Facebook Uvennlig: En våkne samtale for hvem?

Jeg er ikke kjent for å være en krympende fiolett når det gjelder å dele mine meninger og perspektiver, selv om jeg tilbrakte første halvdel av livet mitt som sjenertinnadvendt. Jeg gjør ingen krav på helgen eller er irriterende. Men inntil denne siste helgen var fenomenet uvennskap på FaceBook bare noe jeg leste om i Atlanterhavet. Plutselig ble jeg uvennlig for første gang av en hvit mannlig venn av en venn da jeg ropte ham ut på min egen FB-feed for hans rådgivning til alle å bare ignorere nynazister og hvite supremacists. (Hvorfor er dette en dårlig idé? Rolling Steens artikkel om det finner du her). Han sa at han ikke hadde noe annet valg enn å bli venn på grunn av mine "aggressive handlinger." Dette er hva svaret mitt ville vært, i et univers der det ville gjort noe godt. Det ville ikke vært det minst konstruktive, eller sannsynligvis til og med hørt, i dette universet. Så det blir delt her i stedet.

"Aggressive handlinger." Ingen har noen gang sagt at jeg var aggressiv. Defensiv? Still deg i kø. Derfor dette blogginnlegget. Kanskje handler det ikke så mye om det jeg sa som hvordan du, dine venner og familie velger å oppfatte det. “Angripe”. Åh, herregud. Hvit skjørhet er fenomenet når hvite personer blir gråtende, indignerte eller rasende når noen legitimt impliserer dem for noe de har sagt, gjort eller ikke sagt eller ikke gjort. "Hvordan tør denne personen antyde noe med meg?" Men når de kommer tilbake til angrep, angriper den nåværende presidenten på folk folkelig og direkte på en forbausende hyppig basis. Nynazistisk pepper sprayet, sparket og sprang over fredelige demonstranter, og lo av det etterpå. Men

Jeg er for aggressiv til å be folk betale Merk følgende og for ikke å bare ignorere hvite supremacister? For å sitere moren til Heather Heyer: "Hvis en ikke er rasende, er det ikke noe som du merker oppmerksomhet"? Jeg fant reaksjonen din surrealistisk. Eller, som den nåværende presidenten ville tweet, "SAD!"

Dere begge "beundrer min utholdenhet", men "dekk av min utholdenhet". Likevel vedvarte han? Det ser ut til at du respekterer lidenskapen min, men skulle ønske at jeg var mer som deg og ble midt på veien. Rufset ikke noen fjær. Det ser også ut til at du sitter på det muntlige gjerdet og ser "mange sider." Det legemliggjør temaene i et Jim Morrison-dikt “Adolf Hitler”. Løst parafrasert, ved å ikke velge en side, sitter du på gjerdet, og testiklene dine gjør vondt. Du sier at dialog er viktig, men observer alle utvekslinger fra en stilling som hvite mannlige privilegier, og ikke ta vennlig til å bli utfordret. Ikke "angrepet", ble med på nytt. Ikke "kjeftet", invitert til å innta en reell stilling. En moralsk stilling. Ikke de 2% homogeniserte melkeplatitude du har en tendens til å utstede, som i beste fall ikke utgjør en høyde med bønner, og i verste fall berolige KKK-medlemmer.

Din posisjon til å bare ignorere nynazister og hvite supremacister slik du opprinnelig uttalte, var uholdbar i og med at det var på feil side av historien, og / eller kom ut av et avslag på å lære av historie. Min utfordrende du ansporet en klarere respons fra deg på FB. Det var en del av en dialogisk prosess, og helt berettiget. Å karakterisere det som ganske enkelt et "angrep" mangler ikke bare nyanser, det er halt og uærlig. Jeg blir holdt på konto av folk på forskjellige tidspunkter også, og selv om det ikke er behagelig, er det viktig om vi skal vokse, til Evolve, som mennesker.

Du sa at jeg noen ganger kommer over som om jeg prøver å "utdanne" dine venner og familie. Jeg er pedagog og samfunnsvitenskapelig forsker. Jeg har mye av utdanning, og jeg produserer kunnskap. Noen ganger snakker jeg ikke med total ydmykhet, og jeg kan komme på som om jeg har noe viktig jeg vil formidle eller dele. Men ironisk nok, hvis noe, har jeg holdt tilbake. Selvredigering ut 90% av det jeg faktisk tror. Hva sier du? Hva slags ting har jeg redigert? Vel, for en, dine gjentatte uttrykk for nostalgi for en "fredelig perfekt fortid" - en lengsel etter en Norman Rockwell-maleri av enkelhet og av konfliktfrie familier og samfunn - er iboende problematisk. Det idylliske fantasi benekter (whitewashes, hvis du vil) så mye smerte, stoffmisbruk, vold i hjemmet, seksuell mishandling, Jim Crow, raset terrorisering og lidende mennesker har gått gjennom, noen ganger rett ved siden av, over sporene, eller under det samme taket, men ble ukjent eller bevisst ignorert for å "beholde freden" rundt middagen bord. Den stillheten eller stillheten var ikke all kjærlighet og fred. Ofte ble det sammenflettet frykt, uvitenhet, medvirkning og feighet. Å legge ut et skilt med en rød linje på tvers av ordet "hat", å ta en stilling "mot hat" som en ansiktsløs abstrakt enhet, er ikke virkelig meningsfull. Det er ikke modig. Det spiller det trygt. Som om du kjører på kontoret og ønsker å være alle ting for alle, slik at du kan få så mange stemmer som mulig. Men det er som å være mot kreft eller hjemløshet. Som min beste venn ville sagt: "Hvem er ikke det?"

Vi bekjenner alle at alt vi sier og gjør, er godt ment. Men til slutt, hva pokker står vi for, egentlig? Å være "den gode fyren", hovedsakelig, på FB. Noe som er tilfredsstillende og selvtillit, til syvende og sist. Hvis folk som ser på seg selv som "den rimelige midten" ikke kan ta stilling eller håndtere litt varme fra venstre eller høyre, blir dialog i dette landet DOA. Jeg er fremdeles venn med folk på høyre side, men det er ikke lett. Jeg prøver. Hard. Hver dag. Hvorfor er det så vanskelig nå? Mennesker til høyre støtter helhjertet den nåværende presidenten, som er en etisk kompromittert ignoramus med en proklivitet for liggende, og en teokratisk visepresident som tror vi kan be bort homoen. De er henholdsvis en demagoge og en ideolog, som ikke gir noe honnør om hverdagens innbyggers helseomsorg, velvære og ønsker å flytte ut av økonomisk prekærhet og til velstand. De vil bare ha mer for seg selv og sine milliardærkompiser. Det er ikke greit å "gå sammen for å komme sammen" med det. Eller med KKK-unnskyldninger, utilsiktet eller på annen måte. Så det er greit å ta stilling. Det handler om integritet, og ekthet. Dette er ikke videregående, og det er ikke en popularitetskonkurranse. Noen ting betyr mye. Fred ute.