Å håndtere med kronisk smerte

Mange av oss kjenner noen som lider av kronisk smerte. I Canada opplever hele 17 prosent en slags uspesifikk kronisk smerte. Kostnadene i tapt inntekt, tapt produktivitet, og medisinske utgifter er over $ 10 millioner per år, men misforståelser og stigmas overskygger fakta.

Definert som ethvert fysisk ubehag som vedvarer utover forventet legetid, kan kroniske smerter være forårsaket ved skader, mislykkede eller utilfredsstillende operasjoner, og sykdommer som leddgikt, osteoporose og lupus. Noen forhold gir fysiske forandringer som leddbetennelse eller nerveskader, men andre som fibromyalgi har ingen klare fysiske kilder for smertene. Mangel på klare fysiske bevis kan føre til at mange stiller spørsmål ved om smertene er reelle, men for de som lider, er det absolutt.

Priser varierer mellom typer kroniske smerter (f.eks. Hodepine, muskel- og skjelettsmerter, korsrygg eller leddsmerter). Uansett kan det være ødeleggende, og begrense folks evner til å leve et fullt liv. Det lar mange ikke være i stand til å jobbe, delta i sosiale aktiviteter og fullføre grunnleggende daglige aktiviteter. Når individer kommer til å sentrere verden rundt smerter, trekker de seg fra venner og familie, blir pessimistiske om fremtiden og føler seg usikre.

Blant kroniske smertelidende er utbredelsen av depresjon eller angst er mye høyere enn i befolkningen generelt. Rundt 50 prosent av de med kroniske smerter lider av en slags psykisk sykdom.

Forstyrrelser som depresjon og angst kan være til stede både før og etter smertetid, og høyner kylling-egget spørsmål om psykisk sykdom setter deg i fare for kroniske smerter eller om kroniske smerter er psykisk skade.

Forskere har en tendens til å se på forholdet mellom mental sykdom og kroniske smerter som et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale påvirkninger. For de med kroniske smerter, tolker hjernen feil sensasjoner fra berørte områder. Personen blir stående igjen og forventer smerte, noe som fører til understreke og angst. Økt stress, sammen med forstyrret søvn, sosial isolering, og depresjon rundt ens liv lar ofte den syke bli sårbar for mental sykdom.

De som lider av angst eller depresjon trekker seg ofte sosialt ut og blir irritable for dem rundt seg. Dette tapet av sosial støtte, interaksjon og aktiviteter forverrer ofte symptomene på angst eller depresjon, noe som fremhever smerte ytterligere. En studie av psykolog Kati Thieme og kolleger ved University of Washington fant at pasienter med fibromyalgi, en sykdom som ikke har noen identifiserbar kilde, som hadde også en angstlidelse rapportert om flere fysiske symptomer, nedsatt funksjonsevne og de høyeste nivåer av smerte i forhold til deres mentalt sunne kolleger.

Siden kroniske smerter ofte ikke har noen klar fysisk årsak, føler de som lider av det stigmatisert, da andre kan tro at smerten er "alt i hodet." Helseforskere Pia Åsbring og Anna-Liisa Närvänen ved henholdsvis Karolinska Institutet og Linköping University så på kvinners opplevelser med fibromyalgi og fant at mange kvinner rapporterte å føle seg delegitimiserte, ofte beskyldt for å “gjøre det opp” eller ha et ytre motiv som å prøve å unngå arbeid. Stigma kan føre til angst, skam, og tvil, som kan bidra til følelser av verdiløshet og håpløshet.

Det er ingen løsning for å eliminere kroniske smerter. Felles ledelse strategier er trening, balansert kosthold, og god søvn. Over disk benyttes smertestillende også for smertebehandling, og når smertene er mer alvorlige, brukes fysioterapibehandling for å blokkere eller desensibilisere nerver. Disse behandlingene bidrar til å øke sirkulasjonen og rekonditionere muskler som kan ha blitt svekket av sengeleie og inaktivitet.

Aksept og forpliktelsesbehandling (ACT), en type atferdsbehandling, gjør nettopp dette ved å lære pasienter å akseptere sine tanker, følelser og fysiske opplevelser gjennom tankefullhet, hjelper dem å takle symptomer på depresjon og angst. Den bruker også strategier for atferdsendring for å hjelpe dem med å sette mål relatert til forskjellige aktiviteter i det daglige livet. Det er viktig å gjenoppta aktiviteter de var i stand til før.

Effektene av kroniske smerter er lumske. Stigma og mental sykdom kan gjøre ting verre. Uten kur er ledelsesstrategier kritiske, slik at de som lider ikke lar smerte ta overhånd og til slutt definere livet.

- Bidragende forfatter: Jennifer Parlee, Trauma og mental helse-rapporten

- Sjefredaktør: Robert T. Muller, Trauma og mental helse-rapporten

Copyright Robert T. Muller