En myte om alkohol, narkotika og kreativitet

Og det er ikke bare "utidige dødsfall fra mange ellers begavede individer" - det er erosjonen av kreative evner hos mange som misbruker eller overforbruker narkotika og alkohol.

Avhengighetspsykolog Marc F. Kern, Ph. D. bemerker at å endre ens bevissthetstilstand er normal, og at en destruktiv vane eller avhengighet er "mest en bevisstløs strategi for å glede seg over følelsene det brakte eller å hjelpe til med å takle ubehagelige følelser eller følelser. "

Skuespiller Johnny Depp, for eksempel, innrømmer at han ble full tidligere i karrieren for å takle hans følsomhet, og å måtte gå til funksjoner som presseopptredener: "Jeg antar at jeg prøvde å ikke føle meg hva som helst."

Fra min artikkel Begavet, talentfull, avhengig
http://talentdevelop.com/articles/GTA.html

Vi er alle sinte på at du holder tilbake slike fantastiske historier. Ok, vi tilgir deg!

Mange jazzmusikere virker og var bipolare. Lurer du på hva du synes om det?

Jeg er ganske sikker på at du er den kuleste personen på denne bloggen nå.

Takk for at du delte.

For et fantastisk stykke med denne gjennomgripende myten om å forandre sinnet og forbedre kreativiteten. Du gir gode konkrete eksempler og rasjonelle argumenter for hvorfor det ikke er slik. Hvis vi bare kunne kopiere og lime inn denne artikkelen i hjernen til hver artist, musiker osv., For ikke å snakke om alle ungdommer i landet. Bare tenk på hvor mange liv som ville blitt reddet og hvor virkelig kreative mennesker kan være uten rusmidler.

Hei ikke høyt!
Jeg liker tankene om "begavet" og "avhengighet".
selv om mine tanker om de "begavede" menneskene og bare fordi de laget litt musikk som mange likte, pleier å flasse noen få fjær.
Uten å kjenne disse menneskene personlig hvordan en enorm mengde mennesker med vanligvis veldig spesifikke "talenter", dvs. handler? musikere, billedhuggere, artister får denne taggen høyt begavede?
Jeg tenker at talentene de besitter lett blir gjentatt av andre eller til og med forstått noen ganger av andre og andre ganger ikke før mange år senere, kanskje de hører hjemme i en annen kategori.
Jeg liker det som blir sagt, for selv om jeg har mange år med nøkternhet og er medikamentfri, og jeg forstår helt hvorfor jeg misbrukte så sterkt. Jeg sliter nå med hvilke eksempler jeg bruker? eller hva jeg skal si til min 13 år gamle datter når hun vokser og får kunnskap. Hun er svært "begavet" og har en meget høy I.Q> i henhold til fakta og tall som våre skolesystemer holder opp til 5% siden hun var 6 år.
Jeg såper ikke så godt med boksen, og hun vet lite om de tidligere demonene mine annet enn at jeg er edru og bruker aldri medisiner.
Vi er bare i begynnelsen av dette, og jeg bruker et eksempel på en av og på-bryter eller en kran som kontrollerer kunnskap som kommer inn og blir lagret i tankene våre, og da må vi la den slippe ut igjen.
Skader vi denne informasjonen og forventer at den kommer tilbake "normal", eller prøver vi å pleie den og gjøre den til vår egen? Jeg har en alvorlig anfallsforstyrrelse og en fullskala menneskelig hjernemodell på skrivebordet som referanse, og hun på egen hånd har forstått hvordan vi kan skade deler av dette.
Morsomt at tingene du snakker om er på en måte det som holder meg rett. Jeg ble "avhengig" av det hastet jeg får når jeg er i stand til å ta mine indre tanker, mine rusler og snu dem til noe, det være seg et kult fuglehus, en hage, et møbel, maleri, eller til og med et måltid eller dessert. Men jeg vet at jeg aldri ville ha husket det eller til og med gått igjennom det hadde jeg vært på narkotika eller drukket.
Takk for at jeg vil fortsette å formidle kunnskap som denne andre. Rick

Selv om jeg er enig i at man kan være kreativ uten alkohol, tror jeg sterkt at alkohol har innvirkning. Psykologi er dritt i boka mi ganske enkelt fordi det er en paraply for menneskeslekten når det er unikt omstendigheter som hver enkelt har for samfunnets kondisjonering og måten et individ tolker liv. Mye av det jeg fant hos mennesker er faktum. Jeg har alltid blitt sett på som rart, men beviset er i mennesker og samfunnet for øvrig. Jeg kan være kreativ uten alkohol, men når jeg drikker, er det som en forsterker! Jeg skriver kanskje et stykke og deretter drikker og skriver igjen stykket med mer realisme og følelser. Psykologer og lignende går på skole, det gjorde jeg aldri. Selv som barn visste jeg hva legene ville høre. Men... Jeg flyr gjennom livet ved setet på buksene mine, og intuisjonen min (banker på tre) har ikke sviktet meg. I mitt endelige svar? Ja, alkohol øker kreativiteten.

Å være alkoholiker utover det å kunne gå er en helt annen historie enn et glass vin eller to.

Alkohol utløser frigjøring av endorfiner i hypofysen og dopamin i det mesolimbiske området. Disse har vist seg å øke divergent tenking (korrelasjon EBR og divergerende / konvergente tester) som er et mål for kreativitet.

Og bare for rekorden er THC IKKE et farlig stoff som du sa det. Det er fysisk umulig å røyke nok marihuana til overdose på THC, og siden ingen er dumme nok til å injisere det i blodomløpet har det ALDRI vært noen tilfelle av at noen har slanket THC overdose.

Endelig merknad, amerikanere ser ut til å være veldig paranoide når det kommer til alkohol og luke. Som nederlandsk fyr kan jeg ikke gjøre annet enn å stå tilbake og se på litt avskyelig ærefrykt for din hykleri ...

Ha en fin dag :)

Jeg tror ikke at alle som prøver et stoff vil oppleve en betydelig økning i kreativitet, men hvis du ærlig ser på forholdet mellom gode verk av kunst og kunstnerne som kan ha tatt et stoff i fortiden, må du akseptere at turen de opplevde eller surret de følte påvirket deres liv. Som vi alle vet har hvert eneste øyeblikk av livene våre inntil dette punktet påvirket hvor og hva vi er. Personlig har tegnet siden jeg var liten. Da jeg var yngre kunne jeg tegne alt jeg ser, men jeg hadde problemer med å improvisere. Rundt 18 begynte jeg å røyke potten og tegnet og skrev mye mer enn før med mer tilfredshet. Jeg prøvde da LSD etterfulgt av mange flere psykedeliske medikamenter, og jeg takker Gud hver dag for å velsigne meg med disse gudgitte rettighetene. Med andre ord har min kunstneriske fleksibilitet blitt betydelig økt og gunstig for mitt eget kunstneriske perspektiv.
Takk skal du ha :)
Toadman

Jeg likte artikkelen din, men jeg må velge klær. Hvordan kan en så utdannet mann som deg selv ikke vite forskjellen mellom enn og til?

Eller var du bare kreativ?

Du kan bruke et psykoaktivt stoff som marihuana for å forbedre kreativiteten, men bare hvis du vet hvordan du bruker den. Et surfebrett er et nyttig verktøy for å ha det gøy i bølgene hvis du har ferdigheter til å sykle på det. Det samme gjelder for mange psykoaktive stoffer.

http://sebastianmarincolo.wordpress.com/2011/11/23/marijuana-surfing-and-the-purity-of-the-moment/

Bortsett fra diskusjonen om alchol og medikamenter, savner jeg årsaken til mange stoffmisbruk. Kurt Cobain, Hemmingway, Marilyn Monroe, kanskje til og med Elvis var alle bipolare. Uten behandling er sjansene for rus- og alkoholmisbruk veldig høye. Sjansene for selvmord er smertelig høye. Vi pleier fortsatt å glemme effekten av denne usynlige sykdommen. Tro meg, det er der ute, og det kan være ødeleggende hvis det ikke blir behandlet med riktig medisinering.
En bipolar jazzpianoplayer

Et av de daglige ritualene som vi ikke kan klare oss uten, er vår hudassistensprosedyre. I dag er det mange snitt og skjønnhetsprodukter som stiger som behandlinger som kan hjelpe til med å forhindre kviser og andre svor komplikasjoner.
Billige Moncler jakker http://www.samudaworthtreeservice.com/

Som noen som personlig har opplevd en ekstrem økning i produktivitet på antipsykotiske medisiner, må jeg være uenig med stykket ditt.

Mitt større grep om det er imidlertid at: a) det er HELT anekdotisk (som er min egen erfaring, men Jeg skrev ikke en artikkel), og b) jeg ville skille mellom skapelse og fremføring, selv i jazz. Sikker jazzmusikere improviserer, men rammene er vanligvis der allerede, så jeg tror ikke du kan si det "Jeg har en følelse av at så og så ville ha prestert bedre ren, derfor forbedrer medisiner seg ikke kreativitet".

Folk doper i idretten. Folk doper før eksamener. Hjernen reagerer på visse kjemikalier. Hvorfor i all verden ville det ikke være mulig å dope seg til mer kreativitet?

Jazzutøvere er gjemt bundet av musikalske klisjeer som de øver så mye at når de opptrer er det ikke mye forskjellig fra det langt mer teknisk krevende arbeidet til klassiske spillere. Ikke mye, bortsett fra at klassisk spiller må gi en langt mer tonalt nyansert beretning om ofte komplekse score.
Jeg liker jazz så lenge den ikke blir for stor for støvlene.