Min far var en fantastisk mor

Min far elsket å plante ting og se dem vokse. Han plantet roser som tvinnet seg på et split-rail gjerde, franske jordbær bittesmå som gumdrops og pærer som modnet som store bunndamer. Han pleide hagen sin, akkurat som han gjorde barna sine. Det var ingen bedre måte for meg å få kontakt med ham etter at han døde enn gjennom sesongens dusør. Så jeg dro til produsentebilen i nabolaget mitt, kjøpte blomster, frukt og grønnsaker og laget et alter til hans hukommelse.

Gjennom sitt barndom i Brooklyn hadde pappa drømt om å lage en hage. Han hadde utarbeidet en betalingsplan med NYU før dagene med studielån, blitt lege, giftet seg med kjæresten hans, fikk tre barn og kommet til Long Island. I helgene satte han seg i bakgården til bråk og fosser i stedet for El-toget som hadde kiklet forbi vinduet i andre etasje barndom soverom som en villkatt som drar ti tusen blikkbokser.

I et hjørne av hagen, under en blågrønn furu, hadde pappa plantet et glassfiberkar, kanten var kamuflert av dypgrønne blader av rododendron og azaleaer som brente fuchsia og karmosinering om våren. Inn i den lille åssiden over karet, hadde han skulpterte terrasser med flaggstein, gjennom hvilken han ville gjenget en svart gummislange, med en sløyfe som sippet vann opp, takket være en pumpe han hadde gjemt under flytende lilje pads. Med bryteren på en bryter hørte han den beroligende lyden fra det håndlagde fossen hans.

Skrivetekst: Hva kommer opp i tankene når du tenker på faren din?

Copyright (c) 2015 av Laura Deutsch