkner når vi våkner. Frokost er egg og bacon. Vi dusjer kanskje. Vi kler oss kanskje. Vi spiser lunsj og Gigi's mint brownies. Vi prøver å gjøre en slags uteaktivitet. Da er det tid for et par runder med Clue og Dark and Stormies. Og så skal vi ut på en god middag og deretter legge oss.
"Det er noe med den ritualistiske naturen på turen som er trøstende," sier Gigi. "Uansett hvor vi går, vet jeg at jeg kommer til å tilbringe helgen på å gjøre de samme slags tingene med de samme nære vennene, som er, innerst inne, de samme menneskene uansett hva som ser ut til å skje. I en uforutsigbar verden er det en forutsigbar ting. "
Den uforutsigbare verden sørger imidlertid for gode samtaler. Vi kommer alle til den store flukten med bankede saker å diskutere. Vi løser ting. Det var under en av disse alvorlige livsdiskusjonene for et par år siden at jeg så klokt sa: "Livet blir vanskeligere, men det blir rikere." Jeg angrer fortsatt på det.
Men nei, vi er ikke alltid så dypt. Så mye som vi trenger gruppeterapien, trenger vi også komisk lettelse. Det brukes mye tid på å sprekke vitser som helt sikkert ikke er morsomme for andre enn oss, og leker med en Ouija bord (som ennå ikke har kommet med en nøyaktig forutsigelse), og ettergir seg reality-show Bachelorettes and Real Husmødre. "Tiden flyr, og vi ler til kinnene våre har vondt," sier Mary. Vi må være de beste ― og verste ― versjonene av oss selv (på en god måte).
Vi er nå seks år inne i vår Great Escape-tradisjon: ett ekteskap, syv barn, ni trekk og 11 stillingsendringer lenger enn vi var det første året. Livet blir bare vanskeligere, men ahem, rikere. Og likevel lurer vi allerede på hvor Chandler planlegger å ta oss med til Great Escape 2010. Og vi drømmer stort om Great Escapes 2011 og utover. Vi øker budsjettet, forlenger datoene, vinker farvel til familiene våre og tar turen til mer eksotiske steder, for eksempel Toscana og Costa Rica og Kenya. Og der vil vi krølle oss sammen på kosede sofaer, som salige halte nudler, og bare være våre sentimentale, snarky, usensurerte, upapologiske selv.