Første innlegg: Min historie

Jeg ville bare gi deg beskjed om at jeg er både trist og takknemlig for at du gjør dette. Takk for at du delte en slik personlig opplevelse med oss ​​alle. Mine tanker og bønner går ut til deg og din søte familie. Jeg har vært på et personlig oppdrag for å finne ut av døden og lære å være "greit" med det fordi min frykt for det har lammet meg på så mange måter at jeg føler at jeg ikke virkelig lever.

Ethan, tusen takk for at du hadde mot til å dele opplevelsen din med verden. Jeg kan bare forholde meg til at jeg en gang ble smittet av en ukjent virussykdom som gjorde meg syk i et år, og jeg visste ikke om jeg ville klare det.

Det høres ut som om du godtar diagnosen. Jeg vil be for deg når du går gjennom denne mørke reisen... en som ofte er ensom og anstrengt fordi så mange av de du elsker ikke kan psykologisk takle tanken på død og vil derfor unngå å snakke om muligheten for død med deg.

Jeg vet ikke hvordan du har det akkurat nå, men jeg vet at det vanskeligste for meg å takle var tanken på at jeg ikke ville ha barna mine med meg lenger. Det var den vanskeligste delen av alle. Som en person som har jobbet i 12-trinns programmer, kan jeg fortelle deg at det er stor fred å finne "å gi slipp og slippe Gud / din høyere makt. "Etter å ha vokst opp i en dogmatisk religiøs husstand, hadde jeg vanskelig for å omfavne det stive religiøse systemet til min foreldre. Imidlertid fant jeg aksept i programmet mitt, vel vitende om at Gud aksepterer meg "der jeg er" - tvil og alt. Da jeg gikk gjennom min egen sykdom, husket jeg læren om evig liv og "helgenes nattverd" (de døde ikke virkelig dør, men fremdeles kunne be for og oppmuntre de levende). Selv om disse begrepene ikke hadde gitt mening for meg tidligere, og jeg derfor avviste dem, undersøkte jeg dem på nytt etter min sykdom. Selv om jeg ikke helt kunne forstå dem, følte de * god og rett for meg, så jeg begynte å omfavne dem og det ga meg en følelse av fred.

Ethan, jeg oppfordrer deg til å se etter de tingene som gir deg en følelse av fred rundt reisen du er på. Det er ingen bevis for en intellektuell lakmustest som vil bli gitt til noe tidspunkt på din vei, så hvorfor ikke holde alle tanker og filosofier på bordet å vurdere? Du har allerede tatt lærerens metode for å takle sykdommen din - å analysere den, lære om den og deretter lære andre om opplevelsen din. Jeg beundrer ditt engasjement for å lære og vet at denne forpliktelsen til sannhet vil være ved din side for alltid.

På den lappen vil jeg be for deg. Jeg vet ikke om det er meningsfullt for deg eller hvor effektiv det vil være, men jeg vil tro at det vil hjelpe deg og din familie. Jeg ønsker deg velsignelser, styrke, visdom og fred på dette tidspunktet.

Jeg er veldig lei meg for diagnosen din og håper at du finner ro og kjærlighet hver dag. Jeg mistet min kone for 3 år siden til brystkreft. hun var 51 år. Dagene etter hennes terminale diagnose var de mørkeste i livet mitt. Og de siste 2 årene av livet hennes levde vi etter en regel - trekke ut hver unse, hver glede i hvert minutt hver dag.

Vi visste rett og slett ingen andre måter å leve livene våre på. Den erfaringen har forandret meg på grunnleggende måter - ingen av oss vet hvor mye tid vi har. Og å leve på noen annen måte enn å bebo hvert øyeblikk, er etter min mening dårskap. Det er utrolig vanskelig å gjøre. Men det blir lettere med øving. Jeg prøver så mye som mulig å ikke bekymre meg for fremtiden eller drømme om fortiden.

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du lever hvert minutt i livet ditt.

Jeg blir virkelig rørt av disse gjennomtenkte kommentarene. Takk og hold dem komme!

Ethan

Dr. Remmel

Jeg er ikke sikker på om du vil lese dette eller ikke, men jeg ville starte med å si hvor berørt jeg er av historien din. Jeg var faktisk i 330-klasse våren 2010 da du først ble syk. Jeg ville bare fortelle deg hvor viktig den klassen var for meg. Det er fortsatt den desidert beste klassen jeg noensinne har hatt på Western og sementert av interesser i utviklingspsykologi. Takk igjen for alt du har gjort.

Takk - vennlige ord betyr mye for meg.

Ethan

Takk for at du delte historien din ...

Hei Ethan,

Vi gikk på forskerskole sammen. Jeg var på det ettertraktede vindusløse kontoret overfor deg med Rachel og Katherine (jeg tror du flyttet inn på kontoret mitt da jeg dro). Jeg er uansett veldig lei meg for å høre om den svingen livet ditt har tatt og ønsket å si at du er utrolig modig for å dele reisen din. Min svigermor fikk diagnosen lungekreft i trinn 4 i slutten av november. Jeg skulle ønske at hun var mer en internettperson fordi å lese bloggene dine kan hjelpe henne å få kontakt med noen som går gjennom en lignende opplevelse.

Ethan,

Jeg har aldri møtt deg før, men jeg følte at jeg trengte å gi deg beskjed om at jeg ble dypt beveget av stykket ditt her og fra bloggen din. Min eneste forbindelse er at jeg er en stipendiat Hamster og tok noen gode klasser fra Grace (som jeg så forleden hos Fred Meyer, men jeg klarte ikke å si hei, siden hun så ut som om hun hadde hendene fulle med dine to "hooligans" lol). Uansett, jeg ville bare si at jeg setter pris på at du la historien din der. Jeg har ikke den minste anelse om hva du må gjennom, men for hva det er verdt, setter jeg pris på hvordan du fremdeles tar livet av hornene. Skrivingen din slo meg som massevis av murstein og gjør meg akutt oppmerksom på alle de dyrebare tingene i livet mitt. Jeg ønsker deg inderlig det beste, så vel som for Grace og barna. Du er definitivt i mine ateist-agnostiske bønner... eller tanker... eller noe sånt. :-)

Brian

Hei Ethan,

Vi gikk også på forskerskolen sammen, og jeg ble sendt innlegget ditt av et medlem av det samfunnet. Jeg er så trist å høre om tilstanden din. Mens vi ikke kjente hverandre godt, var din varme, omsorg, intelligens... Jeg antar at "det samlede positive bidraget du gir til universet" var tydelig da, akkurat som det er åpenbart i innlegget ditt her og din tapperhet når du deler denne opplevelsen. Du er inspirerende, og jeg sender deg og familien all kjærlighet og styrke jeg kan, og jeg følger historien din. Takk for at du delte den.

Disse kommentarene er så fine! Jeg blir litt blåst bort av dem. Men ikke stopp! :-) Det er koselig å høre fra gamle venner og kjente. Fremmede også - jo mer jo mer!

Ethan

Takk for at du delte historien din. Jeg har vært en pleier for min bror som fikk diagnosen rektal kreft i stadium 1v i februar 2009 og har vært igjennom helvete siden den gang og kjemper fremdeles... han har vært på FOLFOX og Erbitux som fikk sin inoperable kreft usynlig på en skanne. De gjorde en reseksjon av lever og rektal, men så mer kreft når de kom inn der... mer cellegift, stråling, deretter FOLFORI og Erbitux, deretter FOLFORI og Avastin. Kreften invaderte blæren hans, og han måtte ha 2 nefrotomier plassert, noe som ga ham 3 poser. Han fikk en enorm flekkpropp i beinet, fra bekkenet til leggen, da begynte svulsten å invadere ryggmargen og forårsaket mest uutholdelige smerter (som du vet). Han fikk fotdråpe og nerveskader i foten (selv om han aldri fikk nevropati av oksaliplatinet). Selv om han hadde sin livstid med stråling, ga de ham litt mer, og det har endelig lindret hans smerter. Han er tilbake på FOLFORI og Vectibix og føler seg langt bedre enn han har følt på lenge. Også han har mindreårige barn, men han er skilt og har ingen andre enn meg som passer på ham. Han er også økonomisk ødelagt og er på uførhet, og jeg tar opp slakken. Uansett, det er verken her eller der, men jeg ville bare at du skulle vite at det er andre der ute som deler din vanskelige reise. Alle dere fortjener et mirakel. Vi ønsker alle at disse miraklene var rikere, men uansett grunn er de ikke det. Det hele suger bare egg. Lykke til.

Ethan,

Tusen takk for at du blogget historien din. Jeg har en venn Helene som dør av kreft i eggstokkene. Etter nesten fire år med behandling av cellegift og tilhørende ulemper, er kreften nå ubehandelig og har spredd seg til Helens lever og bukspyttkjertel. Hun kan ha tre til seks måneder å leve. Problemet er at Helene er i fornektelse og ikke vil vennene hennes hjelpe henne. Jeg har å gjøre med følelsene mine av tristhet og hjelpeløshet. Hvordan kan jeg hjelpe vennen min?

Hei kjære. Du legger virkelig veldig nyttig informasjon.
Det er ganske verdt nok for meg. Etter min mening, hvis alle webansvarlige og bloggere laget godt innhold som du gjorde, vil nettet være mye mer nyttig enn noen gang før.
http://www.iccworldcup2015livestream.com/
http://www.iplt20livestream.com/
Takk skal du ha