Er narsissisme formet etter vedleggsstil?

De fleste av oss har noen i våre liv som kommer til hjernen når vi blir spurt om vi kjenner en narsissist. Kanskje den personen vi tenker på ikke kan slutte å prise seg selv, behandler andre som underordnede eller virker upåvirket av andres følelser og meninger. Eller kanskje, personen vi tenker på er noen som alltid ser ut til å snu samtalen mot seg selv, som stadig trenger trygghet, eller som føler seg ødelagt av å ikke bli anerkjent.

I følge DSM 5 er de “viktigste egenskapene til Narsissistisk personlighetsforstyrrelse (OD) er grandiositet, som søker overdreven beundring og mangel på empati.” Imidlertid er det faktisk to hovedtyper av narsissisme som hjelper til med å bryte den ned litt lenger.

Grandiose narsissister har ofte en oppblåst følelse av meg selv. De kan komme av som arrogante, berettigede og misunnelig. Sårbare narsissister virker ofte usikre, og fokuserer på seg selv, men søker trygghet fra andre. For meg som kliniker og forsker er et av de mest fascinerende aspektene ved å forstå disse to typene narsissisme ser på hvordan manifestasjonen av en persons narsissisme kan formes av deres tidligste forhold. Nyere forskning har undersøkt sammenhenger mellom disse to typene narsissister og de tidlige

feste stil en person opplevd.

Jeg har lagt merke til at individer jeg har jobbet med som sliter med sårbar narsissisme, har hatt en tendens til å oppleve mer engstelige tilknytningsmønstre, der de blir engstelige for og opptatt av partnere og usikre på om de er det elsket. Grandiose narsissister har derimot en tendens til å oppleve et mer unngående tilknytningsmønster tidlig i livet som har ført dem til å føle at de må ta vare på seg selv, at de ikke trenger noen andre, og de burde være det pseudo-uavhengig.

I begge tilfeller har disse tilknytningsmønstrene en tendens til å gjenskapes i forhold til voksne. De siste årene har forskning tilbudt en viss støtte for en sammenheng mellom en type narsissisme og tilknytningsstil.

Resultater fra en studere indikerte at “unngå vedlegg og tilknytning angst utøve tydelig innflytelse på narsissismens selvforbedring (dvs. beundring) direkte, mens både tilknytningsangst og unngå å fremme selvbeskyttelse (dvs. rivalisering) direkte. " Mer spesifikt med hensyn til grandios og sårbar narsissisme, noen forskning har funnet at “mens unngående tilknytning er assosiert med åpenlyst narsissisme eller grandiositet, som inkluderer begge deler egen ros og benektelse av svakheter, tilknytningsangst er assosiert med skjult narsissisme, preget av selvfokusert Merk følgende, overfølsomhet for andres evalueringer, og en overdreven følelse av rettighet. ” Annen studier konkluderte på samme måte med at “sårbar narsissisme ser ut til å være relatert til en engstelig eller redd tilknytning… mens grandios narsissisme virker relatert til enten et sikkert eller avvisende tilknytning stil."

Dette antyder selvfølgelig ikke på noen måte at alle som opplever en usikker tilknytningstilstand er bestemt til å bli narsissist, men heller at tilknytningsstilen narsissistiske personopplevd kan ha reell betydning og tilby verdifull innsikt for både forståelse og behandling. For å utforske denne forbindelsen videre, er det nyttig å fordele egenskapene til hver form for narsissisme da de kan forholde seg til tilknytningsmønstre.

En sårbar narsissist har ofte en tendens til å føle seg desperat overfor en annen person for å føle seg trygg. De kan prøve å bli bygd opp og beroliget av andre for å hjelpe dem til å føle seg greie om seg selv. I forhold kan de bekymre seg "elsker han meg virkelig?" eller "gir hun meg nok oppmerksomhet?" Selv om personen kanskje ikke føler seg veldig trygg på seg selv, ser det ut til at de ofte lager ting "om dem." Sårbare narsissister har en tendens til å føle seg superfokusert på hva de får (eller ikke får) fra andre. De svinger fra å føle seg overlegne til underordnede basert på måtene andre mennesker ser dem eller måtene de tror andre mennesker ser dem. De kan ha den holdningen at "Jeg er ingenting hvis jeg ikke er fantastisk."

Denne stilen med å forholde seg ligner på det vi ser hos noen med en engstelig / opptatt tilknytningsstil. Behandling som hjelper en sårbar narsissist å utvikle sin evne til å regulere sine følelser og utvikle mer indre sikkerhet kan bidra til å redusere narsissismen deres, så vel som til å hjelpe til med å helbrede tilknytningen deres stil.

Hvor en studere rapporterte at “sårbar narsissisme var knyttet til lav selvtillit og gjensidig avhengig selvkonstruksjon, ”fant forskerne også at grandios narsissisme var knyttet til“ høy selvtillit og uavhengig selvkonstruksjon. ” Grandiose narsissister bekymrer seg mindre for hva andre synes om dem, som de tenker høyt på dem selv. De kan mangle empati eller bevissthet om hvordan en annen person føler seg.

Noen mønstre hos grandiose narsissister stemmer overens med en unødvendig tilknytningstil å forholde seg til, der personen lærte å stole på seg selv og tilpasset til å føle seg som om de ikke trenger noe fra andre og utviklet en tendens til å se bort fra eller ikke bry seg om andres behov. De er ofte kalde mot andre mennesker og ser ut til å mangle medfølelse.

For de som unngår tilknytning, er det viktig for dem å få mer kontakt med egne behov, noe som til slutt lar dem få mer følelse av andres behov. En tilnærming er å hjelpe dem med å utvikle mer innsikt i hvorfor de benyttet seg av denne relasjonsstilen gjennom å utforske tilknytningshistorien. En teknikk som hjelper dem med å få tilgang til denne historien er utviklingen av en selvbiografisk fortelling.

Å utforske hvordan tilknytningsmønstre forholder seg til uttrykk for narsissisme kan være en annen mulighet som vi kan belyse temaet for hvordan en narsissistisk personlighetsforstyrrelse former, samt hvordan vi kan behandle det. Funn fra 2014 studere førte forskere til å konkludere med at “vurdering av tilknytning til voksne kan være viktig for å forstå patologisk narsissisme [både sårbar og grandiose].” Det er godt mulig at ved å få innsikt i en persons tilknytningshistorie, kan vi bedre forstå og behandle deres narsissisme.

For det narsissistiske individet kan det også være nyttig for ham eller henne å gjenkjenne påvirkningen fra sin egen tilknytningshistorie, slik at de kan bedre forstå seg selv og utvikle mer selvfølelse, og derved begynne å utfordre sine dårlige tilpasningsdyktige, funksjonsmessige måter å forholde seg til andre. Dette kan gjøres i sammenheng med terapi og / eller gjennom prosessen med å skape en sammenhengende fortelling. Denne undersøkelsen av tilknytningshistorikk og mønstre tilbyr enkeltpersoner som sliter med en eller annen form for narsissisme et verktøy for å motvirke narsissistiske tendenser som fremmedgjør andre og skaper avstand i deres forhold.

Les mer fra Dr. Lisa Firestone kl PsychAlive.org.