Hvor er de prososiale menneskene?

Prososial atferd som hjelp eller deling med andre letter ikke bare samspill og samarbeid mellom mennesker og grupper, men virker faktisk nødvendig for å overvinne globale utfordringer (f.eks. klimautslipp, økonomisk ulikhet). I flere tiår har en vellykket måte å identifisere prediktorer for prososial atferd vært såkalt økonomiske spill. I disse spillene - med Diktator-spillet, Prisoners Dilemma Game og Public Goods Game som fremtredende eksempler - deltakerne blir bedt om å ta beslutninger som påvirker deres egne så vel som andre menneskers resultater (f.eks. økonomisk fortjeneste). Ved å variere spillene eller deres oppsett, kan man enkelt teste hvilke faktorer som påvirker forekomsten og / eller omfanget av prososial atferd og under hvilke omstendigheter. For eksempel kan man undersøke om folk tar mer prososiale avgjørelser, som for eksempel å dele en penge begavelse med en annen person, når de har møtt personen som blir berørt av sin beslutning før han tar beslutning.

Foruten strukturelle eller situasjonsfaktorer som kan lette eller hemme prososial atferd (som å kjenne en annen person eller ikke), resultater fra et stort antall studier som bruker økonomiske spill, har vist at folk er forskjellige med hensyn til hvor prososiale eller egoistiske de har er. Det vil si at mens noen mennesker er villige til å gi avkall på individuelle gevinster til fordel for andre, er andre først og fremst interessert i å maksimere sitt eget overskudd. I sin tur noen personlighet trekk (som folk kan ha enten lavere, gjennomsnittlig eller høyere nivå på) har vært knyttet til prososial oppførsel i økonomiske spill. I et imponerende forsøk på å strukturere mengden av tilsvarende funn, Isa Thielmann, Giuliana Spadaro og Dan Balliet har nylig gjennomført en metaanalyse- det vil si en analyse på tvers av resultatene fra flere studier - for å teste hvilke personlighetstrekk som konsekvent forutsier prososial atferd i forskjellige situasjoner (dvs. spill eller oppsett av et spill). Her er essensen av hva de gjorde og fant.

51 trekk, 6 økonomiske spill, 4 brede tilbud

I sin metaanalyse inkluderte forskerne alle studier der minst ett personlighetstrekk ble vurdert sammen med prososial atferd i minst ett av de følgende seks økonomiske spill: Diktatorspill, Ultimatum Game, Tillitsspill, Prisoners Dilemma Game, Offentlige varespill, og Commons Dilemma Game. Disse spillene ble valgt fordi de oftest har blitt brukt i tidligere psykologisk forskning, og fordi de modellerer forskjellige typer situasjoner der mennesker kan vise prososiale kontra egoistiske oppførsel.

Ved å bruke denne strategien kunne forskerne inkludere 770 studier som rapporterte data om 51 forskjellige (brede eller smale) personlighetstrekk fra 152.077 deltakere totalt. Videre vurderte de egenskapene til de spesifikke spillene som ble brukt, og klassifiserte dem ved siden av fordelene de gir. Affordances beskriver situasjonelle egenskaper som gjør at visse personlighetstrekk kan komme til uttrykk i oppførsel. For eksempel tillater et typisk parti uttrykk for egenskaper relatert til ens nivå på Ekstra, men det tillater mindre (eller ikke i det hele tatt) uttrykk for egenskaper relatert til ens nivå på Ansvarsbevissthet.

Når det gjelder de spesifikke spillene, Thielmann et al. identifiserte fire brede råd som gjør at forskjellige personlighetstrekk kan komme til uttrykk: (1) mulighet for utnyttelse (dvs. en person kan holde tilbake tjener på en annen for seg selv), (2) mulighet for gjensidighet (dvs. en person kan positivt eller negativt reagere på en annen persons oppførsel), (3) tidsmessig konflikt mellom kortsiktige og langsiktige interesser (dvs. en person kan vurdere de langsiktige konsekvensene av sine handlinger i stedet for å handle på impuls eller bare vurdere kortsiktige konsekvenser), og (4) avhengighet under usikkerhet (dvs. en persons endelige utfall avhenger av hvordan andre mennesker Bestemme seg for). For hver egenskap spådde forskerne om - teoretisk sett - et trekk burde forholde seg til prososial oppførsel i en situasjon (spill) eller ikke, avhengig av råd til situasjonen (spillet) sørget for.

Hovedfunn

Tatt i betraktning alle situasjoner som er inkludert i metaanalysen (dvs. på tvers av alle spill, uavhengig av de spesifikke fordelene de gir) og dermed, på det mest generelle nivået, ble tre trekk funnet å være knyttet til prososial atferd sterkest: Ærlighet-ydmykhet fra HEXACO Model of Personality (en bred egenskap som fanger egenskaper som å være rettferdig, beskjeden og oppriktig vs. skrytende, svikefulle og grådige), sosial verdiorientering (en mer smal egenskap preget av i hvilken grad en person veier sin egen velferd i forhold til andres velferd), og skyld Proneness (et mer trangt trekk preget av i hvilken grad en person opplever negative følelser på grunn av egen forseelse).

Det er imidlertid viktig på et mer spesifikt (spillbasert) nivå at trekkene ga bemerkelsesverdige forskjeller i hvor sterkt de spådde atferd i forskjellige situasjoner. I tråd med teoretiseringen var forholdet sterkere når det gjaldt spill som ga råd til uttrykk for en viss egenskap sammenlignet med spill som ga andre (ikke-relaterte) råd. For eksempel var ærlighet-ydmykhet og sosial verdiorientering bare relatert til prososial oppførsel i spill som ga en mulighet for utnyttelse, men ikke i spill som utelukkende gir en mulighet for gjensidighet eller noe annet av affordances.

Totalt sett viser resultatene fra denne metaanalysen at det er stabile individuelle forskjeller som kan forklare hvem som er villig til å oppføre seg på en prososial måte i hvilken situasjon (er). Men det er viktig å ta hensyn til egenskapene (og fordelene) til situasjoner der prososiale atferd kan oppstå, fordi disse egenskapene lar forskjellige personlighetstrekk komme til uttrykk i oppførsel. Hvem som oppfører seg prososialt avhenger av samsvaret mellom visse personlighetstrekk og visse situasjonelle omstendigheter, slik at disse egenskapene kan komme til uttrykk.