Den overraskende hemmeligheten bak hvorfor terapi fungerer

Hvis det du foreslår er sant, er terapeuten eksperten på hvordan man kan gjøre dette sosialt samvær, og opprettelsen av dette nye forholdet. Det er nesten som en golfproff og en neophyte, eller en skiinstruktør og en snøhane. Og hvis det er sant, høres det ut som at terapi bare noen gang vil mislykkes hvis terapeuten er ufarlig.

Jeg lurer på tankene dine om hvorfor så mange psykoterapeutiske erfaringer viser seg dårlig fra pasientens synspunkt.

Takk for kommentaren din, som jeg tror er enig i.
Det rådende synet er at terapeuten er ekspert på hva som er galt med personen. Det er det jeg har problemer med! Det er en mye viktigere ekspertise som du får frem - kompetanse for å hjelpe til med å sosialisere "private mentale tilstander."
Hvis terapeuten er veldig dyktig til å få frem de beste i (det vil si å skape med klientene) et menneskelig forhold og å hjelpe klienten til å sosialisere det som har vært "privat" så urovekkende, da er det mer sannsynlig at terapien er positiv erfaring. Psykoterapeutiske erfaringer som fra pasientens synspunkt viser seg dårlig, kan være av så mange grunner - noen av dem jeg har hørt føler seg tvunget, forsterkning av at du er syk, klientens uvilje til å jobbe med den aktuelle terapeuten og omvendt, mangelen på dyktighet fra terapeutens side av lytting for å skape mening med klienter, og overforbruk og avhengighet av et medisinsk syn på emosjonell nød og praksis som kommer fra at.

Å vokse er et av de viktigste potensielle bidragene til terapi, men bare ett av ingrediensene.

Jeg er enig i at det ikke er tilstrekkelig anerkjent.

Jeg er enig i at psykologi må endres, men jeg tror at terapeutens kompetanse har mye å gjøre med hvordan den nye profesjonelle og terapeutiske forholdet hjelper klienten til å vokse og også fordi terapeuten fortsetter å gå i riktig retning, er terapeuten den som til syvende og sist er ansvarlig for å holde sunne, profesjonelle grenser for at det vokser ut begge veier, spesielt klienten som en med emosjonell smerte og terapeut, i sitt yrke og deretter som et menneske.

Ja, jeg er enig om veksten av terapeuter!
Spørsmålet om faglige grenser diskuteres absolutt ettersom de institusjonelle begrensningene ofte favoriserer den profesjonelle fremfor mennesket. Jeg vet ikke om du har gått over dette i praksis og / eller avlesningene dine.

Jeg er enig i at psykoterapi fungerer fordi det hjelper enkeltpersoner å lære at sosiale miljøer påvirker hverdagens opplevelser og utvikling. Det er svært effektivt fordi det gir meningsfulle fordeler for å hjelpe enkeltpersoner og grupper å lære mellommenneskelige og sosialt samværsteknikker. Det har vært klienter som rapporterte at de hadde psykoterapi som ikke fungerte for dem. Jeg er ikke en psykoterapeut. Men jeg innlemmer psykoterapi i rådgivingsøktene mine. Som ekspert innen rådgivning mener jeg at tankeprosesser, handlinger og konsekvenser er medvirkende faktorer til ens daglige sosialisering. I individuelle og gruppemøter lærer / veileder jeg hvordan miljøer og modeller i hjemmet og samfunnet bidrar til tenking, følelser, atferd og konsekvenser. Mine funn viste at denne stilen med undervisning / rådgivning bidro til å forbedre mange klienter feil tanker, følelser, atferdsproblemer og konsekvenser.

Hilsen Lois Holman, Ph. D.,

Jeg er interessert i å lese Newmans forelesning fra 1998 og ber om, ettersom du har oppgitt en e-postkopi av den, hvis mulig. Jeg synes artikkelen over er veldig interessant og vil gjerne oppdage ideene som er presentert i artikkelen.

Her er e-postadressen min:

[email protected]

Ser frem til mer oppdagelse og en dypere sammenfatning av den forelesningen.

Takk
Joseph Dismore ("Priest of O.S.T.")

Hei Joseph,
Takk for å spørre. Jeg har nettopp sendt det til deg.
Nysgjerrig på "Priest of O.B.T."
Lois

Hilsen Lois Holzman, Ph. D.,

Jeg har vært praktiserende yppersteprest sammen med Ordo Sacerdotalvs Templi siden 2005. Jeg er en sertifisert prest, så vel som initiativt medlem i broderlig orden av andre fra andre ordrer. Jeg øver og tar ganske alvorlig det frivillige behovet til rådmann for mange mennesker utenfor statusen Fraternal Order, og jeg er alltid interessert i å lære mer fordelaktige metoder for rådgivning, mest for å hjelpe andre til å være hel i livet og se sin egen verdi kombinert med å bli mer aktive i sine lokalsamfunn.

Jeg har et nettsted på nettet med informasjon om O.S.T. det finner du på: OrdoSacerdotalvsTempli.net Det er forskjellige artikler, noen skrevet av meg selv, noen skrevet av andre medlemmer innenfor Ordenen. Ta gjerne en titt på det, og hvis du vil legge igjen kommentar, kan du sende meldinger til min e-post:
[email protected]

Respektfult,
Joseph Dismore .Hp. av O.S.T.

Tusen takk, Joseph.

Takk og samme til deg.

Jeg elsker ideen om terapi som vekst i stedet for å fikse. Folk generelt trenger å være mer terapeutiske med hverandre, det må være mer forståelse og empatisk lytting

Takk, Frank. Jeg er glad ideen resonerer med deg. Er det en del av arbeidet ditt i det hele tatt?

For å legge til det du sier om din praksis, Frank, er det ofte en måte å gjenopprette utviklingen på å skape flere valg.

Jeg elsket tankene dine om alt dette. Det virker som en gjenoppdagelse, eller kanskje revalidering av Carl Rogers 'avhandling, fra' de nødvendige og tilstrekkelige betingelser for terapeutisk personlighetsendring (1957)
Noen kommentarer? Noen andre steder dette har blitt validert?

Takk for kommentaren din, Philip. Jeg setter pris på det. Jeg kan ikke kommentere Rogers mye, beklager. Jeg tar absolutt ordet ditt for det.
Når det gjelder validering, er det et vell av forskning og evaluering av scenekunstprogrammer og barn og tenåringer som er tilgjengelige. For så vidt mangfoldet av programmer som er filtrert gjennom Performing the World, har noen tradisjonelle studier og evalueringer, og andre har ikke det. Det er også noen studier som er publisert om verdien av imrpovisation og prestasjonstrening for terapeuter og rådgivere.
Det kan være lurt å ta en titt på en blogg av en kollega av meg, Christine LaCerva, kalt The Community Therapist (bare google it).
Du kan også sende meg en e-post på [email protected] hvis du ønsker flere henvisninger.

Takk for din informasjon. Det vil jeg helt sikkert. Jeg jobber også med barn, og denne informasjonen er enda et sted å øve på.

Hei Phillip: Ja, dette er veldig mye det Carl Rogers skrev mye om. Han henviste også til den typen oppmerksomhet han så i taoismen og buddhismen.

I motsetning til pop McMindfulness som er så mye kjepphest i dag, var den opprinnelige hensikten med mindfulness å angre den veldig følelsen av at "jeg" eksisterer som et eget individ. Det er faktisk mulig i et ekstraordinært antall sammenhenger - "individuelt" (men ikke som et helt separat individ) og mellommenneskelig, og i gledelig samhandling i tjeneste, og utallige andre måter - å være oppmerksom på de elementene i psykene våre som fortsetter med å tolke oss som "separate heltall" og ta helingsprosessen (ikke fikse, men vokse, ja!) langt utover det vi nå kan tenke meg.

Hallo!

Jeg elsker denne artikkelen. Jeg har personlig hatt godt av vekstterapi. Jeg har kjent min terapeut i syv år nå, og hun har alltid svart meg med medmenneskelighet og medfølelse og vilje til å hjelpe når jeg trenger det, selv om det har gått måneder eller år siden et besøk. Hun har definitivt gjort meg til et mer snillere, medfølende menneske. Det er det vi går til terapi for. På en annen lapp er jeg også empatisk med andre / medfølende har jeg lært selvmedfølelse også.