Hva har du gjort for deg selv i det siste?


Jeg har reist de siste seks ukene og er akkurat nå i ferd med å innhente nyhetene. Den første linjen i a USA Today historien fanget mitt øye: "Tidligere komiker Al Franken er nå medlem av USAs senat."

Jeg ble slått - ikke av informasjonen om at Franken var vinneren av det forlengede valget i Minnesota, et resultat som virket uunngåelig gitt banen til gjentatte beretninger og domstolens utfordringer - men snarere av beskrivelsen av den nye senatoren som en tidligere komiker. Jeg antar at hvis du blir en senator, slutter du å være morsom. Noen vil be om å være forskjellige, men det er ikke poenget mitt her.

Skulle vi se en historie som førte med setningen om at a tidligere lege ble medlem av senatet, eller tidligere advokat, eller a tidligere samme det?

Det kommer an på hva. Visse yrkesroller blir bokstavelig talt personen, så mye at personen som en gang inntok rollen alltid gjør det. En tidligere atletisk trener som Bobby Knight forblir Coach Knight, selv når han er TV-kommentator. En tidligere president som Bill Clinton er fortsatt president Clinton uansett hva han gjør, selv om det ikke er alt som presidentvalget. En tidligere general som Colin Powell er alltid general Powell, bortsett fra selvfølgelig når han er statssekretær Powell, tidligere og for alltid.

Disse eksemplene illustrerer hva sosiologer kaller person-rolle fusjon, og fenomenet har blitt diskutert i vitenskapelig litteratur med hensyn til funksjonene til personen eller rollen som fører til det, så vel som konsekvensene for personen som er definert slik.

Positiv psykologi foreslår for folk at de ikke definerer seg som ofre fordi en slik identitet binder dem til en negativ fortid. Kan det samme poenget gjøres om en tidligere identitet som er positiv? Tenk på middelaldrende menn som fremdeles presenterer seg for verden som fotballstjerner i videregående skoler, Baby Boomers som minner oss alle om at de deltok på Woodstock, eller folk som klarer å jobbe sitt oppmøte på Harvard for tiår siden i hver samtale de har (det kalles å droppe H-bomben, hvis du er interessert). Slike mennesker er beklagelige klisjeer, og de illustrerer ulempen ved fusjon mellom rolle og rolle, selv når rollen er positiv.

Positiv psykologi antyder også for folk at de liker de gode opplevelsene de har hatt, så mitt råd her er subtile. Ja, man bør glede seg over en tidligere rolle som har gitt positive opplevelser og som fremdeles kan gi status. Imidlertid skal man ikke være den rollen og velte seg i opplevelsene det ga, eller statusen det fremdeles utstråler til utelukkelse av hva man i dag gjør og vil gjøre.

En annen historie jeg nettopp har lest om Al Franken, siterte ham for å si at han bare vil bli betraktet som junior senator fra Minnesota. Det er selvfølgelig litt ubehagelig, fordi vi kan anta at hans status som kjendis bidro kraftig til valget hans. Jeg applauderer likevel stemningen og tapperheten det innebærer.