Hvor fysisk form er du egentlig?

Hvor fysisk aktiv er du egentlig? Å svare på det spørsmålet kan være vanskeligere enn du tror.

Som du sikkert vet, har medisinske studier lenge vist at fysisk inaktivitet kan utgjøre én av ti dødsfall over hele verden. Med det i tankene har behovet for å være aktivt gjentatte ganger blitt boret inn i oss av utallige medier kampanjer, programmer for skole og arbeidsplass og advarsler fra familieleger når vi får kontroll. Dessverre ser det ikke ut til at leksjonen synker inn for godt. Bare i USA viser undersøkelser at 79 prosent av voksne ikke oppfyller minimums retningslinjer for trening, og lignende resultater kan bli funnet i mange andre land rundt om i verden. Som et resultat anslår Verdens helseorganisasjon at antall dødsfall som kan knyttes til fysisk inaktivitet vil stige kraftig i løpet av de neste 20 årene.

Men er trening nok av seg selv? Overraskende, ny forskning har også antydet at måten folk oppfatte mengden regelmessig fysisk aktivitet de gjør kan også spille en viktig rolle i å forme fysisk helse. For eksempel er det mange som er mer fysiske i form enn de skjønner gitt hvor mye tid de bruker på beina hele dagen bare for å gjøre jobbene sine. Til tross for denne vanlige aktiviteten, kan det hende at de ikke ser seg selv som fysisk fit fordi de ikke trener slik de blir fortalt at de skulle gjøre det.

På samme måte har nye studier gitt spennende konklusjoner om hvilken rolle persepsjon kan spille på stress, aldring og til og med dødelighet. For eksempel har stressforskere funnet det veldig stresset Amerikanske voksne som oppfatter stress som skadelige, er 43 prosent større sannsynlighet for å dø for tidlig enn høyt stressede voksne som ikke deler den oppfatningen. På den annen side pleier personer som ser på stress som sunne, mye mer tilpasningsdyktige når de arbeider med akutt stress.

Noe som bringer oss tilbake til opplevd fysisk aktivitet, dvs. om vi ser på oss selv som fysisk aktive som andre mennesker i vår alder. Kan det ha en positiv effekt på helse og dødelighet? En ny studie publisert i tidsskriftet Helsepsykologiantyder at det kan. Ved å bruke omfattende medisinske data fra tre landsdekkende undersøkelser med en samlet prøvestørrelse på 61.411 amerikanske voksne, Octavia H. Zahrt og Alia J. Crum fra Stanford University har vist at opplevd fysisk aktivitet kan spille en overraskende rolle i å redusere dødeligheten og holde seg sunn.

Ved å koble data fra 1990 National Health Interview Survey (NHIS) og 1999–2002 / 2003–2006 Nasjonal undersøkelse om helse og ernæring (NHANES) med potensielle Nasjonal dødsindeks dødelighetsdata fra 1990 til 2011, Zahrt og Crum var i stand til å undersøke rollen som opplevd helse på en lang rekke helsefaktorer.

Disse inkluderte opplevd helse, registrert sykehistorie, mental helsehistorie og tid som gikk tapt til sykdom i de tolv månedene før de ble intervjuet av forskere. Undersøkelsene samlet også informasjon om opplevd fysisk aktivitet (ved å bruke elementer som "Vil du si at du er det? fysisk mer aktiv, mindre aktiv, eller omtrent like aktiv som andre personer på din alder? ” så vel som faktisk fysisk aktivitet, alder, kjønn, level av utdanning, og om deltakere engasjerte seg i høyrisiko helsepraksis som røyke.

Resultatene viste at personer som så seg selv som mindre fysisk aktive enn andre på deres alder, hadde 71 prosent høyere risiko for å dø tidligere enn sine aktive kolleger. Enda viktigere, dette forholdet holdt opp selv når det ble tatt hensyn til faktisk fysisk aktivitet sammen med de forskjellige andre helsefaktorer som også ble studert. Selv når nivået av fysisk kondisjon målt ved egenrapport og fysiologisk testing ble tatt i betraktning, var koblingen mellom opplevd kondisjon og dødelighet fortsatt betydelig.

Så hvorfor spiller opplevd fysisk aktivitet en så sterk rolle i helsen? I studien deres diskuterte Zahrt og Crum flere forskjellige muligheter. For eksempel er det mer sannsynlig at mennesker som ser på seg selv som sunne, driver med sunne aktiviteter som kosthold og trene mens folk som ser på seg selv som usunne kan være mindre motiverte til å prøve å endre helsevanene sine. Også folk som er mindre aktive kan føle seg mer stresset på grunn av helseproblemer som igjen kan undergrave deres fysiske helse. En tredje mulighet er at oppfatninger knyttet til helse kan ha en direkte effekt på kroppen og vår evne til å håndtere stress eller smerte. På samme måte som placebo-effekter kan redusere smerte og lidelse hos pasienter som håndterer et bredt spekter av medisinske problemer, mennesker som tror seg selv være fysisk uegnet ofte engasjere seg i atferd som kan gjøre helsen deres verre (f.eks. røyking, dårlig kosthold eller mangel på trening).

Uansett hva forklaringen måtte være, viser denne studien hvor viktig vår oppfatning om personlig helse og kondisjon kan være. I tillegg fremhever disse resultatene også hvordan sosial sammenligning kan påvirke den type helsebeslutninger vi tar. På samme måte som vi ofte sammenligner oss med andre når det gjelder hvordan vi vurderer vårt sosiale og personlige verdt, antyder denne studien at vi kan se til andre mennesker når de bestemmer hvor skikket vi kan vurdere oss selv til være. Dessverre kan det å gjøre denne typen sammenligninger ofte føre til at vi setter urealistiske standarder for oss selv som kan føre til at vi enten gir opp i fortvilelse eller opplever stress og depresjon når vi ikke oppfyller disse standardene.

Selv om det alltid vil være viktig å innta en sunn livsstil, må vi også være klar over at hvordan vi oppfatter oss selv også kan være en viktig del av å holde oss sunne. Innstillingen realistisk mål og å velge hvem du sammenligner deg med, kan være nøkkelen til et lengre liv.