Er det å sende tekstpåminnelser atferdsøkonomi?

Jeg har nylig deltatt som en ekspert panelmedlem på a symposium om atferdsøkonomi holdt av Consumer Financial Protection Bureau (CFPB). Målet med symposiet var å forstå hvordan atferdsøkonomi kan være nyttig for beslutningstakere.

For å møte dette spørsmålet må man først definere atferdsøkonomi. Likevel er dette vanskelig fordi atferdsøkonomi nå brukes til å referere til omtrent ethvert inngrep som er rettet mot å endre atferd.

For eksempel i en nylig intervensjon for å øke bruken av håndrenser blant besøkende til en sykehus, håndrenser ble vist på et fremtredende sted og det var knyttet et skilt til det som sa, “Her bruker vi desinfiserende hånd for å beskytte din pårørende. " Effekten av intervensjonen sammenlignet med baseline-tilstanden (der desinfiseringsmidlet var bortgjemt i et hjørne uten et skilt festet til det) var stor: Andelen besøkende som bruker håndrenser økte fra 3% til 67% (Aarestrup, Moesgaard og Schuldt-Jensen 2016). Dette ble hyllet som en suksess for atferdsøkonomi.

Likevel, merking av denne intervensjonen atferdsøkonomi virker som en strekning; mer passende kan være å kalle det design, kommunikasjon eller sunn fornuft, og jeg kan ikke se hvordan utformingen av et slikt inngrep blir hjulpet av noen spesialisert kunnskap om atferdsøkonomi.

Jeg vil faktisk kalle ut noen markedsføring håndhånden fra adferdsøkonomer. Atferdsøkonomi oppsto fra atferdsmessige beslutningstaking tradisjon i psykologi som prøvde å identifisere avvik fra normative ("rasjonelle") standarder for beslutningstaking. Disse morsomme "forutsigbart irrasjonelle" systematiske anomaliene — dokumentert i effekter som Forankrings, begavelseseffekten, kompromisseffektenog mange andre - har fanget fantasien til forretningsfolk, beslutningstakere og publikum. Til dels tiltrekning var (og er) at gjennom subtile endringer i hvordan informasjon presenteres, kan disse effektene brukes til å indusere store atferdsendringer.

Likevel, gjennom litt agn-og-bryter, "kjedelig" gammel (men viktig) informasjonsdesign - og annet intervensjoner (som å sende folk tekstpåminnelser) - har blitt solgt under den morsomme og spennende etiketten atferdsøkonomi. Som jeg nettopp bemerket, brukes begrepet nå for å beskrive alle inngrep som er ment å påvirke atferd - noe som gjør det i det vesentlige meningsløst.

Hvorfor har denne agn-og-bryteren skjedd? I stor grad skyldes det at for intervensjoner for å påvirke atferd positivt, må vi først kunne identifisere suboptimal atferd. De morsomme og interessante "irrasjonelle" anomaliene som ga opphav til atferdsøkonomi avslører imidlertid ikke noen suboptimal oppførsel som må rettes.

Ta saken om begavelseseffekten. I et eksempel på effekten holdt de fleste mennesker som fikk et krus det fremfor å bytte det for en sjokolade bar, mens flertallet av folk som ga sjokoladebaren beholdt den i stedet for å handle den for kruset (Knetsch 1989). Denne tilsynelatende preferansekonsekvensen blir ofte sett på som en irrasjonell feil, typisk forklart via tapsaversjon. Feilen ligger imidlertid ikke i oppførselen, men i antagelsen at preferanser er stabile og veldefinerte.

Hvis vi i stedet antar at preferanser er uklar, kan effekten forklares uten å ty til feil: For eksempel mange mennesker har kanskje ingen klar preferanse mellom kruset og sjokoladestangen og er standard den som de allerede eier uten treghet (Gal 2006; Gal og Rucker 2018b). Faktisk er de fleste av de systematiske preferansemessige uoverensstemmelser dokumentert av psykologer og atferdsmessige økonomer kan mer kritikkverdige forklares med uklare preferanser enn suboptimale beslutningstaking.

Motsatt, når suboptimal oppførsel kan være veletablert (f.eks. Folk som glemmer tannlegeavtaler, leger som ikke klarer å vaske hendene på et sykehus), og hvor det er lavt hengende frukt - der ingen har tenkt mye på hvordan du kan forbedre oppførselen - enkle inngrep, som å sende tekstpåminnelser eller forbedre skilting, kan påvirke positivt oppførsel. Det vil si at god informasjonsdesign kan være svært gunstig for publikum. For å gjenta er det likevel en strekk å referere til slike inngrep som atferdsøkonomi.

Nå kan man hevde at hvis man kaller slike prosaiske inngrep, gjør atferdsøkonomi dem mer sexige og øker sannsynligheten for at nyttige intervensjoner blir tatt i bruk så mye bedre. Og jeg er enig i at dette poenget har fortjeneste. For at begrepet skal ha betydning for forskere og beslutningstakere er det likevel viktig å avgrense hva som utgjør et atferdsøkonomisk inngrep. Videre er det en fare for at populariteten til atferdsøkonomi gir oppblåst betydning relativt enkle intervensjoner i informasjonsdesign på bekostning av andre mer grunnleggende endringer som måtte komme være nødvendig. Jeg kommer tilbake til dette emnet i et fremtidig innlegg.