Gutter og jenter er like utstyrt for å lykkes i matematikk

Til tross for at gutter og jenter viser like kompetanse i matematikk (f.eks. Lindberg, Hyde & Petersen, 2010), kjønn gap i matematiske holdninger, oppfatninger og interesser forblir fremtredende. Spesielt er det mer sannsynlig at jenter rapporterer om negative følelser mot matematikk enn gutter enn gutter (Nosek & Smyth, 2011) og å oppfatte matematikk som et "mannlig subjekt" (Cvencek, Meltzoff, & Greenwald, 2011; Nosek et al., 2002). Disse negative følelsene overfor matematikk kan være skadelige, da de kan føre til at man unngår matematikkrelaterte kurs og til slutt karrierer innen kvantitative felt som vitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk (STILK). Som sådan er det viktig å skape læringsmiljøer for unge jenter som fremmer positive, snarere enn negative, holdninger til matematikk tidlig.

En faktor som kan bidra til kjønnsgapet i matematiske holdninger er stereotypen at menn er mer sannsynlig å lykkes i faget enn kvinner. Selv om denne stereotypen i stor grad ikke støttes av empiriske bevis (f.eks. Lindberg, Hyde & Petersen, 2010), fortsetter den å holdes av både lærere og foreldre. For eksempel har nyere forskning vist at lærere allerede i første klasse har en tendens til å oppfatte gutter som de har større matematiske evner enn jenter, selv når de viser like gode prestasjonsnivåer (Cimpian et al., 2016). Videre er jenter til fedre som har stereotypen om at gutter er bedre i matematikk enn jenter, mindre tilbøyelige til å uttrykke interesse for emnet (Jacobs et al., 2005). Derfor, for å fremme positive følelser overfor matte blant jenter, er det viktig å fjerne denne gjennomgripende stereotypen fra hjemmet og klasserommet.

For å fordrive skadelige stereotyper er det avgjørende å utføre empirisk forskning som adresserer sannheten i slike påstander. En ganske oversett måte å vurdere matematikkrelaterte kjønnsstereotyper på er å undersøke om kjønn forskjeller eksisterer på de grunnleggende tallferdighetene som utgjør grunnlaget for mer komplekse matematikkferdigheter er bygget. I hovedsak, hvis det faktisk var slik at gutter har større sannsynlighet for å lykkes i matte enn jenter, så er det en forventer å se en mannlig fordel på de grunnleggende numeriske ferdighetene som er prediktive for senere matematikk oppnåelse. To nylig publiserte studier konvergerer imidlertid for å antyde at dette ikke er tilfelle (Hutchison, Lyons, Ansari, 2018; Kersey et al., 2018).

I et utvalg av 1391 elever i alderen 6-13 år observerte Hutchison, Lyons, & Ansari (2018) at gutter og jenter gjennom grunnskoleårene presterer på samme måte på tvers av et flertall av grunnleggende numeriske oppgaver (f.eks. sammenligning av tall, mengde-sammenligning, rekkefølge) som er kjent for å være prediktive for mer kompleks matematikkbehandling (Lyons et al., 2014). Tilsvarende Kersey et al. (2018) publiserte bevis for mangel på kjønnsforskjeller på ferdigheter med tidlig antall i et utvalg på 500 barn i alderen fra 6 måneder til 8 år. Det faktum at Kersey et al. ikke klarte å oppdage bevis for kjønnsforskjeller ved 6 måneder gammel er spesielt viktig, fordi dette ikke bare antyder at menn og kvinner har like tall kompetanse fra fødselen, men at eventuelle kjønnsforskjeller som observeres senere, sannsynligvis er et resultat av sosiokulturelle påvirkninger snarere enn egenforskjeller mellom kjønnene.

Samlet sett samler disse nye forskningsresultatene seg for å gi bevis for likhetstrekk mellom kjønn på en rekke ferdigheter med mange tall i flere utviklingsstadier (spedbarn til sent barndom). Til syvende og sist antyder denne forskningen at gutter og jenter er like utstyrt med grunnleggende antall ferdigheter og derfor bør være like kapable til å lykkes med matematikk. Forhåpentligvis kan slike funn brukes til å motvirke lærere og foreldre fra å undervurdere kapasiteten for unge jenter til å lykkes i matte.