Gjør det lykkelige å ha barn?

Å bli foreldre kan være en blandet velsignelse. Det er klart det er kostbart med tanke på tid og penger. U.S. Department of Agriculture har nylig undersøkt de økonomiske kostnadene ved å oppdra et barn fra fødsel til ung voksen alder. Det anslås at familier med lavere inntekt betaler ut $ 175.000 på oppdragskostnader, og familier med høyere inntekt bruker omtrent $ 372.000 per barn. Imidlertid peker mange mennesker på de emosjonelle fordelene ved å oppdra et barn, som er mindre håndgripelige.

For å undersøke konsekvensene av å oppdra et barn, har forskning undersøkt koblingen mellom å få barn og foreldre lykke. Innledende arbeid antydet at barneoppdraget belaster foreldrenes lykke: Ektefeller som oppdra barn fremstår som mindre lykkelige enn ektefeller uten barn. Totalt sett rapporterte disse studiene at foreldre opplever større angst, depresjon, og ekteskap misnøye enn ektefeller uten barn. En studie rangerte faktisk glede av daglige aktiviteter og fant ut at barnepass bare var litt morsommere enn husarbeid eller pendling til jobb (Kahneman, Krueger, Schkade, Schwarz, & Stone, 2004).

Imidlertid malte studier som rapporterte om lykkenunderskudd for foreldre, hele foreldrenes populasjon med en enkelt bred pensel. Tidlige studier vurderte for eksempel ikke forskjeller mellom nasjoner. For å adressere dette, sammenliknet Glass, Simon og Andersson (2016) lykkenivået til par med og uten barn fra 22 land. De fant ut at selv om det var et lykkeunderskudd for foreldre fra noen nasjoner, opplevde foreldre fra andre nasjoner en lykke overskudd. For eksempel sammenlignet med barnløse par, har foreldre fra Norge og Ungarn en tendens til å være lykkeligere. Foreldre i Australia og Storbritannia var imidlertid mindre lykkelige enn sine barnløse kolleger. Landet med størst lykkeunderskudd knyttet til å få barn var USA.

Hva forklarer de store forskjellene i lykke til foreldre på tvers av nasjoner? Forskjellene ser ut til å komme ned til om nasjonen har sosial politikk som hjelper foreldre å møte utfordringene med å balansere betalt arbeid med ansvaret for barneoppdragelse. Land som Norge, der foreldre er lykkeligere enn ikke-foreldre, har en tendens til å ha familievennlig politikk, inkludert betalt foreldre permisjon, rimelig og subsidiert barnepass, mer offentlig beskyttet betalt ferie og sykedager, og større arbeidsplan fleksibilitet. Denne sosiale politikken var viktig for både mødre og fedres lykke. Faktisk, både foreldre og foreldre var lykkeligere i land med denne sosialpolitikken på plass. Regjerings- og virksomhetspolitikk som støtter barnas trivsel ser ut til å være til fordel for samfunnet som helhet; for eksempel er disse retningslinjene knyttet til lavere forbrytelse priser og økt produktivitet.

Så bidrar barn til vår lykke? En fersk studie undersøkte koblingen mellom å få barn og lykke fra to undersøkelser gjennomført av nesten 120 000 mennesker (Herbst & Ifcher, 2016). De identifiserte to trender: For det første sammenlignet med foreldre blir foreldre lykkeligere. For det andre rapporterer ikke foreldre om lavere lykkenivå.

Noen andre studier begynner nå å vise at det å få barn faktisk kan produsere et lykkeoverskudd. Imidlertid lurer jeg på om lykke er det beste resultatet. Kanskje forskning også bør undersøke forholdet mellom å ha barn og mening i livet.