Mindfulness og kultiverende kreativitet

Det er en historie om maestroen Michelangelo da han jobbet med David. Det sies at han satt i studioet sitt i flere måneder og så på det gigantiske stykke marmor som til slutt skulle bli hans mesterverk. Etter en tid kom kundene til ham og sa: "Vi hører at du har sluttet å jobbe!" som han svarte: "Jeg har jobbet hver dag."

For de fleste av oss, kreativitet er ikke noe vi kan slå av og på. Det er, av mangel på et bedre begrep, et hodeområde vi må inngå. Dette headspace, viser det seg, har et solid fundament i nevrobiologi. Det er noe som heter standard modus nettverk.

Neuroscience beskriver standardmodusnettverket som en samling av hjerneområder som er aktive når et individ ikke er fokusert eksternt, og hjernen er i en våken hviletilstand. Dette tilsvarer noe som kalles oppgaveuavhengig introspeksjon, som ligner hjernetilstandene assosiert med visse typer meditasjon og tankefullhet øve på.

Mindfulness kommer i to generelle smaker. Den første er den mer kjente tilstanden med ufokusert tanke, der vi ganske enkelt lar eksternene - og i noen tilfeller internalene - gå oss forbi uten å klamre oss fast. Denne typen oppmerksomhet, når den ikke er forbundet med en formell meditasjonspraksis, er assosiert med hverdags automatiske oppførsel, som å kjøre bil eller ta en dusj. Den andre typen oppmerksomhet er der vi er innstilt på en spesifikk oppgave, for eksempel å gå

mindfulness meditasjon gjort populært av buddhistmesteren Thich Nhat Hahn. Fokusert, handlingsbasert oppmerksomhet av denne typen samsvarer med et annet nevralt nettverk, kalt oppgavepositivt nettverk.

Kreativitet, eller i det minste plassen som gir mulighet for kreativ tenking, oppstår fra standardmodus. Det er i disse periodene med ufokusert, våken hvile at vi har muligheten til å se ting på en annen måte, gjøre nye assosiasjoner og streike etter nye ideer. For Michelangelo betydde det å sitte stille med et glass vin og en bit av brødet og stirre på en stein. For oss betyr det å legge ned smarttelefonen, sitte i parken eller gå en kjøretur uten noe særlig mål i tankene.

Til det punktet er en av de største hindringene for kreativitet distraksjon. Når distraksjoner inntrenger, kan hjernen ikke bytte fra oppgavepositiv til standardmodus, så vi ender opp med å bli blokkert eller kreativt sittende fast. Disse distraksjonene kan komme i forskjellige former, fra våre daglige oppgavelister til pågående stressfaktorer, som mellommenneskelig spenning eller økonomiske bekymringer.

Det er også viktig å huske på at denne forstyrrelsen ikke er begrenset til å skape høy kunst eller god litteratur. Disse distraksjonene kan forhindre oss i å engasjere oss i enda en liten grad av kreativitet, som en programmering løsning eller a markedsføring strategi. Hovedpoenget er at for å få tilgang til kreativiteten vår, må vi finne stillheten i oss selv for å skape et rom for tillatelse. Det er her mindfulness kan gi oss en mulighet til å finne den stillheten.

Med det i tankene er det ikke så enkelt å få tilgang til kreativiteten vår som å være i den ene eller den andre staten. Tilsvarende handler det ikke bare om høyre hjerne/ venstre hjerne dikotomi. Det er en prosess som involverer forskjellige områder av hjernen som jobber for å bringe oss gjennom nestede og rekursive kreativitetsstadier som inkluderer forberedelse, inkubasjon, belysning og bekreftelse. Den typen oppmerksomhet som bringer oss inn i standardmodus er broen mellom inkubasjon og belysning. Det kan være stillheten som lar oss finne vår sanne stemme.

© 2015 Michael J. Formica, Alle rettigheter forbeholdt

Kontakt Michael til rådgivning, coaching eller konsultasjon lokalt eller nasjonalt via telefon eller Internett

Motta e-postvarsler for opplyst leve

Abonner på Michaels nettsted for nyheter og oppdateringer

Twitter | Facebook | Linkedin | Google+