Gjør det lykkelige å ha barn?
Kilde: unguryanu / Shutterstock
Å bli foreldre kan være en blandet velsignelse. Det er klart det er kostbart med tanke på tid og penger. U.S. Department of Agriculture har nylig undersøkt de økonomiske kostnadene ved å oppdra et barn fra fødsel til ung voksen alder. Det anslås at familier med lavere inntekt betaler ut $ 175.000 på oppdragskostnader, og familier med høyere inntekt bruker omtrent $ 372.000 per barn. Imidlertid peker mange mennesker på de emosjonelle fordelene ved å oppdra et barn, som er mindre håndgripelige.
For å undersøke konsekvensene av å oppdra et barn, har forskning undersøkt koblingen mellom å få barn og foreldre lykke. Innledende arbeid antydet at barneoppdraget belaster foreldrenes lykke: Ektefeller som oppdra barn fremstår som mindre lykkelige enn ektefeller uten barn. Totalt sett rapporterte disse studiene at foreldre opplever større angst, depresjon, og ekteskap misnøye enn ektefeller uten barn. En studie rangerte faktisk glede av daglige aktiviteter og fant ut at barnepass bare var litt morsommere enn husarbeid eller pendling til jobb (Kahneman, Krueger, Schkade, Schwarz, & Stone, 2004).
Imidlertid malte studier som rapporterte om lykkenunderskudd for foreldre, hele foreldrenes populasjon med en enkelt bred pensel. Tidlige studier vurderte for eksempel ikke forskjeller mellom nasjoner. For å adressere dette, sammenliknet Glass, Simon og Andersson (2016) lykkenivået til par med og uten barn fra 22 land. De fant ut at selv om det var et lykkeunderskudd for foreldre fra noen nasjoner, opplevde foreldre fra andre nasjoner en lykke overskudd. For eksempel sammenlignet med barnløse par, har foreldre fra Norge og Ungarn en tendens til å være lykkeligere. Foreldre i Australia og Storbritannia var imidlertid mindre lykkelige enn sine barnløse kolleger. Landet med størst lykkeunderskudd knyttet til å få barn var USA.
Hva forklarer de store forskjellene i lykke til foreldre på tvers av nasjoner? Forskjellene ser ut til å komme ned til om nasjonen har sosial politikk som hjelper foreldre å møte utfordringene med å balansere betalt arbeid med ansvaret for barneoppdragelse. Land som Norge, der foreldre er lykkeligere enn ikke-foreldre, har en tendens til å ha familievennlig politikk, inkludert betalt foreldre permisjon, rimelig og subsidiert barnepass, mer offentlig beskyttet betalt ferie og sykedager, og større arbeidsplan fleksibilitet. Denne sosiale politikken var viktig for både mødre og fedres lykke. Faktisk, både foreldre og foreldre var lykkeligere i land med denne sosialpolitikken på plass. Regjerings- og virksomhetspolitikk som støtter barnas trivsel ser ut til å være til fordel for samfunnet som helhet; for eksempel er disse retningslinjene knyttet til lavere forbrytelse priser og økt produktivitet.
Kilde: Weird Beard; Wikimedia; Glad baby
Så bidrar barn til vår lykke? En fersk studie undersøkte koblingen mellom å få barn og lykke fra to undersøkelser gjennomført av nesten 120 000 mennesker (Herbst & Ifcher, 2016). De identifiserte to trender: For det første sammenlignet med foreldre blir foreldre lykkeligere. For det andre rapporterer ikke foreldre om lavere lykkenivå.
Noen andre studier begynner nå å vise at det å få barn faktisk kan produsere et lykkeoverskudd. Imidlertid lurer jeg på om lykke er det beste resultatet. Kanskje forskning også bør undersøke forholdet mellom å ha barn og mening i livet.
Sendt inn av astorian 27. september 2017 - 14:12
Hvis Europa er et så mye bedre sted å oppdra barn enn USA, hvorfor har ingen i Europa noen barn?
- Svar til astorian
- Sitat astorian
Sendt inn av Anonymous 27. september 2017 - 17:13
Jeg forstår ikke spørsmålet ditt.
- Svar til Anonym
- Sitat Anonym
Sendt inn av Larry 27. september 2017 - 23.35
Forfatteren hevder at foreldre i Europa er lykkeligere enn amerikanske foreldre fordi deres regjeringer gir dem så mye støtte.
Men fødselsratene i Europa er ynkelig lave. Hvis forfatteren har rett, bør ikke europeere ha mange flere barn?
- Svar til Larry
- Sitat Larry
Sendt inn av Sally 28. september 2017 - 16:20
Det ser ut til å være mer sosialt press i Amerika mot å være barnfri etter valg enn det er i Europa, kanskje det har noe med det å gjøre.
Kanskje er det mer sannsynlig at de i Europa som har barn, virkelig har ønsket å være foreldre og dermed ha større sannsynlighet for å få lykke og / eller livsmening fra valget?
- Svar til Sally
- Sitat Sally
Sendt inn av stroopwafel 28. september 2017 - 17:47
Jeg er fra Europa og kan bekrefte dette. Det er ikke noe (eller alvorlig mindre) press å få barn, slik at du kan være mer sikker på at når foreldre bestemmer seg for å få barn, er de virkelig ønsket. Generelt har folk i mer avanserte og velstående land alltid mindre barn, og dette er tilfelle også i USA (selv om det fremdeles holder seg mer til tradisjonen). Også i lys av overbefolkning og knapphet ser jeg ikke hvordan folk som har mindre barn på en eller annen måte er en dårlig ting.
- Svar til stroopwafel
- Sitat stroopwafel
Sendt inn av Anonymous 28. september 2017 - 13:58
Ah ok. Ikke glem at Europa består av så mange helt forskjellige kulturer. Jeg er irsk, og vanligvis vil par ha 3 barn her i gjennomsnitt. Det vil være i strid med normen å bestemme seg for å ikke få barn. (Åpenbart annerledes for folk som ikke kan få barn).
Jeg fikk alltid inntrykk av at amerikanske par bare hadde ett barn - 2 på det meste. Og mange av de amerikanske slektningene mine har valgt å ikke få barn.
- Svar til Anonym
- Sitat Anonym
Sendt inn av Sally 28. september 2017 - 15.28
Men Irland og Storbritannia er bemerkelsesverdige ved at de kombinerer høye fødselsrater (for Europa) med høye barnløshetstall.
For at emnet er sammensatt og jeg er enig i at Europa, og heller ikke Amerika, er kulturelt homogent, men jeg tror at samfunnspress og Forventningene til foreldrene spiller i det minste noen rolle i foreldrenes lykke eller mangelen på dem, og en del av det presset kan være om å ha barn i første plass.
- Svar til Sally
- Sitat Sally
Sendt inn av din lokale rørlegger 27. september 2017 - 21:54
Hvorfor er det en åpen grensebevegelse bare mot flertallshvite land?
Befolkningen i hvite land ønsker ikke masseinnvandring, og ingen steder i verden ble den noen gang satt til stemmegivning av innbyggere, inkludert USA.
To av de fem FN-definisjonene av folkemord er:
(c) bevisst påføre gruppens livsvilkår beregnet for å føre til dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
(d) Innføre tiltak som er ment å forhindre fødsler i gruppen;
Det er en åpen hemmelig "flyktning" som en byrde og forblir en belastning, inkludert drastiske økninger i kriminalitet og gjenopplevelser av en gang kontrollerte sykdommer. Dette setter en enorm belastning på velferdssystemene i Europa og USA, så det kan hevdes at å tvinge et folk til å betale for en fremmed kulturs velferd skaper en belastning som forhindrer den innfødte befolkningen i å tendere til sin egen, inkludert å ha barn.
Pass på globalistene, hvite. De vil ha deg borte.
Google 'Kalergi-plan'
- Svar til din lokale rørlegger
- Sitat din lokale rørlegger
Sendt inn av Life of Hell 28. september 2017 - 08:58
Den eneste grunnen til at jeg til og med skriver denne tilbakemeldingen er at jeg vil være anonym, men å ha et barn var den klart største feilen jeg noensinne har gjort. Jeg er en høytstående tjenestemann i et av de største firmaene i Amerika, foran hundrevis av ansatte over milliarder av dollar, men 99% av stresset mitt kommer fra å oppdra barna mine. Jeg vil ikke ønske dette på min verste fiende. Jeg ser på dem og ber om at min kone hadde en affære, for å tro at slike vesener kom fra lendene mine er hjerteskjærende. På grunn av stigmaet som amerikanerne la på å få barn, har jeg imidlertid aldri uttalt et ord om dette til andre enn min terapeut. Min kone mistenker det, men jeg vet at det ville være ødeleggende for henne hvis jeg åpent skulle innrømme det. Vi sliter hver dag med dette problemet. Jeg hadde håpet på litt lettelse da de ble uteksaminert til HS, men begge boomeranged hjemme. Hele livet mitt inkludert karriere er dominert av deres eksistens.
Jeg ber ofte unge ektepar om å tenke to ganger på å få barn, og de er mildt sagt overrasket Jeg er den eneste som har fått opp den enorme kontrakten du signerer deg til når du starter en familie.
Neste liv skal jeg bli munk eller kanskje gullfisk. Alt annet enn en forelder.
- Svar til Life of Hell
- Sitat Life of Hell
Sendt inn av Anonymous 28. september 2017 - 14:04
Wow- din er ærlig talt forfriskende. Foreldre er hardt og permanent livsendrende. Folk skjønner ikke dette før de faktisk har barn, så det er for sent uansett. Jeg håper barna dine har følt seg elsket å vokse opp - hvis du kan svare ja på dette, har du ikke gjort en dårlig jobb.
- Svar til Anonym
- Sitat Anonym
Sendt inn av og 28. september 2017 - 13:35
For mer handlingsfulle utdata for å redde planeten, er forskere interessert i denne typen spørsmål bør fokusere på den andre enden av spekteret: Afrika og India, hvor elendige mennesker har masse barn. Jeg antar at hvis man har en elendig tilværelse, noe som en bolle med ris eller et barn (man bare håper på ikke å dø på veikant i møte med null sosial trygghet fra myndighetene) har vesentlig større sjanse for marginalt å øke lykke. Å gripe inn uten tvang i denne marginale dopamin-brummen kan gå langt for å redde planeten, forutsatt at det fortsatt er mulig.
- Svar til og
- Sitat og