Hvor amerikansk utdanning gikk galt

Historikeren Vincent Harding siterte en vestafrikansk dikter og sa: "Jeg er statsborger i et land som ennå ikke eksisterer." Han fortsatte med å hevde at dette er en land som vi fremdeles må opprette - et land “som bryr seg om seg selv og om verden, som bryr seg om hva jorden trenger, så vel som hva enkeltmennesker trenger trenge."

Harding traff spikeren på hodet. Å opprette et land starter på skolene våre.

Vår nåværende læringskultur er foreldet og reeking av industrialismen. Vi utdanner barn som om de er blanke skifer og passive kar. Vi lurer på talentene deres og gavene til det ikke er noen igjen. Og vi bur dem opp som husdyr i minst tolv år av livet. Og så kaster vi dem inn i den ukjente og ubehagelige verdenen.

Som samfunn innser vi ikke det sanne formålet med skolen - å bli livslange elever og aktive, engasjerte borgere i demokrati. Samsvars og å feste seg i skallet ditt er ikke lenger snarveien til suksess. Det som skiller det beste fra gjennomsnittet i verden er grus, unikhet, drivkraft og motstandsdyktighet.

Er det en ulykke at læringsmiljøer er i strid med den naturlige læringsprosessen? Absolutt ikke.

Et av formålene med å bygge et offentlig skolesystem for et århundre siden var å sikre at millioner av barn ikke streifet rundt i gatene og forårsaket kaos. Skolen var der for å sivilisere dem til saktmodige befolkningsmedlemmer. Det har fungert perfekt, selv til nå.

Hva mer er, selve dogmer som guider skolene våre går galt når de står opp mot prinsippene om grunnleggende kognisjon. Mennesker lærer best ved å gjøre og oppleve, ikke ved å innta og svelge fakta og figurer. Se på små barn: De ler, de gråter, de synger, de danser.

Plutselig, i en alder av fem, er det som om de blir arrestert og kastet i et Alcatraz-lignende system som kalles formell skolegang. De fleste ustrukturerte spill forsvinner. Dager med frihjuling latter, utforske og opprette erstattet av bobleutfyllingsinnhold. Det industrielle aldersinstitusjoner driver med er en forbrytelse, en som fortsetter å jukse generasjoner.

For all chit-chatten utdanning reform, er det få som stiller spørsmålet: Hva er formålet med skolen? Spør deg selv det. Og definer deretter hva som er “god” utdanning. Jeg mistenker at altfor mange vil si at sluttresultatet bør være høye karakterer og testresultater og prestisjetunge college-akseptbrev. Det vil bekrefte at nysgjerrighet, lykke, og kreativitet er andresnor og at Amerika har mistet veien. Vi må anerkjenne fruktene av amerikansk oppfinnsomhet.

Derfor ønsker vi desperat en læringsrenessanse der den gamle utdannelsesordenen knuses og institusjoner tilpasser seg og gjenoppfinner eller blir utdødd. Offentlig utdanning er kanskje den eneste institusjonen som stort sett har holdt seg den samme som for et århundre siden.

Se for deg om vi forvandlet skoler til franske salonger fra 1600-tallet, sosiale motorer og offentlige rom for å tulle, hacking og forstyrre. Tenk om alle i samfunnet som engasjerte hverandre og hindringene som skiller oss, krasjet ned. Tenk om barna elsker å gå på skolen hver eneste dag. En transformasjon på denne skalaen innebærer å sette folk fri til å "låse opp sjelenes kode."

Er dette til og med mulig? Det er hvis vi er opptatt av å endre industrielle tannhjulene våre til et forstyrrende tankesett og avlede billioner dollar som vi nøysomt bruker på standardiserte tester og "Race to the Top" -sirkus for å gjøre disse radikale endringene a virkelighet.

Som Doug Thomas og John Seely Brown skriver i boken sin, En ny kultur for læring, "Målet er at hver enkelt av oss skal ta verden inn og gjøre den til en del av oss selv. Ved å gjøre det, viser det seg, kan vi lage det på nytt. "

Det krever en landsby å oppdra en livslang lærer. Hvis vi følger ledelsen fra skoler som behandler barn som kunstnere, skapere og empatører, er vi på steppesteinen for å skape et virkelig Amerikas forente stater.

Copyright Nikhil Goyal.

Fotokreditt: AP Photo / The News Herald, Andrew Wardlow

Dette stykket opprinnelig dukket opp på MSNBC.

Sendt inn av PhilipN 7. desember 2012 - 12:52

En interessant artikkel.

Selv om jeg har et par poeng:

Du definerte ikke riktig utdanning, du ga en løs, vag definisjon. Kanskje å tilby en operasjonalisert definisjon vil hjelpe deg med å avklare poenget ditt.

For det andre forveksler du "industriell tidsalder" med langsom, dogmatisk, forkrøplende osv... ennå jeg vedder på at du setter pris på friheten som datamaskinen tilbyr? Eller bilen din? Eller mikrobølgeovnen din? Alt skapt av industrien. Du skal ikke bruke ord så blidt.

For det tredje synes du at jeg foreslår privatisering av utdanning over hele linjen, er det slik, og i så fall hvordan foreslår du at vi går over til dette systemet? Hvis ikke, hvilket alternativ foreslår du og hvordan vil et slikt system bli finansiert eller administrert sentralt?

  • Svar til PhilipN
  • Sitat PhilipN

Sendt inn av Nikhil Goyal 7. desember 2012 - 12:57

Jeg støtter offentlig utdanning. Jeg er helt imot å privatisere systemet.

  • Svar til Nikhil Goyal
  • Sitat Nikhil Goyal

Sendt inn av Anonymous 7. desember 2012 - 13:02

Utmerket Utmerket stykke.

Som 17-åring har du vist mer innsikt og visdom i dette ene skrevne stykket enn i de fleste taler og diskusjoner om moderne utdanning, som jeg har lest og hørt.

Ja, vi lærer av å gjøre, det kan jeg attestere. Jeg ble uteksaminert med en grad i maskinteknikk, som jeg er stolt av, men det var ikke før jeg gravde hendene mine inn i den virkelige verden at utdannelsen min begynte.

Mange av de mest dyktige ingeniørene jeg har møtt, hadde ikke grader. De lærte ved å følge nysgjerrigheten deres.

Noen sa en gang: "Sluttresultatet av utdanning er å bevise at du kan trene." Til forferdelse for mange nyutdannede, er det sant. Det er ikke uvanlig å høre dem si: "Hvorfor lærte de meg ikke dette på skolen?"

Et barns hobbyer og sideinteresser er like viktige, for de vil drive barnet mot å være en livslang lærer. Ofte er det vi dagdrømmer det vi burde lære. Det er tross alt de aktivitetene som allerede har barnets oppmerksomhet og motivasjon - løp med det.

Jeg er redd for at vi søker akademikere for å løse utdanningsproblemene våre. De er sannsynligvis de siste menneskene vi burde spørre. Vi trenger dyktige gjørere for å ta på oss systemet og bryte det av det er dårlige vaner.

Jeg ser frem til den dagen folk som deg selv tar på dette problemet.

.

  • Svar til Anonym
  • Sitat Anonym

Sendt inn av Anonymous 7. desember 2012 - 13:26

Det forundrer meg bare når jeg har hørt at skoler har tatt bort fordypning, gymnastikk, kunst og musikk. Slike ting er det som gjør en person hel, der barna lærer å sosialisere seg og uttrykke seg og finne utsalgssteder for å lindre stress. Skolene i dag ser til og med ut som fengsler. Jeg har ingen barn, men synes synd på de jeg ser i byen, det ser ikke morsomt ut å være barn i dag. Noen ganger snakker barn med meg i parken, og som en fremmed føler jeg meg alltid vanskelig som om du kan få problemer med å snakke med eller nå ut til et barn. Så jeg sier veldig lite, men føler meg veldig trist over å ikke kunne hjelpe. Barn jeg er virkelig lei meg for at verden er så elendig i dag. Bare prøv å finne en måte å komme tilbake til naturen på, da det er der helbredelse kommer fra. Les alt du kan og oppsøk hobbyer for å lære, slik du faktisk lærer mer på den måten enn fra å lære ved rote.

  • Svar til Anonym
  • Sitat Anonym

Sendt inn av Anonymous 7. desember 2012 - kl. 15.36

Jeg har jobbet i HR i over 20 år. De siste 10 årene har talentbassenget vært forferdelig. Menneskene som kommer ut av college kan ha all kunnskap som enhver person kan håndtere, men de har mindre sunn fornuft, veldig dårlig arbeidsmoral og lav selvsikkerhet. For mange ledere har klaget på mangelen på jordet ansatte. Med det de mener, disse ungdommene er veldig smarte og kunnskapsrike innen sitt felt, men de mangler evnen til å ta på seg sitt eget arbeid og løpe med det. Håndholding gjør disse tilsynene gal.

Jeg trenger ikke at barna mine skal være de smarteste barna på planeten og vet alt fra hvorfor himmelen er blå til E = mc2, jeg vil ha et gjennomsnitt barn som er kunnskapsrik, men forstår at det tar tid å jobbe i den virkelige verden for å få det fulle konseptet av det du lærte i skole. (Mine barn fikk aldri begrepet penger før jeg ga dem en godtgjørelse og de måtte begynne å betale for ting.) Jeg vil at barna mine skal være kreative tenkere, fordi du i alle jobber trenger folk til å tenke utenfor normen.

Av en eller annen grunn hører jeg stadig at vi trenger å innhente andre land når det gjelder læring. Ikke! Vi prøvde å ansette disse "briljante" menneskene bare for å finne ut at de er mareritt å jobbe med og sunn fornuft ser ut til å ha gått dem forbi. Kulturelle forskjeller eller ikke... en smerte er en smerte

  • Svar til Anonym
  • Sitat Anonym

Sendt inn av Anonymous 7. desember 2012 - 15:37

Jeg har jobbet i HR i over 20 år. De siste 10 årene har talentbassenget vært forferdelig. Menneskene som kommer ut av college kan ha all kunnskap som enhver person kan håndtere, men de har mindre sunn fornuft, veldig dårlig arbeidsmoral og lav selvsikkerhet. For mange ledere har klaget på mangelen på jordet ansatte. Med det de mener, disse ungdommene er veldig smarte og kunnskapsrike innen sitt felt, men de mangler evnen til å ta på seg sitt eget arbeid og løpe med det. Håndholding gjør disse tilsynene gal.

Jeg trenger ikke at barna mine skal være de smarteste barna på planeten og vet alt fra hvorfor himmelen er blå til E = mc2, jeg vil ha et gjennomsnitt barn som er kunnskapsrik, men forstår at det tar tid å jobbe i den virkelige verden for å få det fulle konseptet av det du lærte i skole. (Mine barn fikk aldri begrepet penger før jeg ga dem en godtgjørelse og de måtte begynne å betale for ting.) Jeg vil at barna mine skal være kreative tenkere, fordi du i alle jobber trenger folk til å tenke utenfor normen.

Av en eller annen grunn hører jeg stadig at vi trenger å innhente andre land når det gjelder læring. Ikke! Vi prøvde å ansette disse "briljante" menneskene bare for å finne ut at de er mareritt å jobbe med og sunn fornuft ser ut til å ha gått dem forbi. Kulturelle forskjeller eller ikke... en smerte er en smerte

  • Svar til Anonym
  • Sitat Anonym

Sendt inn av Anonymous 7. desember 2012 - 16:03

Bravo, Nikhil!

Du har formulert visdommen som så mange hjemmeskole-familier også tror.

Det er ingen tilfeldighet at det er en massiv økning i hjemmeundervisning over hele landet - spesielt eklektisk hjemmeundervisning. Mennesker er lei av retningen mot dagens offentlig skoleopplæring, og ønsker å la barna deres fortsette på en livslang vei til læring som er så instinktiv hos små barn. Å følge ens lidenskaper til mestringsdybde er langt bedre enn å følge en forhåndsinnstilt læreplan som former alle til identiske tannhjul.

  • Svar til Anonym
  • Sitat Anonym

Sendt inn av DStowens 10. desember 2012 - 2324

Denne artikkelen er et fint eksempel på å samle flere klisjéide ideer i et tilsynelatende sammenhengende organ som deretter påstås å rasjonelt støtte en konklusjon. Det ble kunstig opprettet, og skulle tjene en over gjennomsnittet karakter i en engelsk klasse. Hvorfor den har blitt publisert i et zine kalt Psychology Today, er mindre tydelig for meg.

  • Svar til DStowens
  • Sitat DStowens

Sendt inn av Anonymous 31. desember 2012 - 09:26

Kommentaren din er smart laget for å høres ut som om du har noe å bidra med.

  • Svar til Anonym
  • Sitat Anonym