Å toke eller ikke for å toke?

Jeg er heldig som har en ekspert medforfatter på dette innlegget: Melanie Hill er en sjetteårs ph.d. kandidat i klinisk psykologi som har studert effekten av cannabis på forskjellige aspekter av hjernefunksjon i laboratoriet til Madeline Meier i Psykologiavdeling ved Arizona State University. Doktorgradsarbeidet hennes ble støttet av et National Science Foundation Graduate Research Fellowship, og hun fullfører nå sin pre-doktorgrad internship ved UC San Diego / VA San Diego.

Nyere lover har legalisert cannabis, og normene har endret seg i Amerika om akseptbarheten av cannabisbruk. Blant disse endringene opplever færre tenåringer cannabis å være risikofylt eller helseskadelig. I 2006 mente for eksempel 58 prosent av elever i 12. klasse at regelmessig bruk av cannabis hadde stor fare for skade. Ti år senere falt det tallet til under 33 prosent (Johnston et al. 2017).

Er disse oppfatningene i samsvar med eksisterende forskning på cannabisrelatert risiko? Kanskje ikke for ungdommer. Ungdomshjernen er fremdeles i utvikling og kan derfor være spesielt utsatt for effekten av medisiner og medisiner som endrer seg

kognisjon og oppførsel. Derfor er det viktig for forskning å gi unge mennesker en nøyaktig vurdering av risikoen forbundet med cannabisbruk. En bedre forståelse av disse risikoene kan hjelpe foreldre, tenåringer og unge voksne til å ta informerte valg angående bruk av cannabis.

Madeline Meier leder stoffet bruk, helse og atferd lab ved Arizona State University. Laboratoriet studerer effekten av cannabis, spesielt cannabis-produkter med høy styrke (cannabis-konsentrat) og nye metoder for konsumering av cannabis (vaping).

Meier har samarbeidet med team over hele verden for å undersøke de positive og negative helseeffektene av cannabis, med fokus på koblingen mellom cannabisbruk og tre viktige utfall: IQ (intelligens kvotient), helsen til små blodkar som kan hjelpe til med å støtte kognitiv funksjon og akademiske prestasjoner. (Lær mer om arbeidet hennes i dette videointervjuet.)

Disse funnene gir ledetråder om mulig påvirkning av cannabisbruk på kognisjon og hjernen. Som sådan kan de hjelpe med å informere beslutninger om bruk av cannabis - både for brukere så vel som beslutningstakere, leger og lærere.

For å forstå hvordan langsiktig cannabisbruk kan påvirke IQ, så Meier og hennes samarbeidspartnere på IQ-data fra over tusen New Zealandere i barndom og igjen i en alder av 38 år, før og etter at de begynte å bruke cannabis (Meier et al. 2012). Personer som begynte å bruke cannabis i oppvekst og fortsatte å bruke iherdig inn middelalder opplevde en gjennomsnittlig nedgang på 8 IQ-poeng i løpet av studien.

Personer som begynte å bruke cannabis i voksen alder, viste ingen nedgang i IQ. Dette gjaldt fortsatt etter at vi hadde redegjort for alternative forklaringer, som avhengighet av alkohol og andre medisiner, dropper ut av skolen og alvorlige psykiske helseproblemer.

Hvis langtidsbruk av cannabis som begynner i ungdomstiden potensielt er skadelig, er kortsiktig bruk i tenårene også knyttet til IQ-tilbakegang? For å møte dette spørsmålet målte Meier og kollegene kognitiv funksjon hos nesten 2000 ungdommer tvillinger. Selv om ungdommer som misbrukte cannabis hadde dårligere kognitiv funksjon enn de som ikke brukte cannabis, viste de ikke en nedgang i IQ fra før til etter at de begynte å bruke cannabis.

Dessuten presterte tvillingpar, der den ene tvillingen brukte cannabis og den andre ikke, på lignende måte på kognitive tester. Dette antyder at familiefaktorer som f.eks genetikk kan ha forårsaket dårligere kognitiv funksjon blant ungdom som misbrukte cannabis. Til sammen indikerer disse to studiene at kortvarig bruk av cannabis i ungdomstiden kanskje ikke senker IQ, men mer langvarig bruk som vedvarer til voksen alder.

Hvis cannabisbruk som vedvarer til voksen alder påvirker IQ, hvilken mekanisme kan være ansvarlig? En mulighet er at cannabisbruk endrer hjernens fysiologi. Noe forskning antyder for eksempel at cannabisbruk påvirker blodstrømmen til hjernen, kanskje gjennom endringer i de små blodkarene som fører blod til hjernen (arterioler) og tilbake til hjertet (venyler).

For å undersøke denne muligheten, brukte en fersk undersøkelse fra Meier-laboratoriet en ny teknologi, netthinnebehandling, for å visualisere minste blodkar i netthinnen (baksiden av øyet) til ikke-berusede cannabisbrukere og ikke-brukere (Hill et al., 2019).

Fordi strukturen og funksjonen til blodkarene er like i øyet og hjernen, gir retinalkarene et vindu inn i helsen til hjernens blodkar. Det viser seg at cannabisbrukere hadde bredere arterioler enn ikke-brukere. Hva betyr dette? Det antyder at disse blodkarene kan være dysfunksjonelle; dvs. har problemer med å utvide og innsnevre seg som respons på endringer i blodtrykket. Tidligere studier har koblet bredere netthinnearterioler til problemer med denne reguleringsevnen.

Dette kan være farlig fordi arterioler utvider seg for å øke blodstrømmen og snevre for å redusere blodstrømmen. Hvis denne evnen er nedsatt, kan for mye blodstrøm føre til at karene brister, og for lite blodstrøm kan forhindre tilførsel av oksygen og næringsstoffer til hjernen. Derfor er det mulig at forskjeller i arteriolar diameter kan bidra til forverring av kognitiv funksjon hos cannabisbrukere.

Denne studien testet imidlertid bare forskjeller mellom cannabisbrukere og ikke-brukere på et enkelt tidspunkt, så det kan være at cannabisbrukere starter med bredere arterioler enn ikke-brukere. Vi vet at bredere fartøyets diameter korrelerer med cannabisbruk, men vi er ennå ikke sikre på om cannabisbruk forårsaker bredere fartøydiametere. For å løse dette, kan fremtidige studier måle retinal fartøyets diameter før og etter deltakerne begynn å bruke cannabis for å bestemme om retinalfartøyer utvides og om slike endringer forutsier IQ avslå.

I tillegg til potensielle effekter på IQ-testprestasjoner og blodkar, kan tenåringer og foreldre lurer på: Er ungdommens cannabisbruk knyttet til virkelige konsekvenser som skoleprestasjoner? Meier og kolleger fulgte velstående elever fra 9. til 12. klasse (Meier, Hill, Small, & Luthar, 2015). Tenåringer som brukte cannabis gjennom hele videregående skole, viste en nedgang i gjennomsnittlig karakterpoeng gjennom de fire årene og hadde lavere SAT-score i 12. klasse enn ikke-brukte jevnaldrende.

Så ungdom som vedvarende bruker cannabis kan lide konsekvenser i den virkelige verden som påvirker fremtidig profesjonell suksess. Dessuten kom alle deltakerne i denne studien fra et velstående samfunn, så koblingen mellom cannabisbruk og dårlig akademisk ytelse var ikke fordi cannabisbrukere var mer vanskeligstilte.

Samlet gir disse funnene viktig informasjon for foreldre og tenåringer å vurdere når cannabislover og normer endres. De trekker også fram behovet for mer forskning som ser på konsekvensene av andre skiftende faktorer, for eksempel styrken til cannabis og tilgjengeligheten av diskrete bruksmåter. THC (delta-9-tetrahydrocannabinol) er hovedkomponenten i cannabis som er ansvarlig for "høye" brukere. Viktigere er at THC-innholdet i cannabis har økt dramatisk de siste to tiårene, og cannabiskonsentrater med opptil 80 prosent THC blir mer vanlig (Chandra et al., 2019).

Forskning fra Dr. Meiers laboratorium har vist at nye metoder for bruk av cannabis som vaping tillater brukere å være mer diskret, slik at de kan brukes flere steder (Jones et al., 2016; Jones et al., 2018). Derfor er det et økende behov for å forstå virkningen av cannabisbruk som er hyppig, langsiktig, og involverer former for cannabis med sterk styrke. Tilgang til slik informasjon kan forbedre helsen og trivselen til en generasjon som kommer i en alder av lovlig cannabis.